Skisesongen over?

Jeg er i skrivende stund på hytta og hadde opprinnelig tenkt å bli til i morgen. Imidlertid er været så guffent at jeg tror vender nesa mot byen i ettermiddag.

Tidlig i uka varslet Yr om mye sol, men også mye vind. Vindvarselet har de truffet på, men sola har stort sett glimret med sitt fravær. I går var det sludd- og snøbyger det meste av dagen, i dag regner det. Og vinden, ja… den er meget merkbar.

FullSizeRender3

Inngangporten til Mølnmannsdalen.

For å slå ihjel litt tid kjørte jeg inn til Røros i går. Var ikke lange stunden i byen før jeg satt meg i bilen og kjørte litt sightseeing med tanke på fine utgangspunkter for tur når det igjen blir tid for fottur.

FullSizeRender4

Ved Gjettjønna. Røros Kirke i bakgrunnen hvor Berlinerfilharmonikerne faktisk skal spille konsert denne helgen. Visstnok en gedigen begivenhet som kringkastes til mange land siden dette orkesteret regnes som kanskje det beste i verden.

På vei tilbake til hytta sprakk skylaget opp og sola viste seg innimellom. Jeg var derfor kjapp med å komme meg ut på ski. Det er bare én ting jeg hater mer enn dårlig vær, og det er inaktivitet. Dessverre tror jeg at jeg må innse at skisesongen på hytta er over. Fortsatt godt med snø, men den er så råtten at man går gjennom for et godt ord. Ikke direkte ufarlig altså når man som meg har et dårlig (operert) kne. Kneet fikk seg en skikkelig vridning på ett av gjennomslagene mine i går, men heldigvis gikk det bra. Det er dog ikke noe jeg har lyst til å utsette kneet for noe mange ganger, så det spørs om dette var siste skituren fra hytta.

FullSizeRender1

Blå himmel over hyttefeltet.

Tror nok at kjæresten og jeg kommer til å prøve å finne bedre skiføre litt lenger opp på fjellet neste langhelg, men da må vi kjøre et stykke. Helt greit, spør du meg. Fottursesongen er enda et stykke  unna her oppe på fjellet, så jeg er villig til å ofre litt bensin for fortsatt å kunne gå på ski. Mellomsesonger er en utfordring, men å sitte på ræva er ikke noe alternativ. Da blir jeg heller i byen hvor våren har kommet lenger, og hvor jeg har treningssenteret tilgjengelig, inntil man kan iføre seg fjellsko og gå på føttene her oppe i fjellet.

FullSizeRender2

Sol gjennom skyer. Novola i bakgrunnen.

Det er et visst vemod knyttet til at skisesongen er på hell. Jeg har hatt så utrolig mange fine skiturer i vinter og det er lettere å komme seg innover fjellet på ski enn til fots ovenfor hytta. Likevel gleder jeg meg til vår og sommer og fotturer. Nye stier skal oppdages og nye topper skal bestiges (hvis kneet vil, og det VIL det har jeg bestemt).

Vinterens tilbakekomst

April har vært kald i det siste, og selv i lavlandet har det kommet snø nå sent i april. Det var derfor ingen stor overraskelse at det også hadde snødd på hytta, men mengden…. DEN overrasket. Riktignok slapp vi å måke gårdsplassen, den snøen hadde heldigvis smeltet bort, men på skiturene vi hadde sist helg var vårfølelsen jeg hadde hatt helgen før som blåst bort.

Lørdag var for det meste en skyet dag, men oppholds og nesten vindstille er turvær når man er hytta. Vi la turen opp på Novola (selveste «hyttefjellet»), og rant ned mot nord. Skjønt rant og rant. Med unntak av skare på toppen var det mye løssnø som bremset farten nedover. Heldigvis. Jeg har ingenting imot nedoverbakker så lenge jeg føler jeg har en viss kontroll; altså styresnø + moderat med fart. Nedfarten mot Loken gikk dermed relativt greit selv om jeg rant litt på kryss og tvers og ikke satte avgårde rett ned.

IMG_0992

Nesten på toppen av Novola.

Idet vi skulle ta en kafferast ved Bersvendsbua tittet sola høyst velkomment frem. Uten sol var det en ganske hustrig dag, men med den gule kula hengende synlig på himmelen ble det riktig trivelig i solveggen på bua. Sola fortsatte å skinne mens vi rant hjem til hytta og en stund til, men så var det bare å innse at hytteveggen ikke var et blivende sted uten sol til å varme oss.

