Iskald pinse på hytta

Pinsa i år falt sammen med 17. mai, så når jeg i tillegg tok fri fredagen, lå alt til rette for en skikkelig lang langhelg på hytta. Torsdag – tirsdag liksom. Det er ikke hverdagskost. Dessverre virker det som om vinteren ikke vil slippe taket i Trøndelag. Snøen smelter, så det er ikke skiføre lenger, men jeg fryser. Temperaturer ned mot 0 grader er ikke vår for meg, så gikk da også snøbygene tett på hytta denne langhelgen. Lørdag kveld snødde det så lenge og så tett at snøen la seg både i lyng og på vei. Det gledelige unntaket fra en traurig værhelg var mandag 16. mai. Endelig sol fra en klar, blå himmel. Ikke akkurat noen lufttemperatur å snakke om, men sola varmer nå så godt at jeg er villig til å se gjennom fingrene med denne lille glippen fra værgudene sin side.

Selv om været vitner lite om vår er orrhaneleik et sikkert vårtegn. Vi observerte orrhanene for første gang forrige helg, og nå i pinsa er de fortsatt her. På dagtid ser jeg ikke snurten av dem, men på kvelden kommer de flygende og setter seg i toppen av hver sin furu. Faktisk var det en som plutselig satt rett utenfor stuevinduet mitt en kveld! For en opplevelse:-) Tror selve spillet foregår på en åpen plass et stykke nedenfor hytta. Dessverre er det en liten forhøyning i terrenget som skjuler plassen sett fra hytta vår, så selve leiken ser vi ikke, men jeg hørte dem denne helgen.

Jeg var alene på hytta denne pinsen og benyttet det dårlige været til å begynne beisingen av stua. Hytta begynner å bli noen år nå, og trepanelet er i ferd med å gulne. Det er derfor på tide at vegger og tak får seg et strøk med hvit interiørbeis så det lysner litt. Jeg ble på langt nær ferdig med beisingen, men godt begynt er halvt fullført. Jeg synes iallefall resultatet ble kjempefint. Treverket skjules ikke ved bruk av denne beisen, og det ser hellet ikke ut som om veggene er malt. Det er kun en lysning av veggene som skjer med hvitbeisen. Blir deilig når alt er ferdig, men det tar nok litt tid.

IMG_4649

Beising av hytta innvendig er i gang. Det har stått en bokhylle uten bakvegger på veggen til venstre, og det er tydelig hvor mye lysere treverket er der hvor bokhyllen har skjult for lyset.

Litt turliv ble det også selv om været ikke var det beste. Jeg prøvde meg på en tur i området ovenfor hytta i håp om å kunne gå til bua som ligger ca en halvtime unna ved foten av Novola. Dit kom jeg aldri. Altfor mye snø som ikke bar meg i det hele tatt, så halvveis opp måtte jeg gi opp og gikk heller bortetter myrene og prøvde som best jeg kunne å unngå snøfonnene, men lett var det ikke.

IMG_1118

Muligheter for skitur enda her.

Dagen etter prøvde jeg heller en tur til fots i skiløypene som om vinteren preppes med maskin.  Det gikk langt bedre. Et stykke opp ble det en solid såle av snø å gå på, så her kunne jeg faktisk gått på ski (selv om forholdene selvsagt ikke var veldig bra). Etterhvert kom jeg opp på veien som går fra «skistadion» og passerte alle vollene som ligger på rekke og rad langs veien. De fleste er ganske velholdte og brukes som fritidsboliger i dag, men noen er dessverre overlatt til seg selv og er svært preget av tidens tann.

Den eneste soldagen denne pinsa ble som nevnt 16. mai. Da kjørte jeg til Mølmannsdalen som skulle være utgangspunkt for en tur opp på Gråberget. Fra tidligere tur i Mølmannsdalen visste jeg at dalen var snøfri og det hadde også sett ut som om det skulle være mulig å komme seg til topps på Gråberget uten å bli stoppet av snø.

IMG_1128

Dårlig med skiføre der hvor det nesten utelukkende preppes med scooter om vinteren.

Det begynte så fint oppover en god sti i beroligende furuskog som endte på en grusvei som går inn til en plass som heter Ensomhet. Jeg skjønner hvorfor plassen heter det. Herfra gikk jeg over på en våt sti langs en myr før jeg igjen begynte å gå oppover. Ikke langt fra Skåkåstjønna så jeg en sti ta av i retning Gråberget og jeg antok at den ville ta meg til topps selv om den ikke var avmerket på noe kart. Hvorvidt den virkelig går til topps fikk jeg ikke vite, for jeg hadde bare gått 10 meter oppover stien da en skarp smerte skar seg gjennom leggen. Hva i huleste skjedde? Intet forvarsel, bare en sinnssyk smerte og vips var det ikke mulig å gå uten store smerter. Jeg satte meg på en stein for å vurdere situasjonen. Alene på tur med en fot som ikke virker er ikke drømmesituasjonen, men jeg måtte jo komme meg tilbake til bilen.

IMG_1134

Flott hytte innerst inne ved Ensomhet.

