Telttur i Flensmarka

Det er godt over en måned siden jeg gikk denne turen, men her kommer omsider turrapporten.

Helt siden jeg var i Flensmarka i mai har jeg hatt lyst til å dra tilbake for å komme meg lenger inn i marka enn snøsmeltingen tillot i mai. Av en eller annen grunn har det ikke blitt til at jeg har gjort det før nå (til tross for mange muligheter), men omsider fikk jeg pakka (en stappfull) sekk og la avgårde en vakker sensommeronsdag i midten av august. Værmeldinga viste godvær midt i uka og jeg tok ikke sjansen på å vente til helgen, så et par dager av flexitidkvoten ble brukt på denne turen. Særdeles vel anvendte flexitimer skulle det vise seg.

img_1851

Ved Nedre Olbekktjønna omtrent 30 minutter etter start. Flenskampan i bakgrunnen. Inn dit skal jeg!

Utgangspunktet var det samme som sist; rett før Langen Gjestegård på vei mot Synnervika. Planen var å komme seg inn til Flensjøen og slå leir der. Videre hadde jeg også lyst til å bestige Flenskampan når jeg først var i området. Dette massive fjellet med sine fire topper ruver godt i terrenget og kan sees fra utallige plasser i regionen.

Det var deilig varmt da jeg startet turen og insekter var det fint lite av. Myggsprayen jeg hadde i sekken kunne jeg godt ha lagt igjen hjemme for jeg observerte vel ikke mer enn 5-6 mygg på disse to dagene. To av disse rakk å stikke meg og lever ikke lenger.

img_1855

Idyll ved Stortjønna. Langt tørrere her denne gangen enn sist jeg var innom tjernet. Den gangen kom jeg ikke lenger enn til enden lengst bort på bildet.

Første pause var ved Stortjønna etter en drøy times rolig gange. Dette var så langt inn jeg kom i mai, så det var artig å kunne krysse myrene videre innover langs vannet. Ved noen berg slang jeg sekken på bakken og tok en pustepause. Uvant å gå med så tung oppakning, men egentlig gikk det veldig greit.

Femten minutter senere var jeg på beina igjen og tok fatt på siste etappe mot Flensjøen. Terrenget stiger jevnt og trutt (med noen små nedoverbakker innimellom). Underlaget er stort sett tørt og fint, men veldig steinete, så det nytter ikke å se seg omkring mens man går. Det gjelder å se hvor man plasserer føttene!

img_1912

Steinete terreng i Flensmarka, men ikke direkte ur.

Før man når Flensjøen er man over skoggrensen. Det betyr som oftest mer vind, så også i dag, men den var ikke veldig kald, så jeg kunne fortsatt gå i singlet og shorts. Stien jeg fulgte går ikke helt ned til sjøen, men passerer i stedet ganske nære Kamptjønnan. På en landtunge mellom de to tjernene var det riktig så vakkert, og jeg tenkte at det ville være en ideell teltplass. Det eneste som voldet litt bekymring var vinden. Var det litt for vindutsatt her? Hva om det blåste skikkelig opp?

img_1860

Utsikt mot Vigelfjella fra en høyde på vei mot Flensjøen. Enda er jeg ikke over tregrensen.

Jeg la derfor fra meg sekken og tok en rekognoseringsrunde, men fant ikke noen egnet teltplass som ga god ly for vinden. Jeg måtte vel i tilfelle ha gått ned til Flensjøen, men det fristet ikke med tanke på at jeg senere på ettermiddagen hadde planer om å fortsette på stien og gå på Flenskampan. Jeg besluttet derfor at jeg skulle slå leir på eidet mellom tjernene. Jeg måtte lete en stund for å finne en plan og relativt steinfri plass, men omsider fant jeg det jeg lette etter. Flaks at det også var en gigantisk stein der som kunne fungere som ryggstøtte, samt at det var bygget opp et ildsted like i nærheten.

img_1872

Min bolig denne natten. Idyllisk beligenhet og utsikt fulgte med «på kjøpet».

Etter litt knoting sto omsider teltet slik jeg ville ha det. I så porøs jord med mye stein er det ikke bare bare å få plugget teltet fast, så jeg hadde brukt litt tid på å løsne noen tunge steiner som jeg la oppå teltpluggene. I tilfelle det blåste opp ville jeg ikke ligge å bekymre meg for om pluggene skulle løsne.

Omsider var det tid for litt mat.  Klokka var blitt laaaangt utpå ettermiddagen, og jeg vurderte om jeg skulle droppe toppturen. Nei, det var for surt. Dessuten så det ut til å være bare en «svipptur» bort til toppen. Noen høydemetre javel, men det kunne da ikke ta all verdens tid å komme seg til topps når kartet sa at det skulle være omtrent 5 km. dit? Klokka ble bortimot fem på ettermiddagen før jeg omsider la avgårde mot Flenskampan med betydelig lettere sekk.

img_1908

Mot Flensjøen.