IMG_0996

Sola dukket opp akkurat i tide til kaffepausen.

Søndagen begynte også skyet, men som på lørdag var det nesten vindstille. Jeg hadde lyst til prøve å gå til Rognsåsjøen  som er et stort vann som ligger nærmere Hessdalen enn Ålen. Vi fulgte skiløypa (som ikke lenger prepareres og derfor er sporløs) et stykke langs Holvollveien før vi tok av i retning sør for Storvollhøgda. Sola tittet frem nå og da og ga oss en forsmak på hvor deilig det skulle bli denne dagen. Som på lørdag var det masse rype- og harespor å se i nysnøen, og som regel skremmer vi opp en rype eller to på tur. Så også denne helgen. Sporene vi har sett i vinter tyder på at det er et yrende dyreliv rundt hytta. Synd de er så sky disse dyrene.

IMG_1001

Enda grå himmel for det meste, men Novola lyser opp og vi aner håp om sol.

Idet vi nærmet oss foten av Storvollhøgda kom sola frem «på alvor» og litt senere når vi nådde platået som markerte det høyeste punktet før det begynte å gå ned mot Rognsåsjøen fikk jeg en følelse av å være på vidda. Bare noen få skispor var å se i det kritthvite landskapet, og snøen hadde her og der laget helt fantastiske formasjoner som fasinerer meg like mye hver gang jeg ser slike. Ikke ett menneske var å se. Vi hadde hele denne hvite herligheten helt for oss selv. Vi bestemte oss for ikke å renne helt ned til Rognsåsjøen da vi hadde den i sikte. I stedet fant vi oss en plass i en dal og fyrte opp et lite pølsebål. Kaffen hadde vi med på termos, men det hadde ikke vært noe problem å koke bålkaffe om vi bare hadde husket å ta med bålkjelen fra byen. Får prøve å huske den til helgen! I sola ble det deilig varmt og vi hadde fin utsikt mot sør hvor det nå og da var en og annen skiløper å kikke på. Lurer på hvor de kom fra eller hvor de skulle til? Ratvollhøgda kanskje?

IMG_1009

Dette er fjellvår på sitt aller beste spør du meg.

Etter pausen fortsatte vi rundt Storvollhøgda og tok etterhvert sikte på platået mellom Novola og Storvollhøgda. Utrolig mange små «tjuvdaler» i området rundt Storvollhøgda, og jeg har null problemer med å forstå at folk kan gå seg bort her hvis tåka kommer sigende og alle landmerker forsvinner. Det er nok av smådaler å bomme på for å si det sånn.

IMG_1003

Fantastiske snøformasjoner skapt av snø, vind, kulde og varme.

Ned fra platået går det bare nedover og nedover. Selv om det var mere styresnø nå enn sist jeg rant ned her, liker jeg meg ikke ned her. Jeg kunne selvfølgelig ha kjørt enda mer på skrå og benyttet «lengden» for å få mindre fart, men da hadde vel kjæresten gått lei av å vente på meg. Jeg kom meg ned denne gangen også – uten verken brukne ben eller armer og også uten fall (selv om det var på hengende håret en gang).

Tilbake på hytta fyrte vi opp grillen og laget årets første middag ute før vi måtte returnere til byen. Akkurat det var lite fristende så fint som det var på hytta denne søndags ettermiddagen. Håper vi får mange flere slike dager fremover, gjerne med mer varme i lufta også!

IMG_1006

Det er noe helt eget ved å ferdes i et landskap hvor de eneste sporene er ens egne skispor.

 

Vår i fjellet

Enda en drømmehelg på fjellet har jeg blitt velsignet med. Finnes det noe herligere enn vår på fjellet? Det forutsetter vel at man liker å gå på ski for å svare «nei» på et slikt spørsmål, men gitt at man liker å gå på ski er vårfjellet fantastisk i godvær. Det er fortsatt skiføre, spesielt i høyden, men lyngrabbene kommer til syne i lavereliggende områder og vitner om at en sommer er like rundt hjørnet. Legg til en stadig varmere vårsol, vindstille og nesten ikke folk å se, så er har du oppskriften på en perfekt helg på fjellet.

