Helg i Resdalen

Endelig helg og klart for fjelltur igjen 🙂

For 3. helg på rad dro jeg til fjells når helgen kom. Ny rekord i antall fjelldøgn så tidlig i sesongen, helt klart. Denne gangen dro jeg sammen med kjæresten til hytta hans i Resdalen. Målet for helgen var å komme til topps på Resfjellet (1161 moh) og kanskje en topp til og ellers bare kose oss  i det fine været som var meldt.

På vei mot Resfjellet

Fredag kveld var en nydelig sommerkveld av de sjeldne i Trøndelag. Sol og varmt, faktisk såpass at man kunne sitte ute til over elleve på kvelden. Det er ikke ofte man kan her. Utpå kvelden kom en rev tuslende rett nedenfor verandaen og ble stående å kikke opp på oss i noen lange sekunder. Dessverre hadde jeg ikke kameraet tilgjengelig akkurat da (typisk!), så reven tuslet videre uten å være foreviget. Heldigvis for oss dukket det opp en ny rev dagen etter og da var kamerat innen rekkevidde, men denne kom aldri så nære som den på fredag kveld. Det var uansett en opplevelse å få se revene så nære.  Jeg synes det er fine dyr selv om jeg vet at mange misliker dem intenst og jakter på dem.

Lørdagsgjesten tusler avgårde

Topptur til Resfjellet (1161 moh)

Lørdagen opprant med lettskyet, pent vær så etter frokost begynte vi å labbe ivei mot Resfjellet via Ogjerdhøylu. Som ellers i Trøndelag er det mye myr også her, så jeg synes det er relativt tungt å gå når terrenget stiger sakte hele veien og snøen nettopp har forsvunnet fra myrene. Kjæresten er smått uenig og synes det er lettgått. Han om det.

God merking akkurat her, men videre er det så som så med merkinga.

Etter en knapp time var vi ved høylua (og Resfjellets fot) og her var det kaffe- og matpause før vi for alvor begynte på stigningene opp mot toppen. Fortsatt flott turvær, men litt mere vind nå enn lenger ned i dalen.

Nærmer oss Ogjerdhøylua

Etter påfyll av mat og kaffe bar det ivei oppover fjellet. Stien var lett å se der den  ikke var dekket av snø, men det var den var relativt ofte, og oftere jo høyere opp vi kom. Vinden tiltok ettersom vi vant høyde og snøen lå i store, tykke skavler, så til tross for at det er midtsommer nekter vinteren å slippe taket helt i fjellet.

Snøen lager festlig «kunst» i et lite elvejuv. Ville ikke likt å rusje utfor her om jeg mistet festet i snøfonna som vi måtte forsere ovenfor dette juvet.

Oppover fjellet vekslet vi mellom å gå i fint, tørt fjellterreng og på hard vårsnø. Eltjønna som ligger på 968 moh er enda ikke isfri, men det varer vel ikke mange dagene nå før isen er helt borte.

Fortsatt is på Eltjønna

Etter nesten 700 høydemetre sto vi endelig på toppen rett etter klokka tolv på formiddagen. På toppen var vinden så sterk at det nesten var umulig å stå oppreist uten å sette skikkelig sjøbein. Litt synd at det skulle være så mye vind på toppen for utsikten er fenomenal og jeg skulle gjerne spist matpakken min med denne utsikten som bakteppe. Slik det var måtte vi imidlertid klatre litt ned for å finne ly, og nok en gang kom sommerdunjakka mi til nytte. Er superfornøyde med det kjøpet. Siden den kom i hus i mai har den vært i bruk utallige ganger, både i skogen og på fjellet. Sommer i Trøndelag er ikke helt sommer slik den skal være… Say no more.

Sammen på Resfjellet for første gang

Vanvittig mye vind på toppen

Godt kledd for matpause rett nedenfor toppen

Etter å ha tygd i oss et par blingser + noen seigmenn gikk turen ned samme vei som vi kom opp. På veien møtte vi plenty folk på vei mot toppen. Rene skjære folkevandringen.

Trollheimen sett på vei ned fra Resfjellet.

Nesten nede ved høylua møtte vi på noen reinsdyr. Veldig tydelig at det er tamrein for to av dem tuslet rolig i vår retning og krysset ikke langt foran oss.