Jeg holdt meg på den rødmerka stien, og det hadde jeg tenkt å gjøre til jeg var nesten oppe i skaret mellom toppene på høyde 1185 og 1214. Der skulle jeg skrå direkte mot den høyeste toppen på 1292 moh. Men himmel og hav så lange kilometrene var denne ettermiddagen. Innen jeg var kommet så langt at jeg skulle forlate stien var jeg egentlig drittlei av å gå. I tillegg kjente jeg på et gnagsår under den ene tåballen.

img_1877

Lettgått tereng på en morenerygg på vei mot Flenskampan. Deilig med en pause fra all steinen.

Idet jeg forlot stien ble det 100 ganger tyngre å gå. Myk mose og lyng som jeg sank langt nedi og som også gjemte steiner jeg «snublet» over  er ikke spesielt lettgått. Når det i tillegg begynte å skye kraftig til kjente jeg at motivasjonen svant mer og mer. Til slutt tok jeg endelig beslutningen. Jeg snur! Bare 100 høydemetre under toppen, men det var ikke noe gøy å være på tur mer. Et begynnende gnagsår plaget meg mer og mer, og muskulaturen begynte også å si at nok er nok. Jeg satte meg på en stein og tok en pause som jeg benyttet til å ringe min kjære. Her oppe i høyden var det dekning på telefonen, det var det ikke nede ved teltet.

img_1880

Utsikt mot Flensjøen og Kamptjønnan på vei opp mot Flenskampan.

Så begynte returen. Jeg hadde ikke kommet langt før jeg igjen måtte sette meg ned. Denne gangen for å teipe tåballene så det ikke skulle bli skikkelig gnagsår, deretter fortsatte jeg ned mot teltet. På veien samlet jeg litt nedfalls tyrived som jeg hadde sett på veien opp. Et kveldsbål i mørket som senker seg på denne tiden av året er alltid deilig.

img_6379-1

Kveldsbål på tyrived. Både varmer og lukter godt.

Tilbake ved teltet ble det å koke vann til en Real turmat, denne gangen kebabgryte. Det er ikke akkurat et gourmetmåltid, men det er lett å bære med seg og tar liten plass og metter iallefall meg. Etter maten fyrte jeg bål i ildstedet som var rett ved teltet. Det blåste litt, men siden ildstedet var bygget som et lite hus tok jeg likevel sjansen. Et bål gir både lys og varme, og jeg benyttet også sjansen til å koke vann til en kopp kaffe og sparte dermed på gassen til brenneren. Solnedgangen denne kvelden var helt fantastisk. Med en del skyer på himmelen ble det et sterkt og variert fargespill på himmelen som varierte i intensitet og farger jo lenger etter solnedgang det var.

img_1903

Solnedgangen var eksepsjonell vakker denne kvelden. Fargene skiftet fra minutt til minutt og ga meg en fantastisk forestilling.

Når all tyrived var oppbrent var det på tide å hoppe i soveposen. Som alltid sover jeg elendig i et slikt trangt hylster, så jeg fikk hørt atskillige kapitler i lydboka jeg hadde på mobilen. Litt dupping innimellom ble det, men noen god sammenhengende nattesøvn kan jeg ikke regne med på telttur. Det er en pris jeg er villig til å betale for å få oppleve dager og kvelder som denne.

Morgenen etter var det overskyet til utpå formiddagen, men vinden som hadde rusket godt i teltet gjennom natten hadde løyet. Helt greit med overskyet vær på morgenen når man ligger i telt. Da slipper man å bli kokt levende allerede klokken 06.00! Det var derfor ikke veldig tidlig da jeg krabbet ut av teltet etter å ha nytt de første par kaffekopper inne i teltet med soveposen rundt meg.

img_6416

Stille morgenstund ved Øvre Kamptjønna.

Skydekket sprakk etterhvert opp, og det ble en vakker morgen ved tjernene. Morgenduggen på teltet forduftet med vind og varme og jeg var veldig fornøyd med å kunne pakke ned et tørt telt før jeg begynte på returen.

Den gikk for det meste langs samme sti som jeg gikk inn i marka, men jeg la inn en omvei til Grådalsbua. Hyggelig gjensyn med denne lille bua hvor man kan overnatte gratis. Jeg skulle ikke overnatte, så jeg nøyde meg med å lage kaffe på primusen. Denne ble inntatt mens jeg leste i gjesteboka og nøt solstrålene som maktet å trenge gjennom tett løvverk.

img_1918

Gjensyn med Grådalsbua. Det har vært en del folk innom i sommer iht gjesteboka, men direkte folksomt kan jeg ikke si at det har vært.

Vel tilbake ved bilen tenkte jeg som jeg alltid gjør at jeg må komme meg ut på overnattingsturer med telt oftere. Det er fantastisk å kunne vandre i stille ensomhet hele dagen og også kunne nyte kvelden og natta ute. Det tilfører turen en større dimensjon av ro og tilstedeværelse, og det tror jeg mange av oss trenger i en hektisk hverdag hvor vi hele tiden bombarderes med lyder og inntrykk.