IMG_0951

Vårskiturer handler mye om å finne snø mellom bare flekker.

Egentlig skulle jeg dratt på hytta allerede fredag etter jobb, men når jobben krevde en skikkelig innspurt på årsoppgjøret og arbeidsdagen ikke var over før 21.30, ble det lørdag før jeg kom meg avgårde. Ingen krise siden aprildagene er lyse og lange og jeg i tillegg hadde innvilget meg mandagsfri.

Det tok ikke lange tiden fra jeg ankom hytta til jeg hadde på meg skiene. Det var en del skyer på himmelen, så jeg var usikkert på hvor lenge sola ville skinne over meg. Dermed gjorde jeg den generaltabben å ikke ta meg sekk med nødvendig utstyr for å kunne raste ute. Kun litt drikke og fotoapparat i en rumpetaske ble med på tur.

IMG_0953

Finnes det noe herligere?

Det skulle vise seg at sola forble der oppe på himmelen uten at forstyrrende skyer ødela idyllen. Skituren ble likevel ikke veldig lang på grunn av kladdeføre. Det hadde kommet nysnø de siste dagene og den festet seg altfor godt under mine smørefrie ski. Dermed snakker vi virkelig om å GÅ på ski, for det ble mye gange fremfor gliding. Uansett var det deilig å være ute i det nydelige været. Det er noe eget med å se naturen skifte mellom årstider og etter en lang vinter er våren alltid velkommen, selv så lunefull den kan være.

Tilbake på hytta fant jeg solkroken og der ble jeg sittende leeeeenge og lytte til lydbok, drikke vin og også lese i vanlig papirbok. Lydboken er forøvrig den første boken i Johan Falkbergets trilogi om livet rundt Christianus Sextus-gruven. Så godt som obligatorisk lesning når man har hytte i området, og den er absolutt verdt å lese (eller lytte til slik jeg gjør).

IMG_0966

I starten av skaret ned mot Bendtjønna.

Søndagen ble omtrent som lørdagen. Mye sol, noe skyer, men det virket som om det var litt varmere i lufta. For første gang i år kastet jeg både lue, vanter og skjerf på vei oppover fjellet. Nysnøen fra tidligere i uka hadde smeltet fint ned i gammelsnøen så jeg slapp kladder under skiene, hvertfall til jeg kom så høyt opp at nysnøen dessverre ikke hadde smeltet. Dermed ble det kladdeføre idet jeg nådde bandet mellom Novola og Storvollhøgda, og den gode følelsen av å gli bortover og slakt nedover i et viddelignende landskap uteble. Hrmmfff…. Nuvel, været var da fortsatt fint og bare jeg kom meg litt nedover igjen ville nok føret bli bra igjen.

IMG_0959

På vei oppover. Storvollhøgda ligger foran meg.

Jeg tok sikte på Skoran, en liten fjelltopp i retning Hessdalen. Fjellet deles av et dypt canyonlignende skar, og jeg brydde meg ikke om å gå på selve toppen siden den lå på andre siden av skaret.  Den delen av fjellet jeg sto på var imidlertid helt snøfritt, så med mindre jeg ville bære skiene langt, måtte jeg finne en annen rute i retning Benddalen. Jeg kikket ned i skaret og så at det var både snø og ferske skispor der. Litt tidligere hadde jeg sett en mann komme ned fra Storvollhøgda i retning Skoran før han forsvant ut av syne. Antagelig hadde han kjørt ned skaret. Kan han, kan jeg, tenkte jeg, og kom meg ned i skaret og fikk satt skiene på beina igjen.

IMG_0968

Hytta ved Bendtjønna i sikte.

Skaret ble stadig dypere og smalere på min vei nedover, men spesielt bratt ble det aldri. Heldigvis. Etter en stund åpnet det seg og jeg kunne se mot Bendtjønna og hytta som lå der. Dessverre satt det allerede et par i hytteveggen, så min plan om lang lunch ved hytta måtte endres. Jeg gikk videre opp mot bua ved Storhøgdgruva. Magen hadde begynt å rumle og beina sa fra om at det var på tide med en pause, men det er nå godt å ha en hyttevegg å lene seg mot, så jeg fortsatte. Det var dessuten ganske skyet på det tidspunktet, men jeg øynet muligheten for litt sol senere.

