Turorientering Reppesåsen lørdag 5. mai

YESS! Våknet til sol og vindstille i stedet for varslet regn og sludd, og nye poster var satt ut på Reppesåsen. Oh lykke 🙂

Dessverre forsvant sola før jeg i det hele tatt hadde pakket sekken, men det var da i allefall fortsatt oppholdsvær og vindstille, og her oppe er det for godvær å regne.

Utsikt over Vikåsen og Ranheim

Reppesåsen er et relativt ukjent område for meg. Jeg ferdes normalt ikke her med mindre jeg er på utkikk etter orienteringsposter, dvs. en gang i året. I år var postene satt ut i et område av Reppesåsen jeg aldri hadde vært i, og jeg visste ikke engang hvordan jeg enklest mulig skulle komme meg opp i marka for å begynne å lete etter postene. Korrekt utgangspunkt er alltid en fordel når poster skal finnes ellers befinner man seg fort på bærtur. Enklere blir det ikke når kartbladet man har fått utdelt fra Wing OK er kuttet slik at adkomstveier ikke er entydige. Det eneste som var helt klart ut fra kartet var at jeg ikke skulle parkere på Tjønnstuggu slik jeg hadde gjort de to foregående årene, men på VIVA ved Vikelva. Like klart var det da at jeg ikke kunne gå rett mot nærmeste post for terrenget stuper ned mot Vikelva i denne delen av marka. Så opp med kart fra Statens Kartverk på pc’n før avmarsj for å se hvor jeg kunne komme meg inn i marka i nærheten av første post.  Statens Kartverk har forøvrig en karttjeneste som anbefales på det varmeste. Jeg bruker den mye  og den er helt gratis å benytte. http://kart.statkart.no

Omsider kom jeg meg avgårde. Parkerte ikke på VIVA men kjørte i stedet i retning Solbakken Bru og parkerte der. Fant greit veien jeg skulle gå på for å komme meg opp i marka og som jeg trodde ville føre meg i retning første post. Det begynte ikke så bra….. Helt og holdent min egen feil som ikke leste kartet rett, men heldigvis har jeg etterhvert oppøvet evnen til å kjapt revurdere hvor jeg faktisk er i terrenget kontra hvor jeg tror jeg er på kartet hvis jeg ikke finner posten temmelig kjapt. Så en liten reorientering var nødvendig og jeg gikk videre oppover i marka. Trodde på dette tidspunktet at jeg allerede hadde bomma på første post og lagt den bak meg, så bestemte meg for å gå videre til neste post og ta den første til slutt. Måtte jo uansett tilbake til bilen, så intet problem å gjøre det på den måten.

Så gikk jeg der da… og prøvde å få kart og terreng til å stemme overens. I og med at jeg ikke var 100% sikker på hvor jeg egentlig hadde kommet opp i marka, var jeg hele tiden usikker på hvor jeg var, men kraftlinjer er iallefall en mulighet for å finne ut hvor man er. Så jeg justerte kursen litt rett under store kraftlinjer og fant en sti som gikk langs kanten av stupene ned mot Vikelva. Og vips…. etter en stund så jeg en post. Overrasket kunne jeg konstatere at det var den første posten! Ja,ja… ikke helt stødig i orienteringen altså, og litt flaks involvert, men nå visste jeg iallefall hvor jeg var helt nøyaktig og de øvrige postene gikk greit å finne.

En av ufattelige mange rotvelter på Reppesåsen. Det har vært en tøff vinter.

Ved post 24 møtte jeg en trivelig dame som var ute i samme ærend som meg og anbefalte meg å ta post 25 til slutt pga terrengets beskaffenhet. Jeg gjorde som hun anbefalte og det tror jeg var fornuftig. På vei mot post 26 begynte det å snø lett. Ja, ja… det var jo «bare» 5. mai. Og etter en stund kom det jammen en skikkelig haglbyge også. Jeg måtte ned i sekken og finne en plastpose til kartet så det ikke gikk i oppløsning, så gikk jeg trøstig videre. Nedbøren ga seg etter en stund og det var fortsatt vindstille, så helt fint orienteringsvær.  Ved post 28 var det tid for en kaffesup og kanelsnurr.

Post 28

På vei hit hadde jeg måttet revurdere hvor jeg skulle gå. Kom til en dyp revne i terrenget der Reppesåsen begynner å gå bratt ned mot Vikåsen. Jjeg konfererte kartet og fant ut at jeg ikke trengte å gjøre det så tungvint som å gå ned og opp den revnen. Hadde nok funnet frem om jeg hadde gjort det og, men intet poeng i å kaste bort krefter på å gå mest mulig opp og ned. Det er uansett bratt nok i marka på østsida av byen. Gikk i stedet litt tilbake på stien og skrådde rett ut i terrenget. Jammen var jeg glad da jeg fant denne lille vankilden som viste meg med 100% nøyaktighet hvor jeg var.

Vannkilde i nærheten av post 28

Til tross for litt rot rundt første post er jeg godt fornøyd med dagens runde. Helt ukjent terreng og flere poster som lå i terreng hvor det ikke var tegnet inn stier på kartet.

Gammel hytte som tydeligvis har vært brukt i elgjakta for den var full av tomhylser. Ikke et spesielt vakkert syn i nærheten av post 25.

Etter å ha funnet dagens siste post skulle jeg ut av marka igjen – og helst finne igjen bilen min. Også var det det da… at kartbladet ikke viste terrenget helt ned til hovedveien der jeg sto parkert. Heldigvis er jeg utstyrt med en relativt god retningssans så kikket litt på kartet og fant ut at dersom jeg fortsatte rett frem fra siste post og holdt meg på den stien, så ville jeg ende opp ikke altfor langt fra bilen. Og jammen stemte ikke det. Havnet faktisk på starten av den veien jeg hadde begynt dagens runde på – av alle ting. På vei opp hadde jeg ikke lagt merke til stien som tok av fra veien helt nede ved hovedveien. Ikke at det var noe problem, for jeg skulle uansett ikke ha gått opp den stien, men litt artig at man havner der man startet uten å vite 100% hvor stien man går på ender.

Dagens runde

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s