Pinsetur med sekk på ryggen

Jeg tilbringer pinsa alene på hytta, og koser meg glugg ihjæl. Fikk en litt dårlig start på helgen da jeg kom oppover sent fredag kveld og fant at bare halve hytta hadde strøm. Fant ingen feil i sikringsskapet, så lørdag kom det en montør, og etterhvert enda en montør, fra Gauldal Nett for å feilsøke strømforsyningen til hytta. Heldigvis fant de feilen, så utpå ettermiddagen i går var det igjen strøm i hele hytta. Hurra :-)

Snøfritt enn så lenge.

Snøfritt enn så lenge.

I dag våknet jeg til nydelig blå himmel og sol. Vi har ikke akkurat vært bortskjemte med sol i Trøndelag i vinter og vår, så slike dager som dette må utnyttes – selv om det blåser en litt lei vind.

Med sekk på ryggen (for første gang siden kneet røyk!) gikk jeg rett opp lia i retning Novola for aller første gang siden vi kjøpte hytta. Fulgte stien fra hyttefeltet, men den mistet jeg når det etterhvert begynte å bli ganske mye snø i terrenget. Våt gjennomslagssnø er ikke min favoritt, men i dag var alt greit. Det viktige var at jeg var på tur igjen  med sekk på ryggen, og at skiføret er bortevekk og at det tross alt våres i fjellet.

Mer snø etterhvert som jeg kom opp i høyden.

Mer snø etterhvert som jeg kom opp i høyden.

Kneet taklet strabasene usedvanlig bra så både styrke og stabilitet begynner å bli mer enn godkjent. Til tross for et fungerende kne, droppet jeg å gå på toppen av Novola. Det var fristende, men fornuften vant. Litt mindre snø og litt mer styrketrening, så er jeg der. Plutselig! I dag nøyde jeg meg med å sitte i solveggen ved bua som står ved foten av fjellet. Ned mot hytta valgte jeg en litt annen rute enn jeg kom opp for variasjonens skyld. Nå gleder jeg meg bare til all snøen forsvinner. Da skal nærområdet til hytta utforskes grundig!

Novola i bakgrunnen.

Novola i bakgrunnen.

Storbyferie i Berlin

Kjæresten og jeg har nylig tilbragt en langhelg i Berlin. Byen ble valgt av tre grunner:

  • Det er enkelt å komme seg dit direkte fra Værnes
  • Jeg har aldri vært der
  • Har hørt mye pent om byen fra venner og kollegaer
Brandenburger Tor i Berlin.

Brandenburger Tor i Berlin.

Jeg må imidlertid si at Berlin ikke overbeviste meg. Vet ikke helt hvorfor, men jeg ble liksom ikke helt venn med byen, og det er ikke fordi jeg ikke trives i storbyer. Elsker London og Paris f,eks, men Berlin… nei. Den byen kom ikke innunder huden på meg. Ekstremt mye folk, stappfulle restauranter  mer eller mindre fra 12.00 og utover + at jeg også synes det var få restauranter der i forhold til andre storbyer jeg har besøkt. Været var for det meste fint. Mye sol, men kaldt. Kan dog ikke klage på været.

Rester av muren i Berlin.

Rester av muren i Berlin.

Som turist i Berlin for første gang er det visse «obligatoriske» ting som må sees, og vi bodde slik til at det var gangavstand til det meste. Vi så blant annet Brandenburger Tor, Checkpoint Charlie, Gendarmenmarkt (veldig koselig!) og restene av muren. Kjæresten og jeg kan krysse av på alt dette + en båttur på Spree (elven som renner gjennom Berlin).

Checkpoint Charlie.

Checkpoint Charlie.

Vi tenkte også å komme opp i tv-tårnet for å se Berlin fra oven, men 4 timers ventetid på å komme opp etter at man hadde kjøpt billett fristet ikke, så det droppet vi. Riksdagsbygningen ble heller ikke besøkt, så glasskuppelen der får vi gå opp i dersom vi noen gang kommer tilbake til Berlin. Berlin har utrolig mange flotte bygninger, både gamle og nye, det skal byen ha. For en arkitekturinteressert må byen være et eldorado.

Fra Gendarmenmarkt.