IMG_0976

Beste lunchplassen. MED utsikt, UTEN vind (for en gangs skyld).

Bua ved Storhøgdgruva var heldigvis ledig, så jeg slo meg ned i vestveggen akkurat idet sola begynte å vise seg frem mellom skyene. For en gangs skyld var vindretningen fra øst slik at jeg både hadde le for vinden OG sol. Det lå an til en deilig, lang lunch med kaffe på termos, rundstykke med spekeskinke på og Kvikklunch. Boka jeg leser (Løgnenes konge av John Hart) var også med i sekken. Det ble en solrik, stille lunch med nydelig utsikt til hvite fjell og blå himmel. Jeg leste litt i boka mi, men mest av alt satt jeg bare og kikket ut på fjellheimen som jeg følte jeg hadde helt for meg selv. Ikke et menneske å se eller høre. Det er ikke mye som slår denne opplevelsen!

FullSizeRender

Vinteren slår tilbake – en kort stund.

Natt til mandag gjorde vinteren et lite comeback og jeg våknet til nysnø på bakken og en grå himmel. Ikke uventet ut fra værmeldingene, så jeg traktet kaffe og tok livet med ro i sofan. Utpå formiddagen klarnet det opp og jeg kom meg kjapt ut på ski. Mere vind i dag enn tidligere i helgen, men fint turvær likevel. Jeg gikk slakt oppover gjennom skogen. Slakere enn vanlig, så da jeg kom over skoggrensen var jeg ikke langt fra Storhøgda. Jeg tok sikte på fjellet og vurderte å gå rundt det, men fristelsen til å gå på toppen ble for stor.

IMG_0983

På toppen av Storhøgda står en liten varde, men det et ingen toppbok her.

Nydelig utsikt som vanlig, men kaldt uten ekstra klær i vinden som var, så jeg kjørte nedover i retning Storhøgdgruva. Siden jeg verken hadde meg mat, eller ekstra klær brydde jeg meg ikke om å kjøre bortom bua der, så jeg fulgte snøen nedover. Skitur om våren handler jo mye om nettopp dette: å finne snøen og å unngå barflekkene. Naturen er i endring, og jeg liker det, selv om jeg gjerne skulle beholdt dette vårskiføret en god stund lenger. Det virker nemlig som om kroppen min liker skigåing bedre enn vandring, men snart skal fjellskoene på, så få vi se. Å sitte på ræva er totalt uaktuelt – uansett.

IMG_0985

Bua ved Storhøgdgruva passeres på avstand.

 

 

 

 

Drømmehelg litt utenfor komfortsonen

En uke siden allerede, men endelig kom «påskeværet» til Midt-Norge. Helt klart på overtid i forhold til påsken, men du og du så deilig det er når sola endelig henger der oppe på himmelen og sender varme aprilstråler ned på et enda snødekket fjellandskap.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Drømmedag på fjellet. Novola i bakgrunnen.

Helgen ble tilbragt på hytta og dagene ble tilbragt ute, både på ski og i hytteveggen. Spesielt varmt i lufta var det ikke, men sola varmer godt nå, så uten mye vind er det deilig å være utendørs. I området ovenfor hytta er det flere «småtopper» (+/- 1000 moh). Noen av de har jeg vært på til fots. På ski har jeg imidlertid aldri noen gang gått på topper. Jeg er jo skitredd nedoverbakker når det går for fort, så ski og topptur har i grunnen ikke vært noe tema for meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storvollhøgda på ski.

Det er strengt tatt ikke mange årene siden ski ikke var noe tema i det hele tatt, når sant skal sies, men nå som skiene igjen er en del av livet mitt, merker jeg at disse toppene lokker og drar også på vinteren. Hva er det med dem liksom?? Denne helgen vant iallefall toppene over redselen for nedfarten. Lørdag passerte vi rett ved Storhøgda og fristelsen ble for stor, så på toppen gikk vi. De siste 200-300 metrene til fots. Søndag gikk vi først på Storvollhøgda før vi rant litt ned og så opp til Novola (selveste hyttefjellet for oss). Stort sett gikk det ganske greit nedover, men det var et parti ned fjellet mellom Storvollhøgda og Novola på søndag hvor jeg var redd. Ikke at det er så bratt, men når det er solid skare får man fart uansett, og fart på ski er en uting. Hvertfall på helt ordinære markaski uten stålkanter. Nå som jeg først har vært på tre topper frister det med flere. Blir neppe denne vinteren, men jeg håper på mange snørike vintre fremover og en samarbeidsvillig kropp. Da vettu…  Kanskje, eller kanskje ikke eller sannsynligvis eller… Tiden vil vise.