Fiiine reinsdyrene

Vel nede ved høylua tok vi oss en kaffesup  før vi gikk de siste 3 km. ned til hytta hvor vi koste oss i solveggen med øl, vin og grillmat.

Bomtur til Raudfjellet

Søndag opprant også med fint vær om enn litt kjølig fra morgenen av. Varmen kom imidlertid for fullt i løpet av dagen, så ingen grunn til å klage på været.

Resfjellet sett fra veien opp mot Sausetra

Vi kjørte til Resheim og valgte å gå veien i stedet for den rødmerka stien mot Sausetra. Jeg var imidlertid tuuung i beina og synes de drøye 5 km. opp til setra var lange. Kanskje hadde de føltes kortere om jeg hadde lest kartet grundigere og vært inforstått med at det var hele 5 km. opp til setra. Men, men… vi kom oss da til setra etterhvert og her tok vi en god pause i nydelig sommervær. Kartet ble  nå studert nøye for på ett eller annet sted måtte vi krysse Raudfjellbekken for å komme oss opp på Raudfjellet.

Pause ved Sausetra i nydelig sommervær

Det skulle vise seg at det å krysse bekken var lettere sagt enn gjort. Siden snøsmeltinga enda pågår for fullt gikk bekken stor og stri så den eneste måten å komme seg over på var å vade. Og det følte jeg slettes ikke for! Foruten bratte luftige egger, er kryssing av bekker og elver over en viss størrelse noe jeg helst unngår. Høydeskrekk er nå så sin sak, men at man skal være så pinglete mht. elvekryssinger… kan det være nødvendig da??

Raudfjellvatnet med Raudfjellet i bakgrunnen til høyre

Uansett.. etter å ha saumfart elva kom jeg til den erkjennelsen at det ikke ble noen topptur den dagen. Kjæresten hadde vel glatt krysset om han hadde vært alene, men snill som han er godtok han mitt «njet» til å krysse elva. I stedet gikk vi på stien i retning Jøldalshytta, og det er slett ingen dårlig erstatning for topptur. Mektige, flotte fjell reiser seg på alle kanter rundt stien og bekker og tjern skaper nydelig steming både for øyne og ører. Terrenget stiger jevnt oppover, men er aldri spesielt bratt og stien er lett og fin å gå på, men noe våt i en del partier som følge av snøsmeltinga.

Trollheimen for våre føtter. Rindhatten, Raudfjellet og Snota synes tydelig blant annet.

Beina mine var fortsatt blytunge og begynte nå også å verke, så planen om å gå til Litlfjell hvor man kan se ned i Jøldalen ble skrinlagt. Da vi kom til Langtjønna og GPS’n viste nesten en mil i tilbakelagt distanse og stien videre gikk over den snøfonna som skrådde rett ned i vannet, hadde jeg gått langt nok. Med de beina jeg hadde på det tidspunktet så jeg ikke lyst på tilbaketuren som var like lang – naturlig nok. Vi slo oss ned ved tjernet og nøt stillheten, varmen og et blikkstille tjern. Det var rett og slett utrolig vakkert der, så jeg kunne sikkert ha blitt sittende en evighet om det ikke var for at vi måtte tilbake til byen på kvelden.

Blikkstille på Langtjønna

Etter en lang og god pause tok vi beina fatt igjen og ruslet tilbake langs stien vi hadde kommet på, og beina mine var plutselig gulle gode igjen. Fantastisk 🙂 Ved Sausetra rastet vi nok en gang, og nå var det blitt så varmt at vi måtte ha av oss en del klær. Det er ikke ofte man opplever slike dager i fjellet! Fra Sausetra var det ikke langt før vi atter en gang var tilbake på grusveien. Selv om grusvei er både kjedelig og tungt for beina (i allefall mine bein) så vi (les: jeg) ingen råd for å krysse Raudfjellbekken som vi måtte ha gjort om vi skulle ha fulgt TT-stien. Elva var på på ingen måte mindre stri her nede, så det var bare å innfinne seg med at en kjedelig transportetappe avsluttet turen. Det hadde uansett vært en nydelig dag i fjellet og Raudfjellet ligger og venter på meg til en annen gang.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s