Jeg valgte en sti som gikk rett ned til Mølmannsgården. Derfra er det god skogsvei tilbake til bilen og jeg vurderte det dithen at det ville være den greieste måten å komme meg hjem på. Å gå nedover var det minst smertefulle, å gå oppover det mest smertefulle, så ned til gården gikk det rimelig greit selv om om det gjorde vondt. På skogsbilveien ut dalen er det heldigvis for det meste flatt med noen bakker, så jeg nærmet meg sakte, men sikkert bilen. Ved et vann måtte jeg sette meg en stund for å få en pause fra smertene før jeg fortsatte. Gjett om jeg var glad da jeg endelig så bilen?

Vel tilbake på hytta ble det å improvisere en ispakning ved hjelp av et par dypfryste sommerkoteletter og sette meg i sola på verandaen med benet på en stol og slik forløp stort sett kvelden. Litt googling ga meg samme svar som jeg selv hadde tenkt da jeg kjente smerten: muskelruptur. Shit heller… Var fottursesongen over før den i det hele tatt hadde begynt?? Det er ikke fritt for at jeg var temmelig nedtrykt denne ettermiddagen. Det har vært så mye tull med denne kroppen de siste årene og en muskelruptur følte jeg at jeg absolutt ikke trengte i tillegg.

IMG_1141

Isen har gått på vannene i Mølmannsdalen nå.

En uke senere ser det ut til at sommerens fotturer likevel ikke skal hindres av denne lille skaden. Det var heldigvis en liten muskelruptur og allerede denne helgen har jeg vært på tur uten å kjenne noe særlig til skaden. Var en tur hos fysioterapeuten på fredag og han ga klarsignal til å belaste benet gradvis, og mente at det ikke skulle ta mer enn 2-6 uker før jeg er helt bra igjen. Jeg satser på 2 uker. Max tre:-)

Årets første til Liaåsen (429 moh)

Våren har ikke vært spesielt varm i Midt-Norge, men enkelte dager har vært deilige. Sist onsdag var en slik dag, og jeg ruslet meg derfor en tur til Estenstadmarkas høyeste punkt; Liaåsen etter  jobb.

Vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg, men at det skulle ligge så mye snø i marka som det faktisk gjorde, hadde jeg iallefall ikke ventet. Allerede før jeg nådde Lomtjønnmyrene lå det fortsatt en tykk såle av snø på bakken. Jammen komprimerer de snøen hardt disse løypemaskinene.

IMG_5515

Fortsatt snø i marka.

Dermed ble det en vandring på rester av vinterens skiløype og bare flekker og gjørme innimellom. Det var ikke mye folk ute i marka denne ettermiddagen, så jeg fikk rusle i fred.

På Liaåsen er det like lite utsikt som det har pleid å være, så at man er på markas høyeste punkt er det lite som vitner om.

Returen gikk om Austlia og ned halve Styggdalen og deretter på demningen mellom dammene. Begge dammene er nå isfrie og all snøen som lå rett ovenfor dammene for bare halvannen uke siden er smeltet. Heldigvis. Masse hvitveis å se og bjørka har lysegrønne mudeører. Det er visst vår – til tross for mye snø i de øvre delene av marka og jevnt over lave temperaturer.

IMG_5526

Estenstaddammen – endelig uten is på.

På leting etter snø i vårvarmen

Himmelsprett = langhelg for min del. Jeg har en jobb med stor grad av fleksibilitet i perioden mai-desember, og det er deilig å kunne ta litt fri etter et langt og tøft årsoppgjør.

Etter at vi kjøpte hytte er det ingen tvil om hvor langhelger tilbringes, så allerede onsdag ettermiddag var vi på vei til Holtålen. Værvarslene var gode og vi håpet å kunne få et par siste skiturer for sesongen selv om snøen rundt hytta hadde vært råtten en stund allerede. De som kjente meg for 15 år siden er overrasket over at jeg i det hele tatt går på ski, for i barndommen likte jeg det aldri, og da jeg passerte 30 erklærte jeg at skiene var parkert for evig og alltid. Slik gikk det altså ikke, men at jeg i en alder av snart femti bokstavelig talt leter etter snøen i mai, DET hadde jeg nesten ikke trodd selv heller. Jeg har aldri skjønt de som leter etter snø når det går mot vår, men nå har jeg omsider sett lyset. Vårens varme kombinert med lange, lyse dager er jo perfekt for å gå på ski. Om man finner snø vel og merke. Og snø fant vi. Type ekstremt råtten snø.

1-IMG_1029

Mye snø, men dessverre uten hold i. Overvann på Ystesosen.

På selveste himmelspretten prøvde vi lykken i Tydal, i området mellom Riasten og Øvlingen. Det ligger litt høyere enn hytta vår gjør, men det hjalp lite. Snøen var pill råtten her også, og på Ystesosen var det overvann under det råtne snølaget. Turen ble derfor ikke så lang, men vi prøvde i allefall, og det er alltid deilig å komme opp på fjellet mellom Holtålen og Tydal og se det flotte Sylmassivet og Skardsfjella foran seg. Lunch ble inntatt på en bar kolle med denne herlige utsikten. Til tross for vår og en del sol var det deilig med dunjakke over skijakka, for noen varme i lufta var det ikke denne dagen.

