På tur i kjærestens territorium

Endelig opprant en ordentlig fin sommerdag i Trondheim med sol og nesten 20 grader i skyggen. Egentlig hadde jeg tenkt å sykle meg en tur, men siden hælen kjentes ganske bra ut og skogtur trumfer sykkeltur any time, ble kjæresten og jeg enige om å ta oss en tur opp i Brattåsen (Klæbu). Jeg har bare vært oppi der et par ganger før, og aldri ved Byatjønna som kjæresten så malerisk har beskrevet for meg, så det var på tide, syntes jeg. Så litt før fem la vi avgårde oppover i Brattåsen som ikke har fått navnet sitt uten grunn. Til tross for det fine været var det heldigvis lite fluer som surret rundt oss. På vei mot Byatjønna kom vi såvidt innom Hallsetdammen som var islagt sist jeg var opp i der.

Hallsetdammen

Fra Hallsetdammen gikk vi opp en bratt skrent og bortover litt myr før vi kjapt var ved Byatjønna. Dessverre var vi ikke alene der. Kleggen hadde lagt sin elsk på tjønna og surret rundt oss i hopetall. Det var helt uaktuelt å sette seg ned der for å drikke kaffe.

Byatjønna

Turen videre gikk derfor til Merkesberget via Lavahølet. Hælen min hadde typisk nok begynte å krangle på dette tidspunktet, men det fikk  ikke hjelpe. Kjærestens territorium skulle sees.

Lavahølet. Gudene vet hvorfor plassen har fått det navnet.

Merkesberget

På Merkesberget er det en slags benk, veldig lav, men den duger, og ikke minst er det en fantastisk utsikt mot Trollheimen fra benken. Her ble det kaffe og kaffebrød og en god pause i godværet.

Før vi begynte på hjemturen la vi turen om Hallsetvollen. Egentlig burde jeg ikke ha gjort det for hælen var allerede vond og bedre ble den ikke av å legge inn en ekstratur, men kjæresten ville gjerne at jeg skulle ha vært på Hallsetvollen også, og jeg ville gjerne se plassen, så vi gikk. Var bare 500 meter dit sa kjæresten. Vel,  det er i tilfelle de lengste 500 metrene jeg noen gang har gått og GPS-sporet viser vel at det var omtrent det dobbelte. Normalt ikke noe problem, men med en «knirkete» hæl kjennes hver en meter man går.

Idyllisk på Hallsetvollen

På vollen var det to store hytter + et uthus og ikke minst en fantastisk utsikt mot Rensfjellet og Kråkfjellet. Får så lyst på fjelltur når jeg skuer utover, men hva hjelper det? Pr. i dag er ikke fjelltur mulig. Det  da kunne gå an å bli kvitt denne fordømte betennelsen fort??!! Jeg er dritlei allerede av ikke å kunne gå så langt og så ofte jeg vil.

Utsikt som drømmer er lagd av

Tilbake hos kjæresten var det omtrent umulig å trå på foten, så den bør kanskje få hvile i dag? Dog…. er jo noen poster i Estenstadmarka som ikke er funnet enda da. Kanskje bare en kort tur på leit etter et par små poster??

Dagens tur. Drøye 10 km. tilsammen

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s