This slideshow requires JavaScript.

 

Rossmorunden

I noen år var det en tradisjon for meg å gå «Rossmorunden» i Estenstadmarka rundt påsketider. Så ble det stopp, i hele 3 år faktisk, før jeg gikk runden igjen sist søndag. Det angret jeg ikke på!

Runden er en tur som egner seg best før snøen er helt borte, altså på restene av vinterens skiløyper. Dette fordi turen går i mye myr og delvis svært våt myr.

IMG_5114

Overraskende flott skiføre på myrene ved Lomtjønna.

I de nedre delene av Estenstadmarka (dvs området mellom Bekken og Lomtjønna sånn ca.) er det etter min mening ikke skiføre lenger. Knallharde isløyper der hvor det enda ligger «snø». Lenger opp var det overraskende bra føre, men så varmt som det er for tiden går det nok ikke lang tid før også den snøen er borte.

IMG_5130

Sol og varme tærer på skiløypa på Fåfengmyran.

Søndag var det fantastisk vær, så det passet fint å gå Rossmorunden som tar ca 3 timer i ren gangtid. Som alltid ble det en pause på trammen til hytta ved Leiråsen før jeg gikk videre og etterhvert fikk nydelig utsikt mot fortsatt kritthvite fjell i øst. Turen fortsatte deretter ned til Styggdalen og videre til dammene hvor dagens andre og siste pause ble tatt.

IMG_5117

Hytta ved Leiråsen. Pause i sol og vindstille her kan aldri bli feil.

Det var ikke så mange jeg møtte på min ferd rundt Rossmo, men da jeg kom ned til dammene krydde det av folk overalt. Det var ikke bare jeg som ville nyte godværet ute denne søndagen.

De sportslige utskeielsene ble avsluttet med en times styrketrening på 3T. En helt perfekt søndag, spør du meg!

IMG_5125

Isen er i ferd med å gå på Tømmerholtdammen.

Grå påske med glimt av sol

Værmessig kan påsken 2016 bare glemmes, men unntak av 2. påskedag. Makan til grått og kjipt vær! Etter å ha jobbet som en tulling siden medio januar hadde jeg sett fremt til en uke på fjellet i pent og varmt vær. Det er jo lov å håpe?! En uke på fjellet ble det, men været ble ikke akkurat som håpet.

IMG_5065

Gråvær, men vakkert lys på denne skituren likevel. Bergsveinbua er synlig rett i overkant av skogen (midt i bildet).

Pga det dårlige værvarselet dro jeg ikke på hytta før mandag ettermiddag. By-heimen hadde definitivt behov for at husmora tok i et tak etter at jeg bare har sovet, dusjet og spist hjemme siden midten av januar, så palmehelga ble benyttet til husarbeid og trening på 3T, samt en liten gåtur i regnværet.

IMG_0623

Palmehelgens trimaktiviter (i tillegg til husarbeid).

Etter det ventet fjellet på meg. Til tross for at været ikke var så mye å skryte av ble det en skitur hver dag. Så mye inneliv som det har vært i vinter pga jobben, kan jeg ikke la litt gråvær hindre meg i å være ute og få litt trim. Langfredag ble skituren imidlertid bare 300 meter. Det kladdet så inn i …. at jeg snudde etter 200 meter og fant frem gåsko i stedet. Påskeaften var det fortsatt litt kladding, men vi fikk oss en liten skitur til tross for dette. Snøforholdene rundt hytta varierer utrolig mye. I skogen er det masse snø, oppe på snaufjellet virker det som om all snøen har blåst bort. Det begynner etterhvert å bli mulig å gå på ski utenfor løype, så vi valgte stort sett løype opp på fjellet og løssnøkjøring ned igjen. Jeg er ikke veldig glad i nedoverbakker på ski så å kjøre i løssnøen utenfor oppkjørte spor bremser farten såpass mye at selv jeg kommer meg tilbake til hytta uten varige psykiske mén. En annen fordel med å kjøre i løssnøen i skogen er at man ser hvor rikt dyrelivet rundt hytta er. Masse, masse spor å se i snøen. For det meste var det rype- og harespor vi så, ispedd noen få revespor. Dyrene som setter igjen fotavtrykkene er mer sjeldne å se, men vi har observert hare flere ganger på hytta og skremt opp ryper på flere turer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stort gråere blir det ikke på fjellet. Her er vi ved Storhøgdgruva.