1-IMG_1034

Utsikt mot Sylan.

Fredag kjørte vi til Storwartz for å prøve skiføret det. Dessverre var det (om mulig) enda verre enn i Tydal. Mye snø, men vi datt rett igjennom, så fremdriften var ikke stor. Vi kom oss etterhvert til skisporet hvor det kjøres løype om vinteren, og her var føret litt bedre, men mye snø har forsvunnet bare siste halvannen uke, så det var ikke akkurat gnistrende forhold.

1-IMG_1052-2

På restene av vinterens skiløype ved Storwartz.

Dagens tur ble derfor heller ikke spesielt lang, men vi koste oss ute i finværet og rastet på en barflekk med utsikt i alle retninger før vi gikk til gamle Storwartz gruve og spiste lunchen i solveggen på ett av byggene der. På vei hjem ruslet vi en tur innom Røros som det alltid er hyggelig å besøke.

1-IMG_1066-2

Lunch på Gamle Storwartz Gruve.

 

Lørdag ventet vi besøk på hytta, så denne dagen ble det ingen forsøk på skitur. Før besøket kom kjørte vi imidlertid en tur inn i Hessdalen som er nabodal til Ålen (og kjent for ufo’er for de som tror på slikt). Vi hadde aldri vært i Hessdalen før så litt sightseeing med tanke på fine utgangspunkter for turer herfra var en helt ok måte å tilbringe en lørdag formiddag på. Denne dagen ble varmen «slått på» i fjellet, og grillmiddag på terrassen sammen med besøket samt en rolig rusletur rundt hyttefeltet var lørdagens aktiviteter etter Hessdalen.

1-IMG_1074-2

Sleggveien må være en av Røros’ mest fotograferte gater.

Latmannsliv er deilig i små porsjoner, men på søndag var det på tide med en litt lengre tur igjen. Vi hadde gitt opp snøen og ville oppsøke våren i stedet. Den fant vi i Mølmannsdalen utenfor Røros. I deilig sol og varme gikk vi innover dalen som er fantastisk flott med nydelig furuskog og flere vann (som enda stort sett var dekket av is).

1-IMG_1105

Nydelig, beroligende furuskog.

Omtrent midt i dalen kommer man til den flotte Mølmannsgården, en gang i tiden en av de største gårdene i Røros med store skogarealer. Gården er fra midt på 1600-tallet og flere bygninger er bevart. Vi gikk en rundtur i dalen hvor gården var den naturlige rasteplassen, men i Mølmannsdalen er det flere muligheter for å finne seg en fin rasteplass, ved et vann f.eks. I dalen finnes også en natur- og kultursti hvor det er utplassert «poster» som forteller om hva man ser. Vi fulgte delvis denne stien og for første gang fikk jeg med egne øyne se restene etter en gammel kullmile hvor det ble laget kull som ble brukt i gruveindustrien.

1-IMG_1095

Mølmannsgården.

På vei innover dalen fulgte vi en sti som gikk på en slags «landtunge» midt i Rismosjøen. Stedvis var den ganske smal, men det var virkelig flott å gå her. Anbefales! Dessverre var dette siste dagen på hytta for denne gang. Vinteren er over og våren er i full gang. Orrhanene har kommet tilbake i hyttefeltet og venter vel på å få gjøre sine hoser grønne for hunnkjønn av samme art. Haren har begynt å få sin grå sommerpels og  det er hyggelig å få se krabaten selv og ikke bare sporene etter den. Enda er ikke trærne grønne her oppe på fjellet, men nedover Gauldalen på vei hjem oppdaget vi at det hadde vært en grønn eksplosjon i de dagene vi hadde vært på hytta. Utrolig hva litt varme gjør med naturen i mai!

1-IMG_1085

Vandring på en landtunge i Rismosjøen.

1-IMG_1087

Rismosjøen – enda for det meste islagt, men det varer nok ikke lenge.

 

 

Snørik vår i marka

Forrige lørdag forlot jeg hytta og vendte tilbake til byen i håp om å finne vår i marka. Råtten snø, vind og regn i fjellet ga ingen grunn til å bli selv om meldingene for søndagen var bedre enn de dagene jeg var der.

Søndag formiddag parkerte jeg på Bekken og hadde tenkt meg til Liaåsen, høyeste punkt i Estenstadmarka. Sola hadde endelig kommet til Trøndelag og vinden hadde løyet noe, så jeg så frem til en fin dag i marka.

IMG_5395

Tømmerholtdammen hvor isen er i ferd med å gå.

Det begynte riktig så fint med bar vei opp til Kvernhusflata. På vei mot Styggdalen møtte jeg på en solid såle av snø, men jeg kom meg opp – med et nødskrik. Så veldig mye lenger opp kom jeg imidlertid ikke. Allerede i første motbakke etter at jeg tok av fra stien inn i Styggdalen lå det så mye hardpakket snø at jeg ikke så meg råd for å ta fatt på den. Jeg hadde slitt med glatte sko på snøen opp bakken mot Styggdalen, og bakkene som ventet meg opp mot Lomtjønna er brattere enn den jeg nettopp hadde kommet opp, så jeg gadd ikke engang prøve. Skulle tatt med piggsko eller brodder i sekken!