Fra Gendarmenmarkt.

Et besøk på KaDeWe hører med til et Berlinbesøk har jeg latt meg fortelle, så vi dro også dit. Jeg angret nesten før jeg hadde gått inn dørene der. Himmel og hav så mye folk!! Jeg ble helt svimmel i hue og ville bare ut, men når vi først var der, måtte vi se den verdensberømte gourmetavdelingen i 6. etasje. Jeg er litt usikker på hvorfor den er så berømt, for jeg synes jeg så kun sjokoladedisker (lekre sådanne riktignok, men dog…) og folk. MYE folk. Overalt. Bedre var det ikke i 7. etasje hvor det er mulig å spise. Hvis man klarer å finne et sted å sitte da. Vi klarte ikke det, dermed bar det rett ut av kjøpehuset. Hit skal jeg ikke flere ganger.

Elven Spree. Riksdagen bak til venstre (med glasskuppel).

Elven Spree. Riksdagen bak til venstre (med glasskuppel).

Potsdam derimot! DET var en trivelig by. 30-40 minutters reisetid fra Berlin (avhengig av hvilket tog du velger), ligger denne lille sjarmerende byen som også huser slottet Sans Soucis med sin enorme park og flere slottsbygninger. Sans Soucis står forøvrig på Unescos Verdensarvliste.

Storslagent er vel det rette ordet for Sans Soucis.

Storslagent er vel det rette ordet for Sans Soucis.

Kjæresten og jeg brukte apostlenes hester og gikk til Sans Soucis fra togstasjonen, men vi skjønte fort at vi burde ha leid oss sykler på jernbanen. Parkområdet til slottet et enormt, og det nytter ikke å se hele til fots. Hit kommer jeg derfor gjerne tilbake for å se mer.

Slottsparken i Sans Soucis.

Slottsparken i Sans Soucis.

Selve byen Postdam er også trivelig. En lang gågate huser både restauranter og butikker, og den dagen vi var der, var det også et marked like ved det hollandske kvarter. Stemningen i denne byen var en helt annen enn i Berlin, og det manglet ikke på storslagne bygninger her heller. Anbefaler virkelig et besøk her hvis man er i Berlin på storbyferie.

Mandarinand. Denne svømte sammen med flere andre i en kanal i slottshagen i Sans Soucis. Nydelige ender!

Mandarinand. Denne svømte sammen med flere andre i en kanal i slottshagen i Sans Soucis. Nydelige ender!

Selv om Berlin ikke helt overbeviste, hadde kjæresten og jeg en trivelig tur. Vi fikk oppleve noe nytt sammen og et avbrekk fra den daglige tralten kan aldri bli feil.

Kaffe og is i gågata i Potsdam. Brandenburger Tor i bakgrunnen. (ja, de har en i Potsdam også).

Kaffe og is på gang i gågata i Potsdam. Brandenburger Tor i bakgrunnen. (Ja, de har en i Potsdam også).

Tålmodighet er en dyd

Ja, de sier så. Jeg er usikker på om det er sant, men det som er helt sikkert er at jeg er ekstremt dårlig på å være tålmodig. I høst og i vinter har jeg likevel vært tvunget til det pga smerter. Høyst ufrivillig tålmodig selvsagt, men med et kne som ble ødelagt medio september og operert i slutten av februar har det ikke vært mulig å utøve noe turliv i særlig grad. I stedet har jeg vandret inn og ut av 3T og tålmodig trent styrke etter program fra fysioterapeuten og spinnet i ny og ne. Det er ikke få timer jeg har tilbragt på 3T i høst og vinter. Når sant skal sies synes jeg styrketrening er dritkjedelig, men det er utrolig hva jeg gidder når motivasjonen er nye fjellturer og forhåpentligvis også nye fjelltopper.

Det går mot vår i fjellet også.

Det går mot vår i fjellet også.

