Rekognoseringstur til Res- og Rindal

Kjæresten måtte utføre noen småjobber på en familieeiendom i Meldal, så vi kjørte en tur dit i dag. Mens han klippet gress gikk jeg meg en tur oppover grusveien. Opp, opp og opp i en drøy halvtime i pissregn. Ved enden av veien returnerte jeg ned. Ikke den mest spennende turen, men trim er trim.

Deprimerende utsikt på søndagsturen min i Meldalen. Lite å se gitt.

Nyklipt gress i Meldal og en fornøyd kjæreste ❤

Kjæresten var ferdig med sine plikter når jeg kom ned så vi kjørte tilbake til byen via Rindal for å se litt innover i Trollheimen med tanke på snøforhold. Synet som møtte oss var deprimerende. Snø, snø og atter snø – helt ned i 600-700 moh. Utsynet var noe begrenset pga lavt skydekke, men det er ingen tvil om at det fortsatt er mye snø i fjellet. Alle bekker og elver gikk store og hadde noen steder gått over sine bredder. Vi stoppet ved Vålåskaret for å gå opp og kikke, men flomstore bekker stoppet oss. Både vei og bru over bekk var ufremkommelig og vi hadde ikke skotøy til å ta sjansen på å komme oss over.

Hit men ikke lenger på veien opp til Vålåskaret.

Vi klarte å komme oss forbi punktet på veien som var oversvømt, men ved neste bekkekryssing stoppet vi. Den lille brua over var knekt og det var for mye vann til å ta sjansen i bare joggesko.

Dermed var det bare å komme seg tilbake til bilen og fortsette bilturen inn mot Trondheim.  Konklusjonen er klar: Det er enda en stund til  fottursesongen i fjellet er i gang for fullt.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s