IMG_5393

Rett ovenfor dammene, og det er såpass mye snø enda!

Dermed ble det å returnere nedover i marka og jeg gikk mot dammene og deretter på kryss og tvers i så godt som snøfrie områder. Merkelig at det skal være så enorm forskjell innenfor samme område, men slik er det. I de nedre delene i marka så jeg årets første hvitveis – endelig! Intet hvitveisteppe enda, men det varer nok ikke lenge før bakken er dekket av en stort hvitveisteppe. Det er en herlig tid vi er inne i! På denne turen fant jeg også Estenstadmarkas egen «Trolltunge». Jeg visste ikke at den fantes før jeg så et bilde av den for noen måneder siden. Skjønte umiddelbart hvor den måtte befinne seg sånn ca, så når jeg nå befant meg i området var det ikke noe problem å finne «tunga». Jeg gikk IKKE utpå tunga. Den ser kanskje ikke så imponerende ut på bildet, men spissen var smal nok og høyt nok oppe til at høydeskrekken tok meg.

IMG_5411

Estenstadmarkas «Trolltunge».

Skisesongen over?

Jeg er i skrivende stund på hytta og hadde opprinnelig tenkt å bli til i morgen. Imidlertid er været så guffent at jeg tror vender nesa mot byen i ettermiddag.

Tidlig i uka varslet Yr om mye sol, men også mye vind. Vindvarselet har de truffet på, men sola har stort sett glimret med sitt fravær. I går var det sludd- og snøbyger det meste av dagen, i dag regner det. Og vinden, ja… den er meget merkbar.

FullSizeRender3

Inngangporten til Mølnmannsdalen.

For å slå ihjel litt tid kjørte jeg inn til Røros i går. Var ikke lange stunden i byen før jeg satt meg i bilen og kjørte litt sightseeing med tanke på fine utgangspunkter for tur når det igjen blir tid for fottur.

FullSizeRender4

Ved Gjettjønna. Røros Kirke i bakgrunnen hvor Berlinerfilharmonikerne faktisk skal spille konsert denne helgen. Visstnok en gedigen begivenhet som kringkastes til mange land siden dette orkesteret regnes som kanskje det beste i verden.

På vei tilbake til hytta sprakk skylaget opp og sola viste seg innimellom. Jeg var derfor kjapp med å komme meg ut på ski. Det er bare én ting jeg hater mer enn dårlig vær, og det er inaktivitet. Dessverre tror jeg at jeg må innse at skisesongen på hytta er over. Fortsatt godt med snø, men den er så råtten at man går gjennom for et godt ord. Ikke direkte ufarlig altså når man som meg har et dårlig (operert) kne. Kneet fikk seg en skikkelig vridning på ett av gjennomslagene mine i går, men heldigvis gikk det bra. Det er dog ikke noe jeg har lyst til å utsette kneet for noe mange ganger, så det spørs om dette var siste skituren fra hytta.

FullSizeRender1

Blå himmel over hyttefeltet.

Tror nok at kjæresten og jeg kommer til å prøve å finne bedre skiføre litt lenger opp på fjellet neste langhelg, men da må vi kjøre et stykke. Helt greit, spør du meg. Fottursesongen er enda et stykke  unna her oppe på fjellet, så jeg er villig til å ofre litt bensin for fortsatt å kunne gå på ski. Mellomsesonger er en utfordring, men å sitte på ræva er ikke noe alternativ. Da blir jeg heller i byen hvor våren har kommet lenger, og hvor jeg har treningssenteret tilgjengelig, inntil man kan iføre seg fjellsko og gå på føttene her oppe i fjellet.

FullSizeRender2

Sol gjennom skyer. Novola i bakgrunnen.

Det er et visst vemod knyttet til at skisesongen er på hell. Jeg har hatt så utrolig mange fine skiturer i vinter og det er lettere å komme seg innover fjellet på ski enn til fots ovenfor hytta. Likevel gleder jeg meg til vår og sommer og fotturer. Nye stier skal oppdages og nye topper skal bestiges (hvis kneet vil, og det VIL det har jeg bestemt).

Vinterens tilbakekomst

April har vært kald i det siste, og selv i lavlandet har det kommet snø nå sent i april. Det var derfor ingen stor overraskelse at det også hadde snødd på hytta, men mengden…. DEN overrasket. Riktignok slapp vi å måke gårdsplassen, den snøen hadde heldigvis smeltet bort, men på skiturene vi hadde sist helg var vårfølelsen jeg hadde hatt helgen før som blåst bort.