Onsdagen var påskens lille lysglimt den tiden jeg var på hytta. Da fikk vi noen få timer med vidunderlig blå himmel og sol. Fantastisk etter alt gråværet og alle skiturer i flatt lys.

IMG_5023

Endelig sol!!

Ellers besto påsken av mye god mat og drikke, snop og total avslapning. Bare det å sove til man våknet av seg selv var ren og skjær luksus etter å ha startet på jobb 06.15 i lang tid. Kullgrillen ble også fyrt opp for første gang i år i påsken. Bare pølser på grillen, men det skal vel bli litt mer avanserte retter etterhvert som våren og sommeren kommer sigende.

IMG_5013

«After ski» ute på trass i halvveis sol.

Første påskedag returnerte vi til byen. Jeg synes alltid det er greit å ha en dag hjemme før det braker løs på arbeid igjen, og selv om 2. påskedag ble påskens beste dag rent værmessig er det jo fullt mulig å nyte godværet i byen også. Jeg bor så nære marka at det bare er å rusle hjemmefra, hvilket vi også gjorde. Skiløypa i de nedre deler av Estenstadmarka er ikke spesielt farbare med ski på beina lenger, men til fots var det glimrende å gå. Kaffe og sjokolade ble inntatt på en liten høyde i sola. Herlig med en liten snøfri flekk i sola! Selv om det har vært en fin vinter med flere flotte skiturer, kjenner jeg at jeg nå begynner å bli klar for vår. Jeg håper fortsatt på noen flere skiturer på fjellet, men i lavlandet må våren veldig gjerne komme nå. Jeg er klar!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grå himmel, flatt lys og lite snø over tregrensen. Under tregrensen er det godt med snø.

Som en siste påskeinnspurt før jobben igjen tok kontrollen over livet mitt ble det en styrkeøkt på 3T. I vinter har det kun blitt «vedlikeholdstrening» på styrketreningen. Mer rekker jeg ikke når jeg jobber 12-13 timer alle hverdager og ofte er på hytta i helgene, men jeg tror det er nok til at jeg ikke taper muskelstyrke.

IMG_5097

Fornøyd med sol og varme på påskens siste dag.

Det går mot vååååår – juhuuuu

Endelig går det mot vår. Det merket jeg veldig godt på hytta lørdag. Fra morgenen av blåste det ganske mye, så det var ikke mye vårfølelse å spore da selv om sola skinte fra blå himmel. Litt utpå formiddagen løyet imidlertid vinden, så jeg gikk ut for å måke snø og det ble godt og varmt selv om jeg ikke var veldig godt kledd. Det er ikke det at det har snødd så mye siden forrige helg, men det har tydeligvis blåst en hel del, for snøen lå i store, tunge skavler. Dermed anså jeg en time med snømåking som styrketrening for overkroppen. En halvtime på fredag kveld ved ankomst hadde det også blitt. God trening faktisk å måke snø (og det er alltid mye mer av den enn det det ser ut til før man starter).

1-IMG_0900

Fjellet viser seg fra sin aller beste side. Og det aller beste: Jeg hadde det nesten helt for meg selv. Det var ikke mange sjelene jeg møtte på denne turen.

Etter snømåkingen var det på tide med en skitur. Jeg kledde på meg litt mindre enn tidligere i vinter, men på vei opp lia i stekende sol var det likevel for mye klær. Sola varmer virkelig godt nå! Senere på turen hadde jeg på akkurat litt for lite klær, for omtrent halvveis i skituren skyet det til og vinden vendte tilbake. Noen krise var det likevel ikke, så det var bare å gå på for å holde varmen.

Skituren gikk til Storhøgdgruva der der står en værbitt, liten hytte (bu) like ved en gruve som for lengst er nedlagt. Fra hytta er det fin utsikt ned et dalføre til Benndalsbua som vi besøkte for noen uker siden. Merkelig at jeg aldri har sett den hytta på tidligere turer til Storhøgdgruva.

