Lykkelige lørdag :-)

Lørdag, første sommerdag, fri, sol fra skyfri himmel og en hel dag uten andre planer enn å komme seg laaangt ut i Estenstadmarka – for første gang i 2012. Hvilken lykke! Estenstadmarka er svært kupert, så her går jeg ikke på ski og savnet etter min kjære «nærmark» er like stort hver vår. Det er liksom ikke det samme å tusle hjemmefra og opp til Estenstadhytta langs vei. Jeg har allerede hatt et par «prøveturer» i Estenstadmarka til fots, men ingen skikkelig tur langt ut i marka. I dag var det endelig dags. Rossmorunden er egentlig en påsketradisjon hos meg, men været i år (+ masse nysnø) satte en midlertidig stopper for den tradisjonen. Så litt forsinket kom jeg meg ut på runden fra Bekken til Rossmo via Lomtjønna og Austlia før retur til Bekken.

Dagens rute, ca 13 km:

Trondheim badet i vårsol

Gradestokken viste 3 grader når jeg stoppet på Bekken. Vet ikke helt om det sømmer seg med så lav temperatur på første sommerdag, men i motbakkene opp til Lomtjønna blir det uansett varmt nok. Lite folk ute såpass tidlig, så jeg hadde marka nesten for meg selv. Masse elgspor å se, men selve dyret var ikke å få øye på. Heller ikke var det mye fuglekvitter å høre. Har ikke trekkfuglene giddet å fly nordover i år?

Hytta ved Leiråsen

Etter en times tid nådde jeg en gammel hytte ved Leiråsen, rett nedenfor Liaåsen. Hytta har sannsynligvis ikke vært i bruk på mange herrens år og har gjenspikrede vinduer. Jeg har prøvd å finne ut noe om hyttas tidligere historie, men har hittil ikke lykkes. Det som er sikkert er imidlertid at det er en ypperlig plass å raste. Man sitter nesten alltid i le her og sola i sør varmer utrolig godt mens man drikker kaffe fra termos og nyter stillheten. I dag ble stillheten brutt etter en stund idet jeg fikk selskap av 2 damer som også har funnet ut at denne hytta er en ideell rasteplass.

I enden av Austlimyra med utsikt mot Skatval

Turen videre gikk til Rossmo, over Fåfengmyrene til Austlimyra. Over disse myrene er det nesten umulig å ferdes i sommerhalvåret da de er ekstremt våte. Nettopp av denne grunn egner Rossmorunden seg best tidlig om våren når man kan gå på restene av vinterens skiløyper (som i år er mer enn bare rester til tross for at vi er midt i april) eller senhøstes hvis barmarksfrosten kommer før snøen. Ved Austlitjønna fant jeg meg en bar flekk under en furu og tok turens andre rast. Ingen grunn til å stresse hjem når solen skinte fra skyfri himmel, snøen glitret som millioner av krystaller og livet var godt å leve i friluft. Her oppe på myrene er det nesten bestandig en sur vind, så opp av sekken kom medbragt ullgenser før kaffe igjen var å finne i koppen. Så var det bare å lene ryggen mot furua og filosofere over livets muligheter og umuligheter.

Fra Austlitjønna er det kort vei ned i Styggdalen. Planen var å gå Styggdalen tilbake til Bekken, men siden været var så nydelig og kroppen skikket seg med bare små smerter, la jeg turen nedom dammene og fortsatte i retning Stokkan før jeg brøt av mot Bekken igjen.

En fantastisk deilig lørdag i marka var slutt. Mye snø enda, men tydelige tegn her og der til at våren er på gang 🙂

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s