Lørdag var for det meste en skyet dag, men oppholds og nesten vindstille er turvær når man er hytta. Vi la turen opp på Novola (selveste «hyttefjellet»), og rant ned mot nord. Skjønt rant og rant. Med unntak av skare på toppen var det mye løssnø som bremset farten nedover. Heldigvis. Jeg har ingenting imot nedoverbakker så lenge jeg føler jeg har en viss kontroll; altså styresnø + moderat med fart. Nedfarten mot Loken gikk dermed relativt greit selv om jeg rant litt på kryss og tvers og ikke satte avgårde rett ned.

IMG_0992

Nesten på toppen av Novola.

Idet vi skulle ta en kafferast ved Bersvendsbua tittet sola høyst velkomment frem. Uten sol var det en ganske hustrig dag, men med den gule kula hengende synlig på himmelen ble det riktig trivelig i solveggen på bua. Sola fortsatte å skinne mens vi rant hjem til hytta og en stund til, men så var det bare å innse at hytteveggen ikke var et blivende sted uten sol til å varme oss.

IMG_0996

Sola dukket opp akkurat i tide til kaffepausen.

Søndagen begynte også skyet, men som på lørdag var det nesten vindstille. Jeg hadde lyst til prøve å gå til Rognsåsjøen  som er et stort vann som ligger nærmere Hessdalen enn Ålen. Vi fulgte skiløypa (som ikke lenger prepareres og derfor er sporløs) et stykke langs Holvollveien før vi tok av i retning sør for Storvollhøgda. Sola tittet frem nå og da og ga oss en forsmak på hvor deilig det skulle bli denne dagen. Som på lørdag var det masse rype- og harespor å se i nysnøen, og som regel skremmer vi opp en rype eller to på tur. Så også denne helgen. Sporene vi har sett i vinter tyder på at det er et yrende dyreliv rundt hytta. Synd de er så sky disse dyrene.

IMG_1001

Enda grå himmel for det meste, men Novola lyser opp og vi aner håp om sol.

Idet vi nærmet oss foten av Storvollhøgda kom sola frem «på alvor» og litt senere når vi nådde platået som markerte det høyeste punktet før det begynte å gå ned mot Rognsåsjøen fikk jeg en følelse av å være på vidda. Bare noen få skispor var å se i det kritthvite landskapet, og snøen hadde her og der laget helt fantastiske formasjoner som fasinerer meg like mye hver gang jeg ser slike. Ikke ett menneske var å se. Vi hadde hele denne hvite herligheten helt for oss selv. Vi bestemte oss for ikke å renne helt ned til Rognsåsjøen da vi hadde den i sikte. I stedet fant vi oss en plass i en dal og fyrte opp et lite pølsebål. Kaffen hadde vi med på termos, men det hadde ikke vært noe problem å koke bålkaffe om vi bare hadde husket å ta med bålkjelen fra byen. Får prøve å huske den til helgen! I sola ble det deilig varmt og vi hadde fin utsikt mot sør hvor det nå og da var en og annen skiløper å kikke på. Lurer på hvor de kom fra eller hvor de skulle til? Ratvollhøgda kanskje?

IMG_1009

Dette er fjellvår på sitt aller beste spør du meg.

Etter pausen fortsatte vi rundt Storvollhøgda og tok etterhvert sikte på platået mellom Novola og Storvollhøgda. Utrolig mange små «tjuvdaler» i området rundt Storvollhøgda, og jeg har null problemer med å forstå at folk kan gå seg bort her hvis tåka kommer sigende og alle landmerker forsvinner. Det er nok av smådaler å bomme på for å si det sånn.

IMG_1003

Fantastiske snøformasjoner skapt av snø, vind, kulde og varme.

Ned fra platået går det bare nedover og nedover. Selv om det var mere styresnø nå enn sist jeg rant ned her, liker jeg meg ikke ned her. Jeg kunne selvfølgelig ha kjørt enda mer på skrå og benyttet «lengden» for å få mindre fart, men da hadde vel kjæresten gått lei av å vente på meg. Jeg kom meg ned denne gangen også – uten verken brukne ben eller armer og også uten fall (selv om det var på hengende håret en gang).

Tilbake på hytta fyrte vi opp grillen og laget årets første middag ute før vi måtte returnere til byen. Akkurat det var lite fristende så fint som det var på hytta denne søndags ettermiddagen. Håper vi får mange flere slike dager fremover, gjerne med mer varme i lufta også!

IMG_1006

Det er noe helt eget ved å ferdes i et landskap hvor de eneste sporene er ens egne skispor.

 

Vår i fjellet

Enda en drømmehelg på fjellet har jeg blitt velsignet med. Finnes det noe herligere enn vår på fjellet? Det forutsetter vel at man liker å gå på ski for å svare «nei» på et slikt spørsmål, men gitt at man liker å gå på ski er vårfjellet fantastisk i godvær. Det er fortsatt skiføre, spesielt i høyden, men lyngrabbene kommer til syne i lavereliggende områder og vitner om at en sommer er like rundt hjørnet. Legg til en stadig varmere vårsol, vindstille og nesten ikke folk å se, så er har du oppskriften på en perfekt helg på fjellet.

IMG_0951

Vårskiturer handler mye om å finne snø mellom bare flekker.