De snart 11 ukene som har gått siden operasjonen har vært preget av mye smerte og hevelse i kneet, og lenge tvilte jeg på at jeg noen sinne kom til å bli bra. Men så.. endelig! Etter 10 laaaaange uker merket jeg at jeg plutselig gikk normalt igjen, og at det ikke gjorde vondt å gå. En annen dag så jeg at hevelsen jeg har hatt på utsiden av kneet siden september nesten var borte, og i helgen har jeg endelig vært på fottur i fjellet igjen. Hvilken lykke! Og det beste av alt: Det var omtrent ingen smerter eller hevelse etter turen heller, til tross for at turen gikk i løssnø hvor jeg plumpet gjennom snøen en del ganger. Kneet taklet det kjempefint, så all styrke- og stabiliseringstrening har omsider begynt å gi resultater. I dag er kneet litt hovent igjen, men fortsatt er det fint lite smerter, så jeg er superfornøyd med at jeg har vært på fjelltur igjen. Riktignok bare 6 km. og uten tung sekk, men et STORT fremskritt er det likevel.

Lørdagens turmål. Her fyrte vi bål, stekte pølser og slappet av i solveggen.  Herlig!

Lørdagens turmål. Her fyrte vi bål, stekte pølser og slappet av i solveggen. Herlig!

Nå håper jeg bare at kneet fortsetter å «oppføre seg» så jeg kan få mange fine turer i fjellet fremover. Jeg har tross alt ikke kjøpt hytte for å sitte inne og se på utsikten heller :-) Neste gang jeg er på hytta (om 2 uker mest sannsynlig), håper jeg at snøen er så godt som borte så jeg kan gå fritt i terrenget. Det hadde iallefall smeltet utrolig mye siden sist vi var der for 14 dager siden, så dersom det fortsetter i samme tempo er det håp.

Rester av vinterens skiløype lever farlig i vårsola.

Rester av vinterens skiløype lever farlig i vårsola.

Lysglimt

En ekstremt stillesittende påske er over. Heldigvis. Jeg kan ikke huske sist jeg har sittet så mye på ræva som denne påsken, samtidig som bilder av glade folk på tur har oversvømmet Facebook, Instagram og Snapchat. Det har mildest talt vært tungt å se. Ikke det at jeg ikke unner folk å være på tur, selvfølgelig gjør jeg det, men mitt eget savn blir så tydelig og så merkbart når turbildene renner inn fra venner og kjente.

Utsikt fra hytta. Den hadde jeg altfor god anledning til å studere i påska.

Utsikt fra hytta slik den så ut påskeaften. Utsikten hadde jeg altfor god anledning til å studere denne påsken.

Fra å være på tur flere ganger i uka, og som et minimum hver helg, har det nå gått et halvår hvor jeg kan telle antall turer på en hånd. Jeg prøver så godt jeg kan å undertrykke savnet av turlivet, men jo lenger tid det går og jo flere påminnelser jeg får fra andre, jo vanskeligere blir det, og tårene har vært mange de siste dagene.

Ladestien 2. påskedag. Vi var ikke alene.

Ladestien 2. påskedag. Vi var ikke alene.

Derfor er det superdeilig at jeg i dag klarte å gå nesten 3 km. på Ladestien uten at smertene ble for intense eller at menisken «smalt». Forsøk på gåturer tidligere i påska har endt med store smerter, smell og tårer, men i dag var det håndterbare smerter, og musklene rundt kneet ble ikke helt gele selv om kneet sviktet litt innimellom. Kanskje jeg endelig kan begynne å se fremover mot vår og sommer og turliv igjen?

Dagen ble avsluttet med 1 time på 3T (mitt andre hjem for tiden). Styrketrening for overkropp og  noen få øvelser for rehabilitering av kne. Kjørte ikke alle øvelsene på beina siden smertene begynte å bli litt i overkant. Får være fornøyd med dagens gåtur på Ladestien 0g det jeg klarte på 3T etterpå. Mer enn jeg har klart på himla lang tid.

Feel the pain. Jo takk, det er ingen fare med det.

Feel the pain. Jo takk, det er ingen fare med det.

Påskeutsikten

Ja, slik ser det ut her jeg befinner meg.  Lettskyet, pent vær i dag, men jeg er «lenket» til hytta på grunn av kneet. Ikke lett på slike dager.

Utsikt fra hytta.

Utsikt fra hytta.

Rehabilitering av kne

Det er nå 5 uker og 1 dag siden jeg ble operert i det venstre kneet. Å jada… her telles hver en dag i håp om at morgendagen blir bedre enn i dag!