 

Sykkeltur i Mølmanndalen og utendørs kveldsteater på slagghaugene

En gang i tiden syklet jeg mye mer enn jeg gjør nå, og den tiden er ikke veldig mange år tilbake. Fotturene tok imidlertid mer og mer over for sykkelturene, og det er ingen tvil i mitt hjerte og min sjel om at det er fotturene som er min lidenskap. Fottur er å leve livet i sakte film. Å ha tid til å sanse; se, lukte, høre og føle, og ha tid til å fordøye alt dette. Noen synes sikkert at de klarer dette også på sykkel, men jeg er ikke der. Sykkel går for fort rett og slett. Når det er sagt, er jeg likevel tilhenger av litt variasjon, for som jeg pleier å si: variasjon er livets krydder. Sommerferien inneholdt derfor også en sykkeltur innimellom alle fotturene.

IMG_1800

Første stopp etter ikke så veldig lang tid: Mølmannsgården. En vakker gård midt i dalen.

Mølmannsdalen har jeg skrevet om tidligere her på bloggen. Det er et lite paradis av furuskog og små innsjøer. Et nydelig område å vandre i, men også svært velegnet for å sykle i. Vi tok med oss syklene til Røros en dag da vi skulle bo på hotell en natt for riktig å kose oss med god middag før  utendørsforestillingen Elden på kvelden.

Men før både middag og Elden skulle det sykles. Ruten vi skulle sykle, har jeg syklet en gang for mange år siden. Da uten sykkelsko og med kraftig motvind på vei tilbake til Røros. Denne gangen var det så godt som vindstille og jeg syklet med sykkelsko. Riktignok var det ganske overskyet ved start, men fin temperatur og som sagt nesten vindstille, så det skulle ikke stå på været!

IMG_1806

Andre og siste pause for dagen ved Rismotjønna.

Utgangspunktet var parkeringsplassen ved inngangen til dalen og vi syklet langs veien som går inn til Mølmannsgården. Her tok vi en liten pause før vi syklet videre på kjerrevei mot Skjevdalen. Derfra bar det ut på asfaltveien mellom Røros og Synnervika og tilbake til parkeringen. Vi var ikke helt klar for å avslutte dagens utendørsopplevelse riktig enda, så vi syklet nok en gang innover veien til Mølmannsgården, men kun et lite stykke. Målet var gapahuken til Barnas Turlag ved Rismotjønna. Sola hadde kommet frem og det var deilig å sitte på benken og kjenne varmen fra sola mens furuskogen lå stille omkring oss og det blinket i tjernet.

IMG_1803

Sandstrand ved Rismotjønna.

Tilbake ved bilen viste GPS’n 27 km. på sykkelsetet. Godt fornøyd med oss selv tok vi inn på Røros Hotell og begynte å glede oss til middag før kveldens forstilling. Og det må jeg si; har du aldri sett Elden før, er det noe du definitivt bør prøve å få med deg!! Det er sjeldent jeg er helt satt ut etter en teaterforestilling, men det ble jeg denne kvelden. Slagghaugene på Røros er kulissene for dette stykket som handler om noe så trist som krig.Forstillingens krig ligger helt tilbake til 1719 da svenskene invaderte Midt-Norge under ledelse av General Armfeldt og tragedien som skjedde da tusenvis av soldatene frøs ihjel i Tydalsfjella da de skulle gjøre sitt tilbaketog. Forestillingen er sterk nok i seg selv, men det at den spilles utendørs på kvelden på slagghaugene i Røros  med fantastisk lyssetting forsterker inntrykkene voldsomt. Vi var så heldige at det var skyet, men oppholdsvær hele kvelden. Idet mørket senket seg sprakk skydekket opp og solnedgangens dramatiske farger skapte ytterligere inntrykk. Det var mektig. Rett og slett en mektig opplevelse. Jeg klarte ikke å si noe på lenge, lenge etter forestillingen og hadde problemer med å sovne den kvelden. Dessverre er forestillingens tema like aktuelt den dag i dag. Krig…  Under er to bilder fra forstillingen. Ikke all verdens kvalitet, men det er grenser for hva man skal kunne forlange av en mobiltelefon.

IMG_6325

IMG_6328

Elgsjøkneppen (993 moh)

Elgsjøkneppen ligger innerst i Hessdalen ved Elgsjøen, og står på listen over fjelltopper i Holtålen kommune med primærfaktor over 100 meter. Utgangspunktet for turen er for de fleste Elgsjømoen seter. Det er ikke lange turen, men jammen er det tungt nok når man sliter seg oppover i tung myr.

Vi fant ingen sti, så etter å ha kikket på kartet begynte vi å gå nordover mot den store myra som strekker seg helt til Øyungen. Etter kort tid krysset vi bekken som renner ut fra Elgsjøen, før vi fortsatte langs kanten av myra.

IMG_1830

Elgsjøkneppen med ku.

Etterhvert begynte vi å skrå oppover gjennom bjørkeskogen. Vi skulle tross alt på topptur og ikke myrvandring. Fortsatt ingen sti å finne, men jo høyere vi kom, jo mere myr. Og den var tunggått i det bratte terrenget. Nede i bjørkeskogen var det relativt fast grunn under føttene, men vi måtte opp, opp!

