Allerede i fjor hadde kjæresten og jeg planer om å gå fra hans hjem i Klæbu til mitt i Trondheim., men sen snøsmelting og hælbetennelsen min, som bare ble verre og verre utover sommeren, satte en stopper for det. Nå var det på tide å gjøre noe med drømmen, så 1. og 2. pinsedag ble tilbragt vi til fots gjennom skog, myr og hogstfelt, samt på noe asfalt, grusvei og skogsbilveier. Varierende underlag altså!
Siden jeg ikke ønsker å ta unødige sjanser med tanke på at hælbetennelsen nylig synes å være leget, samt at gradestokken viste temperaturer langt opp på 20-tallet, ble turen modifisert i forhold til opprinnelig plan. Det vil si at vi ikke gikk fra hjem til hjem, bare nesten. Startsted ble dermed Gjenvollhytta i Klæbu og vi avsluttet turen på Bekken parkeringsplass i Trondheim hvor vi satte igjen en bil før vi kjørte til Gjenvollhytta. GPS’n viste nesten 25 km. da vi avsluttet turen, så det er mulig å gå den på en dag, men for oss var ikke poenget å gå på kortest mulig tid, men å være på tur.

Grusvei til å begynne med fra Gjenvollhytta. Rart å tenke på at vi gikk på ski her for ikke mange ukene siden.

Videre på myr etter Gulltjønna og deretter ned dette hogstfeltet for å komme ned i Svartdalen. Det så verre ut enn det det var når vi sto på toppen av dalsøkket.

Etter å ha kommet oss trygt ned i Svartdalen og krysset denne tok vi en pause i lyngen før vi fortsatte mot Lidarende i nærheten av Jonsvatnet.

En liten kilometer på asfalt opp fra Lidarende før vi tar av på skogsvei i retning Langtjønna på Storåsen.

Middag! Real Turmat sin kebabgryte smaker slett ikke så verst. Kaffekjelen fylt med kaldt vann fungerer som avkjøling for forbrente fingre fordi kløna meg ikke klarte å få alt vannet oppi Real-posen og i stedet donerte rikelig til egne fingre.

Regnbuen varslet regn. Et særdeles lokalt et som kom noe overraskende på oss – FØR vi hadde fått opp teltet.

Vi er på vei igjen – mot veien som går på vestiden av Jonsvatnet. Lite festlig terreng her. Bratt ned og tett skog.

Vi kom oss ned på veien og krysset denne før vi fortsatte over myr og oppover mot Rossmo. Her har vi klatret en del høydemetre og har kommet til nok et hogstfelt.

I skiløypa. Endelig lettgått igjen! Vi tar sikte på Nyjordveien som vi må krysse for å komme oss over i Estenstadmarka.

På vei oppover mot Liaåsen på skogsbilvei inntil den tok slutt og vi gikk bratt oppover i tett skog.
Godt fornøyd og ganske svette etter to varme dager på tur var vi skjønt enige om at dag 2 hadde vært tyngst. Utrolig tung myr og mye oppover gjorde sitt til det, men det er jo godt å slite litt også? Jeg liker iallefall det – når kroppen funker, og det gjorde den på denne turen. Lårmuskulaturen som i årevis har kranglet oppførte seg nesten som en helt normal muskulatur, og hælbetennelsen var det fint lite å kjenne til. Jeg håper inderlig at det fortsetter slik!!




















































Norges beste friluftsforum