Tur til Roque Nublo; guanchenes hellige fjell

Når man først er på Gran Canaria, har leiebil og liker å gå tur  man ta seg en tur til det indre Gran Canaria som er preget av et vilt og vakkert landskap med små landsbyer spredt rundt omkring. Veiene er til dels en prøvelse å kjøre med så krappe hårnålssvinger at du ikke har sjans til å se om det kommer en bil rundt neste sving, så aldri kjører jeg mer lovlydig i 30- og 40-sonene enn i fjellene her nede, men landskapet er likevel verdt prøvelsene. Man kan ikke annet enn å la seg imponere over veibyggerkunsten her nede, at det i hele tatt er vei alle de stedene det er vei. Kjæresten kommenterte tørt etter gårsdagens tur ned fra Ayacata til Mogan at Trollstigen var for ingenting å regne i forhold til den veien vi hadde kjørt.

Utsikt over deler av den kanariske fjellverdenen fra et utsiktspunkt på GC60 på vei mot Fataga

Gårsdagens tur gikk til Roque Nublo, som ligger omtrent midt på Gran Canaria. Fjellet er usedvanlig særpreget og kan sees på langt hold fra veldig mange plasser på Gran Canaria. Fjellet er visstnok guanchenes (urinnvånere) hellige fjell. Hva gjelder høyde synes ikke de ulike kildene å bli enige, men iflg. «Turguide til Gran Canaria» av Anita og Birger Løvland er fjelltoppen på 1802 moh. Helt opp på toppen kommer man dog ikke, så ved foten av fjeller er  man på 1750 moh.

Roque Nublo kan nås fra flere kanter, men vi startet vår tur fra La Goleta (1581 moh), en liten plass ikke langt fra fjellandsbyen Ayacata. her er det greit å parkere og fin sti oppover mot Roque Nublo.

Godt skiltet ved stiens begynnelsen

169 høydemetre skal forseres før man når El Tablón; det store flate området hvor Roque Nublo reiser seg i all sin prakt, men det er greie høydemetre. Ikke spesielt slitsomt hvis man er i normalt god form, ei heller teknisk vanskelig da stien er god å gå på.

Oppe på platået reiser Roque Nublo seg i all sin prakt

En liten overraskelse ventet da vi kom opp på platået ved fjellet. En stor gruppe spanjoler hadde kurs i «stavsprang». Dette er en metode kanarierne brukte før i tiden for å forflytte seg fort nedover i bratt og ulendt terreng. Jeg har sett dette på tv en gang, og ble imponert over teknikk og tempo! Virkelig en elegant metode for å forflytte seg hurtig for de som behersker teknikken.

Her holdes det kurs i hvordan de gamle kanaribeboerne tok seg frem i bratt og ulendt terreng

Opp på platået El Tablón ser man også Tenerife med vakre Teide i klarvær. Denne dagen var det helt klart og Teide viste seg frem i all sin prakt. En vakker dag er jeg nødt til å komme meg til topps på Teide! Pr. i dag har jeg kun vært på en lavere nabotopp som heter Guajara.

Oppe på platået kan man se Tenerife med vakre Teide ute i havet i klarvær

Oppe på platået tuslet vi omkring, tok noen bilder og beundret utsikten som er formidabel. Som tidligere nevnt kan man se Tenerife, men i tillegg store deler av Gran Canarias ville vestside (bl.a Montaña Altavista som jeg besøkte sist oktober) og mot øst Pico de las Nieves som er Gran Canarias høyeste fjell. Forøvrig et fjell man godt kan unnlate å besøke. Ikke kommer man helt til topps fordi det er militært område + at det er kjørevei helt frem. Et høyst usjarmerende fjell i mine øyne.

Vi tuslet ut på østsiden av Roque Nublo for å se om det var mulig å gå rundt toppen. Muligens er det det, men jeg pingla ut når det begynte å bli smalt på fjellhylla rundt toppen. Det var litt for langt ned til at jeg med min høydeskrekk ville sjekke om det virkelig gikk an å gå rundt. I stedet satte vi oss med på østsiden og fant frem melon og kjeks og koste oss i sola.

Den «lille» steinen ved siden av Roque Nublo heter Roque de la Rana og man kan skjønne hvorfor. Rana betyr frosk.