Til tross for at det ikke var sol denne dagen svettet vi godt oppover mot toppen, og jeg var sjeleglad da vi omsider kunne se toppen. Det er knapt noen varde på toppen, men et flymerke står plantet der oppe, så det er ingen tvil om hvor toppen er.

IMG_1811

Toppen med flymerke og boks med toppbok i.

Nydelig utsikt mot Øyungen og innover Forollhogna Nasjonalpark. Elgsjøkneppen ligger helt på grensen til nasjonalparken. På toppen var det altfor mye vind til at det fristet å ta kaffepausen der, så vi gikk nedover i retning Elgsjøen hvor vi fant ly bak en liten skrent. Sola «truet» en stund med å bryte gjennom skydekket, men det ble med trusselen.

IMG_1819

Stilige steinformasjoner.

Fra toppen går det en sti i retning setra, så vi valgte å følge den nedover i stedet for å gå samme vei tilbake. Det gikk helt fint. En stund. Så forsvant stien og terrenget ble såpass bratt at vi måtte finne en annen rute ned enn å fortsette rett frem. Det gikk i grunnen helt fint, så nedturen gikk relativt kjapt og greit for seg.

Nede ved setra var kyrne på vei hjem for melking, men ikke alle hadde så lyst til gå inn i fjøset, så litt vennlig overtalelse måtte til fra sønnen på setra for å få dem i hus. På setra er det forøvrig servering av tradisjonell seterkost på søndager i juli og august.

IMG_1826

Kyrne på vei hjem for melking.

(Turen ble gått 5. august). Ligger litt på etterskudd her….

Midtikneppen (Trælsjåfjellet) 1144 moh.

Juli har blitt til august og ferien begynner å nærme seg slutten når været glimter til med vakkert sensommervær. Vi gjør oss klar for nok en topptur og etter en kjøretur som var lengre og mer nervepirrende enn jeg på forhånd trodde, står vi omsider på parkeringsplassen ved Holddalsvollan. Fra bommen nede i bygda var veien så smal at jeg ba til høyere makter om det ikke kom en bil imot for det var heller dårlig med muligheter for å passere hverandre oppover veien. Vi var heldige og slapp unna møtende biler.

IMG_1736

Hytter innerst ved Holddalsvollen.

Ifølge kartet skal Midtikneppen som er dagens turmål ligge mer eller mindre rett opp lia fra parkeringsplassen, over Fremre Kneppen og så litt innover fjellet. Det frister ikke å begynne så bratt, så vi velger heller å følge DNT-stien mot Kjølihytta et stykke østover. Det er et mektig dalføre som åpenbarer seg for oss når vi kommer litt opp i høyden, og jeg føler meg liten der jeg går.

IMG_1796

Fjell, daler og vidder så langt øyet kan se.

Ved en stengt bu på venstre side av stien tar vi av fra den rødmerka stien og begir oss ut i stiløst terrenget. Vi tar sikte på Raudhåmmåren i første omgang. Her er det spor etter gruvedrift, så vi tar oss tid til å kikke oss omkring før vi ruslet over fjellet og videre på skrå mot Midtikneppen. Jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor fjellet har fått navnet Raudhåmmåren for det er rødt og det ligger der som en hammer midt på en flat fjellslette.

IMG_1748

Ved gruveåpningen på Raudhåmmåren.

På vei oppover mot toppen til Midtikneppen får vi øye på et reinsdyr som betrakter oss en stund før det springer mot sør på fjellryggen. Etter en stund ombestemmer det seg visst, og kommer «joggende» tilbake og krysser foran oss nok en gang. Flotte skapninger disse reinsdyrene selv om jeg ikke er overbegeistret for kjøttet de produserer.

IMG_1769

Reinsdyret som jogget frem og tilbake foran oss.

Etter litt pust og pes og svetting er vi omsider oppe på fjellryggen hvor Midtikneppen troner som den nordligste toppen. En ganske stor varde markerer toppunktet og herfra er det vidt utsyn. Sylmassivet kan skimtes bakom noen nærmere fjell og jeg mener vi også ser Bringen med sine installasjoner på toppen + en masse andre fjelltopper.

IMG_1781

Ved varden på Midtikneppen.

Selv om det er en relativt varm dag, er jeg en frossen sjel, så jeg drar på meg dunjakka før jeg setter med ned for å spise lunch ved varden. Rett som det er lurer jeg på hva i alle dager det er jeg holder på med når jeg sliter med oppover fjellsider, men når jeg endelig kan sette meg ned på toppen, da skjønner jeg hvorfor! Det er lite som slår lunch med utsikt!

IMG_1784

Hvilestilling inntatt!

Returen til bilen legger vi bortetter fjellryggen til Fremre Kneppen (1112 moh). Herfra er det bratt ned til dalen, men ikke farlig eller ubehagelig bratt. Det er helt greit å gå ned her, men jammen er jeg glad vi valgte en litt slakere rute opp.

