Blåtur på en tirsdag

Blåtur helt alene; er det mulig da? Å jada… !

Da jeg gikk ut døra på jobben etter endt arbeidsdag i går var det iskaldt til tross for sol. Det sørget vinden for, så klok av skade kledde jeg godt på meg for kveldens runde i Estenstadmarka. Jeg er så inderlig lei av å fryse på tur for denne våren har vært mildest talt kald, så en mellomtykk ullgenser kom på i tillegg til tjukk ullongs, vanter og buff. Jepp! Denne damen skulle ikke fryse på tur.

Og det gjorde hun definitivt ikke for den kalde vinden fra tidligere på dagen hadde nesten forsvunnet og den lille resten som var igjen kom som varm fønvind. Slå den! Var rundt 13 grader når jeg gikk fra bilen på Lohove og omsider kunne jeg nyte en tur uten å måtte gå meg i varmen. For en luksus!

Turplanene var litt løselige denne kvelden. Hadde vel en tanke om at jeg skulle ta en runde rundt Risvollan, men nyskjerrigheten tok overhånd og etter en stund avvek jeg fra planen og bestemte meg for å følge noen nye stier/traktorveier for å se hvor jeg endte. Jeg kjeder meg lett og trenger stadig nye utfordringer på tur, og det er ikke så lett å finne i Estenstadmarka etterhvert. Er vel ikke mange områder jeg ikke har utforsket der nå, men altså… noen er  det.

Gikk litt på måfå med en sånn ca. oppfatning om hvor jeg var til enhver tid, men ofte stoppet traktorveien/stien i urskog eller jeg måtte gi opp pga snø. Rotet meg bl.a opp på en liten topp, men måtte pent tusle ned når traktorveien gikk over i sti som gikk over i mikrosti som gikk over i tett skog uten sti i det hele tatt. Prøvde å forfølge noen ministier ned i den retning jeg visste jeg måtte tilbake, men det var fånyttes. Området jeg gikk i er preget av mye skrenter og stup, så det var ingen annen måte å komme seg ned fra toppen på enn å gå tilbake samme vei som jeg kom opp. Kjeeeeedelig!

Definitivt ingen sti her. Må vel snu da…

Vel nede valgte jeg en traktorvei i retning Utleira. Denne gikk innimellom over til å være gjørmebad og vanndam, men jeg klarte å kommme meg forbi uten å bli søkkvåt eller altfor møkkete. Etter en stund så det ut til at veien endte på tunet til en gård, men så fikk jeg øye på en sti som gikk på oversiden av gjerdet til huset. Fulgte denne oppover og håpet å komme videre i retning Ramdalen, men nei… det var visst dagen for «blindstier».  Kom etterhvert inn på store områder med innmark og etter å ha trålet disse måtte jeg innse at nok en gang endte stien i urskog. Måtte snu igjen og gå tilbake samme vei som jeg kom (med en liten variasjon fordi jeg presterte å bomme på stien). Uansett – det er ingen krise om jeg bommer litt på sti og/eller retning i Estenstadmarka. Er så godt kjent der at jeg før eller siden vil kjenne meg igjen.

Vassfjellet sett fra Utleira

Da jeg var tilbake der hvor jeg kom ned fra toppen jeg først prøvde å komme opp på og videre fra, gikk jeg videre i retning gården som ligger like ved Bekken parkeringsplass. Her sto det to fine hester og beitet.

Fiiine hestene 🙂

Fra gården skrådde jeg rett opp lia så jeg slapp å gå veien tilbake til Lohove. Mye triveligere å gå i skogen selv om det betydde mer bakker opp og ned denne gangen. Vel tilbake ved bilen hadde jeg vært ute i nesten 3 timer i et aldeles nydelig vårvær. En fiiiin kveld 🙂

Grind på vei inn mot gården jeg passerte på Utleira

Dagens runde

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s