Søndagsturen som ble til mens jeg gikk

Ikke alle turer er så nøye planlagt, eventuelt går de ikke helt etter planen. Dagens tur var en slik tur.

Våknet opp til sol og i dag forsvant ikke sola når jeg kom meg ut, men brrrrrrrrrrrr…………. det var kaaaaaldt! Iskald vind og i marka lå et melisdryss som var kommet i løpet av natta (ikke mye). Til tross for sol savnet jeg vantene mine (som jeg trodde jeg ikke trengte i dag). «Sommer-dunjakka» var imidlertid med i sekken og det var jeg glad for! I begge pausene var det godt å kunne trekke jakka utenpå – selv om sola stort sett skinte ned på meg.

Dagens rute gikk opp mot Lomtjønna og videre i retning Leiråsen (Bratsberg). Lenger enn det hadde jeg ikke tenkt, men i løpet av pausen jeg hadde ved hytta som ligger ved foten av Leiråsen ble planene for turen videre lagt. Hadde en god og lang kaffepause ved hytta. Ingen grunn til å stresse når sola skinte og jeg hadde all verdens tid. Mens jeg satt der så jeg plutselig en bevegelse i øyekroken og jammen var det ikke en harepus som kom hoppende. Tok opp kameraet for å se om jeg klarte å få tatt en bilde, men oppstarstlyden på kameraet skremte haren så den skyndte seg å hoppe videre og ute av synes. For noen vakre dyr de er! Og mye større enn jeg vanligvis forestiller meg dem. Det er uhyre sjeldent jeg har sett hare i marka. Til tross for utallige timer på tur var dette 2. gang jeg så hare, så de er sjeldne gleder. Desto artigere når de viser seg. Satt en drøy time ved hytta og i løpet av denne tiden var det ikke ett menneske å se. Kun fugler som kvitret og haren som kom hoppende.

Hytta ved Leiråsen. Direkte sørvendt så her er det godt å sitte når sola skinner.

Fra Leiråsen har jeg vanligvis gått videre i retning Rossmo, men denne gangen hadde jeg lyst til å utforske traktorveien som går rett opp fra hytta. Noen damer hadde tidligere fortalt meg at denne gikk til Liaåsen. Det hadde jeg mine tvil om, men jeg ville utforske saken. Det viste seg at jeg fikk rett. Traktorveien endte på toppen av åsen og jeg ble litt i villrede om hva jeg skulle gjøre. Snu og ta runden om Rossmo likevel eller fortsette innimellom tett skog og snø?

Utsikt fra Leiråsen mot Rosten/Tiller

Jeg valgte det siste og gikk i retning av en traktorvei som kunne skimtes mellom trærne lenger ned. Når jeg kom meg dit viste det seg at denne traktorveien ikke var spesielt farbar pga snø, så når det dukket opp en sti som gikk bratt opp i retning Liaåsen valgte jeg å begynne «klatringen» opp her. Stien rant selvfølgelig snart ut i ingenting, men opp skulle jeg og opp kom jeg. Vel oppe var det relativt snøfritt men mye kvist så man måtte se seg for. Gikk i retning Liaåsen og kom til slutt ut på skiløypa rett nedenfor toppen. I dag var det forøvrig åpning av årets «Til Topps» så når jeg passerte Liaåsen kunne jeg sanke inn det første kodeordet for i år. Turen hjem gikk via Lomtjønnmyra og videre ned til Styggdalen og Bekken.

Fortsatt ufattelig mye snø i marka, men det er vel ikke så rart når nedbøren enda kommer som snø om natta. Blir ikke noen effektiv snøsmelting av slikt vær. Og selv om jeg er überklar for at marka skal bli snøfri er det visst ikke alle som har det så travelt med det. Tro det eller ei, så møtte jeg en skiløper i dag!! Selv om det er mye snø i marka vil jeg ikke si det er gode forhold for skigåing, men enkelte nekter tydeligvis å gi seg mens leken er god. *Riste på hodet*

Jonsvatnet med mektige fjell i øst som bader i sol

Dagens rute

 

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s