Prosjekt skiglede: En tråkig start på 2012

Det tok sin tid før skiene ble luftet også i 2012. Merkelig hvor lang den dørstokkmila er når jeg skal ha på ski! Men omsider… i slutten av januar ble mine eldgamle smørefrie fjellski pakket inn i bilen sammen med nye fjellskisko og nesa vendt mot hyttetur i Resdalen sammen med kjæresten. Nydelig, kaldt vintervær og skareføre møtte oss. Lørdagen gjaldt det kun å komme seg til hytta, en times tid skigåing i slake motbakker, for å begynne å fyre i en hytte som ikke har hatt besøk på mange måneder. Det tok sin tid før det ble 20 grader inne! 

Søndag var det klart for en ordentlig skitur. Kursen ble satt oppover mot Ogjerdshøylua ved foten av Resfjellet. Hardt skareføre preget landskapet og det gikk oppover og oppover i relativt slake motbakker. Endelig kom vi oss til Ogjerdshøylua hvor dagens pause ble tatt i nydelig solskinn. Småkaldt var det selvfølgelig. Det var tross alt bare januar, men vi kunne kjenne sola varme, og med en varm dunjakke som ble trukket opp av sekken, så holdt jeg varmen godt. Men… videre måtte vi, og siden været var så utrolig nydelig valgte vi å gå i retning Vålåskaret i preparerte spor i stedet for å renne nedover samme veien som vi kom. Men ai ai ai…. da var det at trøbbelet startet og jeg for alvor fikk merke at mine smørefrie ski hadde blitt kjøpt for minus 20 kg. siden. Det er vel ikke å overdrive å si at spennet ikke er helt det samme i dag…

Og det fikk jeg tydelig merke, for gli… nei, det hadde jeg overhodet ikke. Kjæresten som også gikk på smørefrie ski (MED riktig spenn) gled ca 2 1/2 ganger lengre enn meg på flatene etter nedoverbakker, og selv på flatmark gled han lett fra meg mens jeg måtte stake og jobbe på for å komme meg fremover. Slitsomt ble det etterhvert og skiglede var ikke å spore. Spesielt ikke når de nye skiskoene begynte å gnage. Hvorfor det hadde gjort så vondt skjønte jeg først når jeg kom hjem til Trondheim og fikk av meg sokkene. Hudløse tær gjør vondt. Sånn er det bare! Men tilbake til skituren: Vi møtte jo folk i løpet av turen vår og ett par gikk forbi oss rett etter Ogjerdshøylu. Etter en stund tok vi dem igjen når de hadde tatt en pause før en utforkjøring. Vi satte utfor og som vanlig gled jeg bare en tredjedel av kjæresten. Paret vi nettopp hadde passert tok oss snart igjen og mannen spurte om hva i alle dager jeg hadde smurt med! For å si det sånn: Du -vet- du har dårlig glid når helt ukjente tror du har smurt deg bort.

Omsider kom vi oss tilbake til hytta. Da var jeg dritlei både ski og gnagsår og selv ikke den utrolige utsikten mot Trollheimen og det nydelige været klarte å få meg i bedre humør. Vel tilbake til hytta var det bare å pakke sammen og komme seg tilbake til bilen. Ikke bare bare det heller når turen dit stort sett består av nedoverbakker og skareføre. Kan ikke huske at nedoverbakker noen gang var det problem når jeg var unge, derimot husker jeg veldig godt at mamma og tante syntes det når vi var på påsketur i mine yngre dager. Jeg har visst blitt som mamma og tante jeg også nå 😉 

Reklamer

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s