Egentlig skulle jeg dratt på hytta allerede fredag etter jobb, men når jobben krevde en skikkelig innspurt på årsoppgjøret og arbeidsdagen ikke var over før 21.30, ble det lørdag før jeg kom meg avgårde. Ingen krise siden aprildagene er lyse og lange og jeg i tillegg hadde innvilget meg mandagsfri.

Det tok ikke lange tiden fra jeg ankom hytta til jeg hadde på meg skiene. Det var en del skyer på himmelen, så jeg var usikkert på hvor lenge sola ville skinne over meg. Dermed gjorde jeg den generaltabben å ikke ta meg sekk med nødvendig utstyr for å kunne raste ute. Kun litt drikke og fotoapparat i en rumpetaske ble med på tur.

IMG_0953

Finnes det noe herligere?

Det skulle vise seg at sola forble der oppe på himmelen uten at forstyrrende skyer ødela idyllen. Skituren ble likevel ikke veldig lang på grunn av kladdeføre. Det hadde kommet nysnø de siste dagene og den festet seg altfor godt under mine smørefrie ski. Dermed snakker vi virkelig om å GÅ på ski, for det ble mye gange fremfor gliding. Uansett var det deilig å være ute i det nydelige været. Det er noe eget med å se naturen skifte mellom årstider og etter en lang vinter er våren alltid velkommen, selv så lunefull den kan være.

Tilbake på hytta fant jeg solkroken og der ble jeg sittende leeeeenge og lytte til lydbok, drikke vin og også lese i vanlig papirbok. Lydboken er forøvrig den første boken i Johan Falkbergets trilogi om livet rundt Christianus Sextus-gruven. Så godt som obligatorisk lesning når man har hytte i området, og den er absolutt verdt å lese (eller lytte til slik jeg gjør).

IMG_0966

I starten av skaret ned mot Bendtjønna.

Søndagen ble omtrent som lørdagen. Mye sol, noe skyer, men det virket som om det var litt varmere i lufta. For første gang i år kastet jeg både lue, vanter og skjerf på vei oppover fjellet. Nysnøen fra tidligere i uka hadde smeltet fint ned i gammelsnøen så jeg slapp kladder under skiene, hvertfall til jeg kom så høyt opp at nysnøen dessverre ikke hadde smeltet. Dermed ble det kladdeføre idet jeg nådde bandet mellom Novola og Storvollhøgda, og den gode følelsen av å gli bortover og slakt nedover i et viddelignende landskap uteble. Hrmmfff…. Nuvel, været var da fortsatt fint og bare jeg kom meg litt nedover igjen ville nok føret bli bra igjen.

IMG_0959

På vei oppover. Storvollhøgda ligger foran meg.

Jeg tok sikte på Skoran, en liten fjelltopp i retning Hessdalen. Fjellet deles av et dypt canyonlignende skar, og jeg brydde meg ikke om å gå på selve toppen siden den lå på andre siden av skaret.  Den delen av fjellet jeg sto på var imidlertid helt snøfritt, så med mindre jeg ville bære skiene langt, måtte jeg finne en annen rute i retning Benddalen. Jeg kikket ned i skaret og så at det var både snø og ferske skispor der. Litt tidligere hadde jeg sett en mann komme ned fra Storvollhøgda i retning Skoran før han forsvant ut av syne. Antagelig hadde han kjørt ned skaret. Kan han, kan jeg, tenkte jeg, og kom meg ned i skaret og fikk satt skiene på beina igjen.

IMG_0968

Hytta ved Bendtjønna i sikte.

Skaret ble stadig dypere og smalere på min vei nedover, men spesielt bratt ble det aldri. Heldigvis. Etter en stund åpnet det seg og jeg kunne se mot Bendtjønna og hytta som lå der. Dessverre satt det allerede et par i hytteveggen, så min plan om lang lunch ved hytta måtte endres. Jeg gikk videre opp mot bua ved Storhøgdgruva. Magen hadde begynt å rumle og beina sa fra om at det var på tide med en pause, men det er nå godt å ha en hyttevegg å lene seg mot, så jeg fortsatte. Det var dessuten ganske skyet på det tidspunktet, men jeg øynet muligheten for litt sol senere.

IMG_0976

Beste lunchplassen. MED utsikt, UTEN vind (for en gangs skyld).

Bua ved Storhøgdgruva var heldigvis ledig, så jeg slo meg ned i vestveggen akkurat idet sola begynte å vise seg frem mellom skyene. For en gangs skyld var vindretningen fra øst slik at jeg både hadde le for vinden OG sol. Det lå an til en deilig, lang lunch med kaffe på termos, rundstykke med spekeskinke på og Kvikklunch. Boka jeg leser (Løgnenes konge av John Hart) var også med i sekken. Det ble en solrik, stille lunch med nydelig utsikt til hvite fjell og blå himmel. Jeg leste litt i boka mi, men mest av alt satt jeg bare og kikket ut på fjellheimen som jeg følte jeg hadde helt for meg selv. Ikke et menneske å se eller høre. Det er ikke mye som slår denne opplevelsen!

FullSizeRender

Vinteren slår tilbake – en kort stund.