Kneet har vært kranglete og vondt siden i sommer, og på Bandaklumpen i september tok det fullstendig kvelden. Opptrening med øvelser som jeg fikk av fysioterapeut Jørgen ved Nemus ga ikke  ønsket resultat. Snarere ble kneet bare verre utover høsten. Dermed ble det først MR ( i desember), deretter operasjon. Håpet var at at legen skulle kunne lege bruskdefekten som MR’n i desember påviste, «rydde» litt i en delvis ødelagt menisk og ellers fikse annet grums han måtte finne i løpet av operasjonen, og at kneet deretter skulle være klart til bruk i løpet av kort tid. Slik gikk det ikke. Riktignok klippet legen bort den ødelagte delen av den laterale menisken, og friserte litt rufsete brusk her og der, men bruskdefekten leget han ikke. Årsaken var rett og slett  at bruskskadene i kneet er flere enn MR’n viste, og at de allerede er så omfattende at legen mente det ikke hadde noen hensikt å fikse dem.

3T. Mitt andre hjem for tiden.

3T. Mitt andre hjem for tiden.

Legens spådom er at kneet vil bli verre over tid og at jeg til slutt vil trenge en kneprotese, og at jeg heretter ville slite med å komme meg ned fra fjelltopper. Han mente at jeg ikke er gammel, men at kneet mitt er det. Artrose kalles diagnosen. Tidligere het det slitasjegikt. IKKE hva jeg ønsket å høre da jeg våknet av narkosen med et kne som kjentes ut som om det skulle sprenges. «Dommen» legen kom med, var omtrent som å få bekreftet drømmene (les: marerittene) jeg hadde hatt uken før operasjonen. Legen mente dog at jeg skulle være kvitt låsningene foran på kneet som forekom hyppig i ukene før operasjonen. Selv om jeg hittil ikke har gått så mye, virker det om legen hadde rett i det. Det han dog ikke så noe om, var at jeg i stedet ville få låsninger på innsiden av kneet. De kommer ikke så hyppig, men til gjengjeld er det så jeg ser stjerner og måner når det først «smeller» i kneet.

Turlivet er fortsatt bare en drøm. Det gjør for vondt å gå enda.  Selv øvelsene jeg fikk av fysio’n og lett spinning medfører smerter i etterkant av treningene. Jeg var ikke forberedt på at det skulle ta så lang tid å komme seg etter en relativ enkel operasjon, og psyken lider under mangel på turliv og kroniske smerter. Jeg hadde virkelig trodd jeg skulle kunne gå meg en tur på omkring en time i lett terreng denne påsken. Det ser ikke slik ut :-(

Minner. Og drømmer.

Minner. Og drømmer.

Oppdagelsestur rundt hytta og kneoperasjon

Endelig har jeg fått se litt av hvordan terrenget rundt hytta er. Vi har hittil holdt oss til småturer i hyttefeltet fordi jeg ikke kan gå på ski med mitt vonde kne, men sist helg var skiføret så elendig at vi kunne gå i løypene uten dårlig samvittighet. Løyper var ikke kjørt på en stund og snøen var knallhard, så vi satte knapt spor der vi gikk.

Til tross for dårlig føre var det noen som valgte ski.

Til tross for dårlig føre var det noen som valgte ski.

Det er bare én ting å si: Herlig! I lettskyet, pent vær med lange solgløtt og vindstille tuslet vi i terrenget og nøt utsikten, terrenget, sola og varmen. Blikket falt naturlig på Novola (960 moh). Jeg håper å kunne nyte utsikten derfra i sommer. Usikkerhetsmomentet er kneet som nå er nyoperert. Legen ga meg ikke gode odds når det gjelder toppturer idet han mente at jeg ville komme til å slite med å komme meg ned fra toppene. Ei heller ga han meg mye fremtidshåp. Kneet vil aldri bli bedre, kun verre. Det jeg håper på  nå er at opprenskningen han gjorde i menisk og brusk vil føre til bedring en stund iallefall. Vi får se… Neste uke begynner jeg på ny opptreningen av kneet med hjelp av fysioterapeut. På sikt er det sannsynlig at en kneprotese blir løsningen.

Herlig fjellterreng.

Herlig fjellterreng.