Dagens tur ble på omlag en mil og 600 høydemetre opp (og tilsvarende ned). En virkelig flott topp dette, men synd med den håpløst smale bilveien til parkeringsplassen. Vi var ikke like heldige på veien ned som vi var på vei opp, og måtte rygge en god del metre når vi møtte en bil på vei oppover.

IMG_1794

På Fremre Kneppen med utsikt ned til Aunegrenda.

Berghøgda (1246 moh)

Etter en fantastisk flott tur langs Kystriksveien skulle resten av sommerferien tilbringes på hytta. Været i den halvannen uken vi var der, var høyst varierende, men siden vi har delvis overbygd terrasse fikk vi malt alle utemøbler med to strøk på regnværsdager. Må gjøres slikt og! Dessuten fikk vi omsider rota oss til å bli med på en omvisning ned i Olavsgruva. Jeg har vært på omvisning før, men det var så mange år siden at jeg glatt ble med på en runde til siden kjæresten ikke hadde vært nedi gruven.

Noen godværsdager fikk vi også, og de ble benyttet til fjellturer. Den første gikk til Berghøgda, listetopp på Holtålen PF>100 meter.

IMG_1693

Stor varde på toppen av Berghøgda.

Vi fulgte ruta som ligger på ut.no med start på Slettælet ved Øyungen i Hessdalen. Inn til Brattbekktjønna er det fin og tydelig sti rundt fjellet Morkavollhøgda. På vei dit passerte vi grensen for Forollhogna nasjonalpark. Etter Brattbekktjønna blir stigningen brattere og samtidig forsvinner stien. Det er dermed betydelig mer tunggått terreng opp til toppen av fjellet. Vi tok en pause ved Bergtjønna etter å ha forsert en del høydemetre fra Brattbekktjønna før vi fortsatte opp til toppen.

IMG_1680

På vei opp fra Brattbekktjønna.

På toppen satt det er par karer ved varden som kunne fortelle at de hadde gått opp fra sandtaket litt lenger inn på veien der vi parkerte. De sa det var sti hele veien opp, men den er ikke markert på noe kart. Kjæresten og jeg får sjekke ut den stien ved en senere anledning.

De to karene forsvant nedover etter en stund og overlot sitteplassene ved varden til oss. Det er alltid deilig å sitte i le for vinden, så det passet fint at de var ferdige med pausen sin da vi kom opp. Det er nydelig utsikt fra toppen og mot vest sees selveste Forollhognatoppen som nasjonalparken er oppkalt etter.

IMG_1687

Mot toppen. Blir godt med en pause.

Returen gikk samme vei som vi kom opp. Vi kunne selvsagt gått ned den ruta de to karene gikk, men det fristet ikke med 3 km. på grusvei fra sandtaket og bort til bilen, så vi holdt oss til den opprinnelige planen vår.

IMG_1690

Villmark så langt øyet kan se.

Tilbake ved bilen kjørte vi videre innover veien for å se oss omkring. Utrolig mange hytter her inne ved Øyungen til tross for at det verken er bilvei på vinteren eller innlagt strøm. Et flott område er det – uten tvil, så om man ikke er «avhengig» av helårsvei, innlagt strøm og vann vil man nok trives her på dørstokken til nasjonalparken.

IMG_1697

På vei ned fra toppen.

Åsen i Sandnessjøen

Noen timer etter at vi forlot Bodø i regn kunne vi parkere utenfor hotellet vi skulle bo på i Sandnessjøen. Været hadde bedret seg og det så ut til å bli riktig så fin ettermiddag. Den måtte vi utnytte selv om det var for sent på dagen til å forsøke å bestige en av de Syv Søstre. Åsen i Sandnessjøen derimot (også kalt Sandnessjøens indrefilet) var innen gangavstand fra sentrum og skulle visstnok gi flott utsikt både over fjorden og de Syv Søstre.

IMG_6210

Utsikt mot Dønna.

Etter litt roting fant vi utgangspunktet ved tårnet som ruver over byen. Stien er lett å følge og gir som lovet nydelig utsikt til begge sider av åsen. I den første delen av turen er det mange vitnesbyrd om tysk beleiring av Norge under 2. verdenskrig. Gamle bunkerser og en gammel kanon står fortsatt  i Åsen.

IMG_6203

Kanon fra 2. verdenskrig.

Underveis til Varden (høyeste punkt på stien) passerer man også Tufteparken, en utendørs treningspark for de som vil utfordre musklene sine utendørs. Vi brukte ikke lang tid her, men fortsatte i stedet til Varden. Her satt det tre ungdommer og nøt sommersola. Vi tok  noen bilder og returnerte samme vei som vi kom. Stien fortsetter videre til Kleivskaret, men vi sa oss fornøyd med å ha nådd stiens høyeste punkt siden det gikk mot kveld og sulten begynte å gnage i tarmene. En mil på tur ble det denne kvelden. Deilig avslutning på en lang dag i bil.

IMG_0933

Ved Varden med utsikt til de Syv Søstre bakom.