Natt til mandag gjorde vinteren et lite comeback og jeg våknet til nysnø på bakken og en grå himmel. Ikke uventet ut fra værmeldingene, så jeg traktet kaffe og tok livet med ro i sofan. Utpå formiddagen klarnet det opp og jeg kom meg kjapt ut på ski. Mere vind i dag enn tidligere i helgen, men fint turvær likevel. Jeg gikk slakt oppover gjennom skogen. Slakere enn vanlig, så da jeg kom over skoggrensen var jeg ikke langt fra Storhøgda. Jeg tok sikte på fjellet og vurderte å gå rundt det, men fristelsen til å gå på toppen ble for stor.

IMG_0983

På toppen av Storhøgda står en liten varde, men det et ingen toppbok her.

Nydelig utsikt som vanlig, men kaldt uten ekstra klær i vinden som var, så jeg kjørte nedover i retning Storhøgdgruva. Siden jeg verken hadde meg mat, eller ekstra klær brydde jeg meg ikke om å kjøre bortom bua der, så jeg fulgte snøen nedover. Skitur om våren handler jo mye om nettopp dette: å finne snøen og å unngå barflekkene. Naturen er i endring, og jeg liker det, selv om jeg gjerne skulle beholdt dette vårskiføret en god stund lenger. Det virker nemlig som om kroppen min liker skigåing bedre enn vandring, men snart skal fjellskoene på, så få vi se. Å sitte på ræva er totalt uaktuelt – uansett.

IMG_0985

Bua ved Storhøgdgruva passeres på avstand.

 

 

 

 

Drømmehelg litt utenfor komfortsonen

En uke siden allerede, men endelig kom «påskeværet» til Midt-Norge. Helt klart på overtid i forhold til påsken, men du og du så deilig det er når sola endelig henger der oppe på himmelen og sender varme aprilstråler ned på et enda snødekket fjellandskap.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Drømmedag på fjellet. Novola i bakgrunnen.

Helgen ble tilbragt på hytta og dagene ble tilbragt ute, både på ski og i hytteveggen. Spesielt varmt i lufta var det ikke, men sola varmer godt nå, så uten mye vind er det deilig å være utendørs. I området ovenfor hytta er det flere «småtopper» (+/- 1000 moh). Noen av de har jeg vært på til fots. På ski har jeg imidlertid aldri noen gang gått på topper. Jeg er jo skitredd nedoverbakker når det går for fort, så ski og topptur har i grunnen ikke vært noe tema for meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Storvollhøgda på ski.

Det er strengt tatt ikke mange årene siden ski ikke var noe tema i det hele tatt, når sant skal sies, men nå som skiene igjen er en del av livet mitt, merker jeg at disse toppene lokker og drar også på vinteren. Hva er det med dem liksom?? Denne helgen vant iallefall toppene over redselen for nedfarten. Lørdag passerte vi rett ved Storhøgda og fristelsen ble for stor, så på toppen gikk vi. De siste 200-300 metrene til fots. Søndag gikk vi først på Storvollhøgda før vi rant litt ned og så opp til Novola (selveste hyttefjellet for oss). Stort sett gikk det ganske greit nedover, men det var et parti ned fjellet mellom Storvollhøgda og Novola på søndag hvor jeg var redd. Ikke at det er så bratt, men når det er solid skare får man fart uansett, og fart på ski er en uting. Hvertfall på helt ordinære markaski uten stålkanter. Nå som jeg først har vært på tre topper frister det med flere. Blir neppe denne vinteren, men jeg håper på mange snørike vintre fremover og en samarbeidsvillig kropp. Da vettu…  Kanskje, eller kanskje ikke eller sannsynligvis eller… Tiden vil vise.

This slideshow requires JavaScript.

 

Rossmorunden

I noen år var det en tradisjon for meg å gå «Rossmorunden» i Estenstadmarka rundt påsketider. Så ble det stopp, i hele 3 år faktisk, før jeg gikk runden igjen sist søndag. Det angret jeg ikke på!

Runden er en tur som egner seg best før snøen er helt borte, altså på restene av vinterens skiløyper. Dette fordi turen går i mye myr og delvis svært våt myr.

IMG_5114

Overraskende flott skiføre på myrene ved Lomtjønna.

I de nedre delene av Estenstadmarka (dvs området mellom Bekken og Lomtjønna sånn ca.) er det etter min mening ikke skiføre lenger. Knallharde isløyper der hvor det enda ligger «snø». Lenger opp var det overraskende bra føre, men så varmt som det er for tiden går det nok ikke lang tid før også den snøen er borte.

IMG_5130

Sol og varme tærer på skiløypa på Fåfengmyran.

Søndag var det fantastisk vær, så det passet fint å gå Rossmorunden som tar ca 3 timer i ren gangtid. Som alltid ble det en pause på trammen til hytta ved Leiråsen før jeg gikk videre og etterhvert fikk nydelig utsikt mot fortsatt kritthvite fjell i øst. Turen fortsatte deretter ned til Styggdalen og videre til dammene hvor dagens andre og siste pause ble tatt.

IMG_5117

Hytta ved Leiråsen. Pause i sol og vindstille her kan aldri bli feil.

