På tur over fjellet mellom to landsbyer

Etter torsdagens langtur i den kanariske fjellverdenen orket jeg ikke kjøre så langt fredag. Ei heller fristet en dag på solsenga, så løsningen ble å kjøre til Mogán og gå over fjellet til Veneguera og tilbake igjen.

Mogán forsvinner gradvis under meg på vei opp fjellet

Det var varmt da jeg parkerte bilen like ved politistasjonen i Mogán; hele 26 grader og det var meget merkbart oppover fjellsiden. Særlig når man bommer på stien og ut må ned og opp i løsgrus og sand for å finne tilbake til den stien jeg egentlig skulle ha vært på. Ikke akkurat mitt favorittunderlag så svetten piplet litt ekstra inntil jeg fant den fine stien kanarierne har bygget mellom de to landsbyene.

Minnesmerke over en svunnen tid; vannkanal

Snakk om å gå sålene av seg da! Og nei, det er ikke mine såler.

Ta av stien til høyre rett ved trappa til det hvite huset sto det i guideboka. Ja? Gjorde jeg ikke det da? Ca 15 meter til huset og en fin sti gikk opp til høyre. Det måtte da være den? Nei. Det måtte visst ikke det, for denne stien endte i en gammel vannkanal. Da begynte jeg å ane ugler i mosen (eller stien så og si), men gadd jeg gå ned igjen og lete etter den rette stien? Nope. Så jeg fortsatte sidelengs langs vannkanalen før jeg igjen fant noe som så ut som en fin sti oppover i den retningen jeg skulle. Denne stien rant etterhvert ut i bare nevnte sand og løsgrus og jeg var nå 100% sikker på at jeg hadde bomma på stien. For regel nr. 1 når man går tur her på Gran Canaria (og Tenerife også for den saks skyld) er at dersom du ikke befinner seg på en fin, opparbeidet sti som slynger seg i slake s’er oppover fjellsiden, så er du på feil plass! jeg visste det jo, men latskapen hadde tatt overhånd der jeg sto ved den gamle vannkanalen og ikke gadd å gå ned igjen. Nå begynte jeg å speide etter den stien jeg burde ha vært på.

Kikker opp mot La Fortaleza (som betyr festning) som jeg skal passere på siden av. På toppen står det er kors; Cruz de Mogán

Det viste seg at den befant seg på den andre siden av det lille dalsøkket jeg befant meg ved. Tenk om guideboka hadde nevnt noe så enkelt som at man skal holde venstre side av den lille barranco’en som går opp fra huset? Da hadde jeg tidlig skjønt at jeg var på villspor, men nei.. som det var, så var jeg godt oppover i lia da  jeg til slutt fikk øye på noen steiner som var pent stablet oppå hverandre (hvilket svært ofte betyr at her har vi bygget opp en sti). Stiene er som regel vanskelige å få øye på i terrenget, men dersom man speider etter små steingjerder eller steinfundamenter, så er det gjerne en sti der. Hmm… da måtte jeg altså ned fra den ryggen jeg sto på og opp ryggen på den andre siden av den lille dalen. Det var heldigvis ikke noen stor dal jeg hadde mellom meg og stien, men i løsgrus og sand er enhver dal som må forseres for stor i mine øyne. Som det var kom jeg meg velberget over på stien og kunne puste lettet ut siden jeg nå visste at jeg greit ville komme meg over fjellet.

Stien slynger seg oppover fjellsiden og det er bratt, men ikke styggbratt. Bare bratt nok til at svetten siler i den varmen som var. Etter en stund sto jeg på turens høyeste punkt rett under La Fortaleza. Her var det en liten benk å sitte på, et kors med en vissen slynplante rundt og et treskilt som forkynte at dette var «Kjell’s Plass 2010 – 2020). Vi nordmenn tar oss til rette i dette området av Gran Canaria! Jeg tok en liten pause på toppen før jeg begynte på stien ned mot Veneguera.

Turens høyeste punkt mellom Mogán og Veneguera

Utsikt mot Veneguera når nedstigningen nettopp har begynt. Inagua troner bak landsbyen

Stien slynger seg her like pent nedover som den slynget seg oppover fra Mogán og det er overhodet ikke noe problem å gå så lenge man ser ned og passer på å ikke snuble i en av de mange steinene som er lagt i stien for å bygge den opp.

Håndtverk! På stien mellom Veneguera og La Fortaleza

Når man kommer ned i dalen rett før Veneguera ser man at også dette området har vært herjet av skogbrann (sommeren 2007). Palmene har overlevd, men stammene er kullsorte. En kaktusallé har også delvis gått med i brannen, men fortsatt står mange kaktuser igjen. For et syn det må ha vært når disse blomstret i vår! Nå er det bare en og annen blomst igjen.

På vei inn mot Veneguera møter man på denne kaktusalléen.

Inn til sentrum av Veneguera passerer man omtrent på dørstokken til flere hus og man kommer også inn i et område hvor det dyrkes frukt og grønnsaker. Jeg så bl.a. papayatrær og løk. Det ble også dyrket andre grønnsaker, men stien gikk ikke nære nok til at jeg klarte å se hva det var. Synes ikke jeg kunne begi meg ut i åkrene for å sjekke heller.

Papaya ble dyrket i stor skala rett utenfor Veneguera

Veneguera er ingen stor landsby så det tar ikke lange tiden å se seg om. Virket som en svært søvning landsby når jeg tuslet innom. Kun ved baren på landsbytorget var det litt liv. Eg gjeng mannfolk diskuterte høylydt og jeg ble nøye gransket der jeg gikk forbi. Torget var forresten nydelig. Enorme løvtrær sørget for skygge på hele torget og i enden sto en bitteliten kirke hvor det er messe søndager klokken kvart på ti (om jeg ikke husker feil). Husene i landsbyen og fellesområdene var dekket med blomster, så det var en riktig så vakker landsby å rusle gjennom. De er glad i blomster kanarierne!

Blomsterprydet hus i utkanten av Veneguera

Etter en runde i byen satte jeg kursen mot Mogán igjen. Litt kjedelig å gå samme vei tilbake, men å gå bilveien var ikke noe alternativ. For det første hater jeg å gå på asfalt, det er drepen for beina mine, for det andre er det myyyye lenger enn å ta snarveien over fjellet. Heldigvis blåste det litt oppover fjellsiden, så det ble en mindre svett opplevelse på vei opp denne gangen.

På vei hjem igjen

Snart var jeg igjen oppe ved La Fortaleza og tok på en ny pause her før jeg tuslet stien ned mot Mogán. Denne gangen hele veien ned til det hvite huset. Og snakk om at de har stien på trappa si da! Se bilde.

Her går stien jeg skulle ha tatt av på på veien opp…. Er det rart jeg tok av litt tidligere?

Gradestokken i bilen viste 30 grader ved turens slutt så det hadde vært en het dag i fjellet.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s