Tonnes – Bodø via Svartisen

Etter en deilig kveld i fantastisk vær på terrassen i Tonnes og en god natts søvn, skulle vi videre nordover. Jeg kjente at jeg nå begynte å bli litt lei av å forflytte meg hver dag,  og tanken på hytta begynte å gjøre seg gjeldende. Når dagen i tillegg kunne by på ferger og båtskyss som overhodet ikke korresponderte, ble beslutningen tatt utpå ettermiddag om at vi skulle til Bodø denne dagen. Men først skulle vi se Svartisen på nært hold.

IMG_1630

Her passeres polarsirkelen på dagens første fergestrekning.

Utpå ettermiddagen etter å ha ventet i en evighet på ferger som av en eller annen idiotisk grunn ikke korresponderte, måtte vi også vente i et par timer på skyssbåten som skulle ta oss over Holandsfjorden mot Engenbreen som er en av brearmene til Svartisen.

IMG_1636

Slik kan man også slå ihjel tid mens man venter på neste ferge. Dette er fergeleiet på Ågskardet og det ble dratt opp atskillige makrell her mens vi ventet.

Det var dermed sen ettermiddag før vi begynte å gå mot Brestua som ligger ved et lite vann som Svartisen smelter ut i. Her spiste vi middag ute på terrassen mens vi beundret Engenbreen. Dessverre hadde det skyet over mens vi ventet på skyssbåten, så bildene herfra ble ikke så flotte som de kunne ha blitt med blå himmel, hvit bre og grønt brevann. Det hele fikk en grålig fargetone, men Engenbreen var uansett et mektig syn.

IMG_1643

Svartisen (Engenbreen) sett fra utkikkspunkt på FV17.

Jeg hadde (og har fortsatt) en drøm om å overnatte på Tåkeheimen som er en DNT-hytte som formelig vagler på fjellet rett ved brekanten. Det er imidlertid en tøff tur opp dit, så når værvarslene spådde regn dagen etter, droppet vi turen opp. Hvis jeg skal gå på bratte sva og stein vil jeg helst gjøre det i godvær.Både for å ikke gjøre selve turen vanskeligere enn nødvendig, men like mye for utsikten sin del. I godvær er det en utsikt der oppe som må være ubeskrivelig, og den vil jeg jeg oppleve en vakker dag. Dog – det er ikke uten grunn at hyttas kallenavn er «institutt for uhensiktsmessig vær», så man skal ha en god porsjon værflaks.

IMG_1653

På Brestua.

Ettersom det var sent på ettermiddag før vi nådde Brestua og jeg var sliten etter en lang og varm dag i diverse ferge- og båtkøer, droppet vi å gå helt inn til breen. Det er mulig å fortsette ytterligere to km. fra Brestua og komme helt inn til brearmen. Vi returnerte i stedet til skyssbåten og satte kursen for Bodø med en liten stopp ved Saltstraumen.

IMG_1673

Børvasstindan og Åselitindan sett fra Saltstraumen.

Ved ankomst Bodø sjekket vi inn på hotellet rett ved småbåthavna og gikk for å få oss noe å spise på en nærliggende restaurant. Deretter ble det en liten kveldstur på moloen før vi tok kvelden på rommet. Da vi våknet dagen var himmelen grå og det regnet. En god frokost på hotellet, så satte vi kursen sørover langs E6. Sandnessjøen var målet. Siste stopp før vi var hjemme igjen.

IMG_6194

Kveldstime i småbåthavna i Bodø.

Sandnessjøen – Tonnes: Et vakkert stykke Norge.

Etter å ha somlet rundt på øyene Vega, Herøy og Dønna var det på tide å komme seg videre nordover på Kystriksveien. Det innebærer naturlig nok en del kjøring, altså en transportetappe eller flere. Da vi forlot Dønna stoppet vi i Sandnessjøen og spiste lunch før vi kjørte mot Tonnes, hvor  jeg hadde booket et rom på Oscarbrygga dagen i forveien.

IMG_1601

Siste farvel med Dønna og Dønnmannen på vår ferd mot nord sett fra FV17 rett før Helgelandsbrua.

Det kan jo være ganske kjedelig å kjøre langt i bil, men ikke langs Kystriksveien. Og hvertfall ikke denne etappen mellom Sandnessjøen og Tonnes (eller Kilboghavn om man ikke tar avstikkeren fra Kystriksveien og ut til Tonnes). Dette må være den vakreste strekningen av dem alle langs FV17.

Det begynner allerede rett etter at man forlater Sandnessjøen. Da krysser man Leirfjorden på Helgelandsbrua som må være Norges vakreste bro?  Broa hadde vi sett på vår ferd mot Dønnmannen. Nå krysset vi den i bil på vår vei videre mot nord.

IMG_1599

Helgelandsbrua. Visst er den vakker?!

Deretter går veien til langs fjorden til neste ferge over til Nesna. Videre kjører man stort sett med kysten på den ene siden av veien mens vakre fjell kan beskues på den andre siden. Ved Kleivhalsen er det laget en rasteplass med informasjonsskilt. En stopp her anbefales da naturen er vidunderlig vakker i dette området.