Det var ikke så mange jeg møtte på min ferd rundt Rossmo, men da jeg kom ned til dammene krydde det av folk overalt. Det var ikke bare jeg som ville nyte godværet ute denne søndagen.

De sportslige utskeielsene ble avsluttet med en times styrketrening på 3T. En helt perfekt søndag, spør du meg!

IMG_5125

Isen er i ferd med å gå på Tømmerholtdammen.

Grå påske med glimt av sol

Værmessig kan påsken 2016 bare glemmes, men unntak av 2. påskedag. Makan til grått og kjipt vær! Etter å ha jobbet som en tulling siden medio januar hadde jeg sett fremt til en uke på fjellet i pent og varmt vær. Det er jo lov å håpe?! En uke på fjellet ble det, men været ble ikke akkurat som håpet.

IMG_5065

Gråvær, men vakkert lys på denne skituren likevel. Bergsveinbua er synlig rett i overkant av skogen (midt i bildet).

Pga det dårlige værvarselet dro jeg ikke på hytta før mandag ettermiddag. By-heimen hadde definitivt behov for at husmora tok i et tak etter at jeg bare har sovet, dusjet og spist hjemme siden midten av januar, så palmehelga ble benyttet til husarbeid og trening på 3T, samt en liten gåtur i regnværet.

IMG_0623

Palmehelgens trimaktiviter (i tillegg til husarbeid).

Etter det ventet fjellet på meg. Til tross for at været ikke var så mye å skryte av ble det en skitur hver dag. Så mye inneliv som det har vært i vinter pga jobben, kan jeg ikke la litt gråvær hindre meg i å være ute og få litt trim. Langfredag ble skituren imidlertid bare 300 meter. Det kladdet så inn i …. at jeg snudde etter 200 meter og fant frem gåsko i stedet. Påskeaften var det fortsatt litt kladding, men vi fikk oss en liten skitur til tross for dette. Snøforholdene rundt hytta varierer utrolig mye. I skogen er det masse snø, oppe på snaufjellet virker det som om all snøen har blåst bort. Det begynner etterhvert å bli mulig å gå på ski utenfor løype, så vi valgte stort sett løype opp på fjellet og løssnøkjøring ned igjen. Jeg er ikke veldig glad i nedoverbakker på ski så å kjøre i løssnøen utenfor oppkjørte spor bremser farten såpass mye at selv jeg kommer meg tilbake til hytta uten varige psykiske mén. En annen fordel med å kjøre i løssnøen i skogen er at man ser hvor rikt dyrelivet rundt hytta er. Masse, masse spor å se i snøen. For det meste var det rype- og harespor vi så, ispedd noen få revespor. Dyrene som setter igjen fotavtrykkene er mer sjeldne å se, men vi har observert hare flere ganger på hytta og skremt opp ryper på flere turer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Stort gråere blir det ikke på fjellet. Her er vi ved Storhøgdgruva.

Onsdagen var påskens lille lysglimt den tiden jeg var på hytta. Da fikk vi noen få timer med vidunderlig blå himmel og sol. Fantastisk etter alt gråværet og alle skiturer i flatt lys.

IMG_5023

Endelig sol!!

Ellers besto påsken av mye god mat og drikke, snop og total avslapning. Bare det å sove til man våknet av seg selv var ren og skjær luksus etter å ha startet på jobb 06.15 i lang tid. Kullgrillen ble også fyrt opp for første gang i år i påsken. Bare pølser på grillen, men det skal vel bli litt mer avanserte retter etterhvert som våren og sommeren kommer sigende.

IMG_5013

«After ski» ute på trass i halvveis sol.

Første påskedag returnerte vi til byen. Jeg synes alltid det er greit å ha en dag hjemme før det braker løs på arbeid igjen, og selv om 2. påskedag ble påskens beste dag rent værmessig er det jo fullt mulig å nyte godværet i byen også. Jeg bor så nære marka at det bare er å rusle hjemmefra, hvilket vi også gjorde. Skiløypa i de nedre deler av Estenstadmarka er ikke spesielt farbare med ski på beina lenger, men til fots var det glimrende å gå. Kaffe og sjokolade ble inntatt på en liten høyde i sola. Herlig med en liten snøfri flekk i sola! Selv om det har vært en fin vinter med flere flotte skiturer, kjenner jeg at jeg nå begynner å bli klar for vår. Jeg håper fortsatt på noen flere skiturer på fjellet, men i lavlandet må våren veldig gjerne komme nå. Jeg er klar!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Grå himmel, flatt lys og lite snø over tregrensen. Under tregrensen er det godt med snø.

Som en siste påskeinnspurt før jobben igjen tok kontrollen over livet mitt ble det en styrkeøkt på 3T. I vinter har det kun blitt «vedlikeholdstrening» på styrketreningen. Mer rekker jeg ikke når jeg jobber 12-13 timer alle hverdager og ofte er på hytta i helgene, men jeg tror det er nok til at jeg ikke taper muskelstyrke.

IMG_5097

Fornøyd med sol og varme på påskens siste dag.