1-IMG_0903

Bua ved Storhøgdgruva.

Det blåser tydeligvis mye på fjellet i Holtålen for over skoggrensen er det ikke mye snø. Gresstuster stikker opp både her og der, og skispor som ifølge skisporet.no ble kjørt denne lørdagsmorgenen var stort sett blåst igjen. Bortblåste skispor er imidlertid ikke noe problem så lenge det ikke er mer snø enn det det er. Nydelig dag på fjellet var det iallefall. Fint, tildels nydelig turvær, greit føre (men dårlig glid på smørefrie ski) og fint lite folk å se. Det er rene skjære luksusen å ha all denne flotte naturen nesten helt for seg selv.

1-IMG_0927

En åpen bu rett ved skiløypa ikke langt fra Glåmos.

Søndag satte jeg meg i bilen og kjørte til Glåmos. Det er viktig med litt variasjon i «kosten». Været var flott ved starten av turen, men det skyet fort til. Løypa som starter ved idrettsanlegget på Glåmos er slak og fin, men kanskje litt kjedelig der den går i skogen uten noe mye verken opp eller ned? Dog artig med så mye spor som det var å se. Masse hare. og revespor å se. Jeg hadde håpet å komme litt opp i høyden ved gå i retning Storwarts, men ditover var det ikke kjørt noen løype, så jeg droppet det. Med mine smørefrie ski var det trått nok føre som det var, så det fristet ikke å slite utenom oppkjørte spor. Det ble en ganske kort skitur i dag, men en times skigåing er langt bedre enn ingenting.

1-Hyttehelg 4-6

Mine venner meisene koser seg med nøtter utenfor hyttevinduet. Nå har de begynte å kvitre livlig også, så det går helt klart mot vår.

 

 

 

Skitur i eventyrskogen

Det er ikke bare på hytta det har kommet mye snø. Også i og omkring Trondheim ligger det masse, herlig snø nå. Det, kombinert med en fridag etter altfor mye jobbing den siste halvannen måneden, betydde en skitur. Turen ble lagt til Nordmarka i Klæbu, et område jeg synes er fantastisk flott. Under snøen ligger myrer og opp av disse stikker gamle, krokete furuer. Legg til sol bak et tynt slør av skyer og null mennesker; da har du oppskriften på en relativt grei dag ute.

IMG_1607

Skiløyper som slynger seg over vakkert myrlandskap.

Dagen begynte ikke så bra, og jeg trodde fridagen måtte kastes bort på sofaen pga utmattelsessymptomer. Heldigvis «lettet» hjernetåken litt på formiddagen, og jeg bestemte meg kjapt for å gjøre et forsøk på tur. Det gikk bedre enn fryktet, og turen gikk relativt greit. Jeg skriver relativt fordi jeg strengt tatt suger på ski. Annet er vel heller ikke å forvente siden jeg har hatet ski fra jeg var liten og inntil for noen år siden da jeg bestemte meg for å snu tankemønsteret mitt på dette området. Man blir liksom ikke spesielt god til å gå på ski av ikke å gå på ski. Likevel… jeg prøver å ta igjen litt av det tapte og drite i om teknikken er dårlig og at jeg er håpløs kjerring i nedoverbakker. Gleden over å være ute i vakker natur og få trimmet kroppen litt kan ingen ta fra meg.

IMG_1611_1

Utsikt mot Jervfjellet.

Og snakk om vakker natur; i dag var det virkelig eventyrvakkert i Nordmarka. Kritthvit snø, blå himmel (hvertfall delvis), fine spor og trær tunge av nysnø. Det var som å gå i et maleri. Og alt dette hadde jeg heeeeeeelt for meg selv. Snakk om å være rik!

IMG_1610_1

Eventyrskog.

Snørik vinterhelg på hytta

Endelig har snøen kommet i mengder, store mengder. Jeg synes det er så herlig! Nesten så det begynner å minne om mine barndoms vintre.

IMG_1227

Plenty snø på hytta.

Helgen er tilbragt på hytta, og for første gang siden vi kjøpte hytta måtte vi vasse i knehøy snø for å komme oss inn (og det til tross for at grunneier brøyter gårdsplassen).