IMG_1607

Utsikt innover Aldersundet fra rasteplassen ved Kleivhalsen.

Da vi ankom Tonnes (ca 20 minutters avstikker fra Kystriksveien) fikk vi oss en skikkelig overraskelse. Snakk om å få rom med utsikt! Tonnes er ikke rare plassen, men du verden så vakkert det er der.

IMG_6138

En fiskebåt er på vei inn til Tonnes.

Her er også en travel skipsekspedisjon og hurtigbåtene anløper brygga, så her er det stor aktivitet. En restaurant finnes også på brygga og her fikk vi oss en nydelig middag etter å ha installert oss på rommet og ruslet litt rundt for å se oss om. Resten av kvelden ble tilbragt på verandaen inntil sola hadde gått ned. Når omgivelsene er så vakre som det de var her, har jeg ikke behov for å gjøre annet enn bare å sitte og nyte utsikten. Tonnes ligger rett sør for polarsirkelen, så selv om det var en drøy måned siden midtsommer gikk ikke solen ned før rundt halv tolv på kvelden. En lang, deilig kveld med denne nydelige utsikten m.a.o. Her synes jeg faktisk at det var så fint at jeg kunne tenkte meg å komme tilbake en annen gang og bli noen dager. Turmulighetene rundt det lille stedet er mange, og med hurtigbåt kan man også komme ut på flere av øyene. En dag…..!

IMG_1616

Utsikt fra verandaen vår på Oscarbrygga.

IMG_1617

Solnedgang over Hestmannen. Havskodda ligger over sjøen, men det hindret ikke at vi fikk oppleve en vakker kveldshimmel.

Herøy og Dønna inkl. topptur til Dønnmannen

Etter Vega fortsatte vi videre med ferge til Tjøtta og deretter videre med nok en ferge til Herøy etter litt kjøring. Været var så strålende som det kan bli i Norge, og siden Herøy er  en relativ paddeflat øy, var det god utsikt over øyriket og sjøen så godt som overalt. Et fantastisk syn var øyene med alle sine broer som svingte seg over smale sund.

IMG_1534

Bro etter bro knytter øyene sammen i dette kystparadiset.

Da vi ankom Seløy Kystferie (på Seløya som er knyttet til Herøy med bro) ble det litt klabb og babb før vi fikk rommet jeg hadde bestilt. Visstnok noe dobbeltbooking, men det ordnet seg til slutt.

IMG_1549

Seløy Kystferie ligger fint til ved fjorden på Seløya.

IMG_1532

Krystallklart vann og bratte fjell. Det er Helgeland i et nøtteskall.

Idet vi var klare for å starte på sykkelturen vår hadde det begynt å skye over, men det var fortsatt varmt og kun et lett skydekke hadde bredt seg over himmelen. Siden det er så flatt på Herøy er det ekstremt lettsyklet der (hvertfall når det ikke er motvind av betydning). De eneste bakkene vi møtte på var broene som var bygget mellom holmer og øyer.

IMG_1540

Sykkeltur på Herøy og Dønna var en drøm.

På sykkelturen krysset vi også over til Dønna og syklet et stykke innover før vi bestemte oss for at nok var nok og returnerte til leiligheten for en dusj. Middagen inntok vi på Augustbryggo. Den ligger en kort sykkeltur fra Seløy Kystferie. Chilistekt kveite smakte nydelig denne vakre sommerkvelden.

IMG_1546

Sandstrand på Dønna

IMG_1547

Blå himmel, blått hav og fargerike sommerblomster. Norge på sitt beste.

Dagen etter skulle vi forflytte oss til et nytt overnattingssted. Denne gangen Brygga på Dønna. På veien dit skulle vi på fjelltur, nærmere bestemt Dønnmannen. Vi startet fra Teigstad og fulgte rødmerket sti oppover fjellet. Etterhvert som man kommer over skoggrensen får man en fantastisk utsikt til De Syv Søstre i Sandnessjøen samt den flotte Helgelandsbrua.

IMG_1555

Utsikt ned dalen der vi kom opp (og gikk ned selvsagt). Dette er den behagelige delen av turen for oss som lider av høydeskrekk.

Turen starter bratt, og siden blir det bare brattere og brattere. Mot toppen blir det også en del løsgrus og løse steiner som potensielt kan utløse små skred og  det er ikke spesielt hyggelig for de som kommer etter deg. Dette er også årsaken til at den ruten vi gikk nettopp har blitt «stengt». Dvs. at all merking er fjernet og tauet som var lagt ut på de siste, bratteste høydemetrene er fjernet, men ruten er selvsagt ikke fysisk stengt, og stien er så tydelig at det ikke vil være noe problem å finne veien opp i lang, lang tid fremover.

IMG_1568

Nesten over tregrensa og De Syv Søstre viser seg fram i all sin prakt.