Etter en liten pause gikk vi tilbake mot platået vi kom opp på. På veien dit fant vi utspringet «alle» tar bilder på. Det er ganske så mange høydemetre rett ned fra dette utspringet, men strengt tatt er det ikke så luftig som det kan se ut som. Kjæresten var først utpå.

Kjæresten tester høydepsyken

Jeg hadde strengt tatt ikke tenkt meg utpå, men mens jeg sto på trygg grunn og fotograferte han ble jeg litt irritert på meg selv fordi jeg ikke turde, så jeg skulle utpå den steinen, forsøke om ikke annet. Og når sant skal sies, så er verken veien ut til steinen eller selve steinen veldig utfordrende. For folk som ikke har høydeskrekk! For meg var det mer enn tøft nok og bedre ble det ikke av et par spanjoler som satt og kikket på men jeg skulle utpå.  Utpå denne steinen kunne man tydelig høre en klokke som klang. Den hadde vi ikke hørt andre steder på platået, men her var lyden sterk og klar.

Her utfordrer jeg høydeskrekken ganske så mye. Ikke så ille for de som ikke har høydeskrekk, men for meg var det en øvelse i å mestre høydeskrekken

Vi bega oss på vei ned fra platået og turen rundt Roque Nublo som går litt under fjellet. Stien er også her lett å følge og man ser Roque Nublo fra alle kanter. Stien går gjennom pinjeskog og langs stien er det nå i vårmånedene mange flotte blomster å se. Hadde vi kommet litt tidligere ville det antagelig vært et enda flottere syn, for langs stien er det tett med busker med gule blomster som er i ferd med å blomstre av. For et syn det ville vært med disse buskene i full blomst! Også på vei rundt fjellet kunne vi høre klokka som vi hadde hørt ute på den luftige steinen, iallefall på vest- og nordsiden av fjellet. På østsiden av fjellet ble lyden borte. Vi klarte aldri å få øye på klokka – selv om vi prøvde utallige ganger.

Her er vi på vei rundt Roque Nublo. Bildet er tatt fra nordsiden av fjellet.

På nordsiden av fjellet står det beskrevet en liten avstikker i guideboken vår. En topp på 1663 moh bør og kan bestiges står det. Dog… med min høydeskrekk og redsel for ikke å komme ned igjen så blir det med forsøket. Det er riktignok gode klyvetak oppover, men ned igjen da??? Jeg skal tross alt ned samme veien. Nei, det får bli med utfordringen på den luftige steinen for i dag. Motet mitt er brukt opp.

Det var enorme dimensjoner på konglene vi fant i pinjeskogen under Roque Nublo

Vi tuslet dermed ut på hovedstien igjen i retning bilen. Stien fortsatte gjennom pinjeskog med svimlende utsikter nedover dalsidene og flott sikt mot Roque Nublo mange steder.

På tur rundt Roque Nublo i pinjeskogen

Tilbake ved bilen ble kartet studert og veien hjem ble lagt via en annen rute enn den vi kom opp. Og her var det at «førerkort i hårnålssvinger» kom inn i bildet og kjærestens kommentar om Trollstigen. Makan til vei…! Jeg var sjeleglad når vi omsider kom ned til Mogán og veien ble mindre bratt og ikke minst mindre svingete. På vei dit passerte vi ett av mange vannbasseng på Gran Canaria; Presa de las Niñas. Disse vannbassengene er oppdemmet og samler opp regnvann som siden ledes ned til kysten.

Ett av mange vannbasseng på Gran Canaria. Her Presa de las Niñas

Etter å ha passert Mogán kjørte vi direkte ned til Puerto de Mogán for en veldig sen lunch (evt. tidlig middag). Nyyyydelige hvitløksscampi og papas arrugadas ble fortært til forrett, mens hovedretten ble en salat med avocado, ost og pistasjvinaigrette. En liten tusletur i Puerto de Mogan avrundet ettermiddagen før det ble en særdeles tidlig kveld i casa’n.

Fra Puerto de Mogan med en liten del av stranda

Fra Puerto de Mogan

Advertisements

2 responses to “Tur til Roque Nublo; guanchenes hellige fjell

  1. Beate storm-Larsen

    Takk for fin turbeskivelse! Jeg planlegger å gå denne turen med ungene våre på 7 og 9 og beskrivelsen og bildene var nyttige for oss! Takk for at du deler turopplevelsene dine på denne måten. Mvh Beate

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s