Lørdag ble det derfor en runde med snøskuffe både på tak, terrasse og gårdsplass etter at vi først hadde tatt oss en «bytur» til Røros og ruslet rundt der. En halvtimes tid skinte sola fra blå himmel, men resten av helgen var det stort sett skyet og det snødde en god del. Røros er alltid fin, men aller finest er den i solskinn.

IMG_1217

Røros i februarsol.

I dag har vi vært ute på en liten skitur. Det var kjørt noen løyper på morgenen, men de hadde mer eller mindre snødd igjen da vi gikk ut rundt klokken elleve.  Såvidt vi kunne se var det ikke kjørt løype helt opp på fjellet så det ble en kort runde på under 5 km.i dag. All snøen som har kommet har null hold, så man ramler rett gjennom om man forsøker seg utenom løypene. Det blir vel fastere snø litt senere på vinteren. Jeg gleder meg!

IMG_1229

Skitur i nedsnødde løyper.

Forsmak på påsken

Etter en usedvanlig travel og slitsom arbeidsuke med arbeidsdager på mellom 12 og 14 timer var det endelig tid for litt fri på hytta.

Planen var enkel: Glemme alt som heter jobb og slappe av. Den planen inkluderte å sove mye og få meg et par skiturer. Sovingen ble det så som så med av forskjellige grunner, men skitur ble det; både lørdag og søndag.

IMG_1141

Gråvær, men deilig å få rørt på kroppen etter en uke med stygglange arbeidsdager.

Det er fortsatt ikke store mengder snø på hytta, spesielt ikke oppe på snaufjellet hvor snøen har en lei tendens til å blåse bort, men det er nok snø til å få seg en skitur, hvertfall om man har ski man ikke er veldig redd for. Natt til søndag kom det et lite snødryss, og det resulterte i at det ble kjørt scooterløyper oppe på fjellet, hvilket det ikke ble på lørdag. Under tregrensen er det greit med snø og løypemaskina kjører der.

Lørdag startet grått, men med oppholds og så godt som vindstille vær er det ingen tvil om at vi skulle ut på ski. Etter nesten tre år uten skiturer har jeg litt å ta igjen, både på skigleden og ikke minst teknikken.

IMG_1154

Bua ved Storhøgdgruva i nydelig vinterlys idet sola prøver å trenge gjennom skylaget.

Lørdagsturen gikk delvis i preparerte spor og delvis på mark som muligens har vært tråkket en gang for lenge siden. Uansett underlag var det greit å gå siden det ikke var spesielt mye løssnø som vi kunne ramle gjennom slik  vi gjorde for 14 dager siden. Turen gikk opp til Bergsveinbua og videre til Storhøgdgruva. Innen vi kom dit prøvde sola desperat å trenge gjennom skylaget, og dette skapte et fantastisk lys. Turen til Storhøgdgruva er en tung tur sommerstid på grunn av myr og lyng, men på ski er det en grei og flott tur.

Søndag våknet vi til skyfri himmel  og strålende sol, og det var jammen godt, for gradestokken viste 13 kalde minusgrader. Da vi kom oss ut kjentes det heldigvis ikke så kaldt ut siden sola begynner å varme litt nå.

IMG_1162

På vei mot snaufjellet i fineste vinterværet.

Turen startet som dagen før, men i stedet for å gå fra Bergsveinbua til Storhøgdgruva tok vi av mot Hessdalen da vi så at det var kjørt scooterløype den veien. Vi hadde ingen aning om hvor løypa gikk, men et stykke etter løypedelet kunne vi se to hytter. Et par vi møtte mente at den ene var Benndalsbua, og da demret det for kjæresten og meg at vi nok var på en rundløype vi hadde sett på et kart.

Vi satte kurs mot bua og der møtte vi nok et par som hadde fyrt opp og kunne fortelle at Benndalsbua var åpen til fri benyttelse. Til og med ved blir kjørt opp til bua.

IMG_1136

Benndalsbua.

Siden vi var litt i tvil om rundløypa, valgte vi å returnere samme veien som vi kom. Uten verken mat eller drikke med ble turen lang nok for min del. Totalt 16 km. ifølge appen jeg brukte.

Fantastisk vær og nydelige fjellområder nesten helt for oss selv. Spor etter rype, hare og rev. Det er søndagens fasit. Jeg håper på mange flere slike fine helger utover vinteren og at det hele toppes med en knallfin påske.

IMG_1167

Bergsveinbua med Kjølifjellmassivet i bakgrunnen.