Da vi kom til tauet begynte jeg å gå oppover mens jeg hang meg fast i tauet, men så plutselig kjente jeg at NÅ var det nok. Da hadde jeg vært uvel de siste 300 høydemetrene, og selv om det nå gjensto usle 50 høydemetre før jeg nådde «haka» på Dønnamannen snudde jeg. Det var (som alltid når jeg snur) tanken på nedturen som var utslagsgivende. Når det blir skikkelig bratt, synes jeg alltid at nedturen er den verste delen, og siden jeg for enhver pris vil unngå å ikke komme meg ned for egen maskin, så hender det at jeg velger å snu selv om jeg sikkert kunne nådd toppen. Et tilleggsmoment er selvsagt at når man lider av høydeskrekk, slik jeg gjør, og man har beveget seg utenfor komfortsonen i lang tid, så slites motet ned over tid. Det + vissheten om at det verste uansett gjensto (nedturen) var utslagsgivende for min snuoperasjon.

IMG_1554

Mot Dønnamannen. Stien går opp omtrent midt på fjellet og følger IKKE ryggen slik man skulle tro.

Da jeg senere sjekket GPS-sporet og så hvor utrolig nære jeg hadde vært toppen, ble jeg småsur på meg sjæl, men gjort var gjort, og jeg hadde uansett pushet egne grenser og vært utenfor komfortsonen i lang tid. En svett tur med mange høydemetre (omtrent 970 meter opp og like mange ned), god treningseffekt samt nydelig utsikt over Helgeland i et fantastisk (nesten for varmt vær til en slik tur) får jeg være fornøyd med, så får vi se om jeg prøver meg på Dønnamannen fra et annet utgangspunkt siden. For ordens skyld så gikk min kjære alene videre til haka på «mannen» (854 moh). Hvorfor han ikke fortsatte til det høyeste punktet (leppa på 858 moh) er meg et mysterium, men det forklarer iallefall hvorfor han kom ned ikke lenge etter at jeg hadde begynt på returen. Det skal dog sies at for å nå leppa må du over en smal egg, så selv om det bare er 4 høydemetre som skiller de to toppene er det ikke gjort i løpet av et minutt å nå leppa fra haka.

IMG_1559

Nydelig utsikt mot nord idet vi nærmer oss partiet der tauet var lagt ut.

Etter turen opp til Dønnmannen kjørte vi tilbake til Augustbryggo for å spise middag, så det ble tidlig kveld før vi ankom Brygga på Dønna. Brygga ligger helt nede ved sjøen i en beskyttet fjordarm, så her ser man ikke storhavet, men du verden for en idyll det var likevel. I det fantastiske været satt vi ute på terrassen til midnatt og fikk se fjellene og himmelen skifte farge etterhvert som solen sank på himmelen.

IMG_0893

Blikkstille fjord ved Brygga.

IMG_6111

Det går mot kveld på Brygga.

Før vi tok ferge til Sandnessjøen neste dag, dro vi på en liten sightseeing nordover på Dønna og fikk med oss Dønnafallosen, Dønnes Kirke og utsikten fra Dønnesfjellet (som man kan kjøre opp på). Vanvittig flott, så denne MÅ oppleves om man noen gang er på Dønna i godvær.

IMG_1587

Utsikt mot Lovund fra Dønnesfjellet.

Vega

Fra Brønnøysund gikk turen «ut i øyan», nærmere bestemt til Vega i første omgang. Her hadde jeg ikke klart å finne overnatting da det virket som om alt var bortbestilt i lang tid, så da ble det teltovernatting ved sjøen. Vi hadde fått tips om en fin vik hvor vi kunne telte, og fant etter litt bomkjøring vika.

IMG_6065

Flott teltplass på Vega.

Gråværet hadde blitt erstattet med sol fra skyfri himmel, men innen vi hadde kommet oss til Vega og fått opp teltet var det allerede sen ettermiddag. Vi tenkte likevel å prøve oss på en topptur til Gullvågfjellet, men da vi nærmet oss utgangspunktet med bil kjente både jeg og kjæresten at motet og viljen sviktet. Det så styggbratt ut, og så sent på ettermiddagen hadde vi begge litt vondt i viljen. Vi endte derfor med en liten sightseeing pr bil og fikk blant annet se en enormt svær gjeng med ender på et jorde (inkludert noen søte små nøstebarn) og idyllen Nes.

IMG_6067

Nes på Vega.

IMG_1483

Også fra Nes.

Tilbake i vika fyrte vi opp grillen og fikk i oss litt mat før vi dro ut på en liten sykkeltur. På hjemveien stakk vi innom Vegsteinfjellet. Det er en kjapp tur opp til toppen som ikke rager mer enn 72 moh. Til tross for den beskjedne høyden er det en fantastisk utsikt over øyriket Vega. Siden jeg glemte igjen kamerat mitt på toppen ble fjellet besteget to ganger av oss denne kvelden.

IMG_1491

Idyll langs sykkelruten.

IMG_1495

På vei mot Vegsteinfjellet.

Resten av kvelden ble brukt i vika der vi hadde teltet. I en skråning hadde vi sol til ganske lang ut på kvelden. Jeg elsker de lyse sommerkveldene i nord!

IMG_1496

På toppen av Vegsteinfjellet.