Noen tanker om ubegrunnet frykt
At du tør!
Dette er en reaksjon jeg stadig vekk møter når folk får vite at jeg går alene på tur både i skogen og på fjellet. Rettere sagt når andre kvinner får høre at jeg går alene på tur. Jeg har enda ikke hørt den reaksjonen fra en mann. Deres respons er mer i gata «så tøff du er» (akkurat som om de ville sagt det til en annen mann!). Men tilbake til kvinnene: Enda mere himmelfalne blir de når de hører at jeg til og med overnatter i telt alene. Ikke at det skjer så ofte, men det har skjedd, og jeg har planer om å gjøre det igjen. Spørsmålet som alltid følger «at du tør»-utbruddet, er: Er du ikke redd?
Redd for hva da? Skumle menn som gjemmer seg i lyngen klar til å voldta en svett alenegående dame på tur? Nei, det er jeg virkelig ikke redd. For det første er de fleste som ferdes i naturen skikkelige mennesker (særlig hvis man er et godt stykke fra nærmeste hus eller bilvei). Det er i allefall min erfaring, og jeg har ikke tenkt å la noen endre den oppfatningen pga. ubegrunnet redsel. For det andre er det mye farligere å bevege seg i byen, spesielt etter mørkets frembrudd. Hvor mange kvinner drepes, lemlestes og voldtas i byen kontra i skogen eller på fjellet? Nettopp. I rest my case.
Så er det alle de skumle dyrene vi har i Norge da. Er jeg ikke redd dem i det minste, alene i naturen eller i teltet? Sorry, men nei. Jeg er ikke redd dem heller. Faktum er at de er livredd meg og gjør hva de kan for å unngå meg. Dersom jeg noengang får se en jerv, gaupe, bjørn eller andre ville rovdyr på tur, kommer nok pulsen til å stige litt, men for en lykke det ville vært!! Betinget av at jeg ikke kom overraskende på bjørnen da. Eller moskusen. De skal visstnok ikke være så glad i slike overraskelsesbesøk. Forøvrig har jeg inntil nylig trodd at bjørn ikke har vandret der jeg har ligget i telt, men muligens må jeg revurdere den oppfatningen nå som det er observert bjørn i Vassfjellet. Jeg mener sannsynligheten er stor for at den har kommet seg dit gjennom Brungmarka der mitt lille teltparadis befinner seg, men det kommer ikke til å hindre meg i å oppsøke Brungmarka hvis hælen noen gang blir bedre og jeg har lyst på telttur uten å kjøre altfor langt avgårde. Ei heller skal en tullete redsel hindre meg i å gå på tur på Dovrefjell fordi jeg kan møte på moskus der.
Foto av ulv, jerv og bjørn © Svein Wik. Foto av gaupe © Petter Kaald/Statens naturoppsyn.
Det eneste jeg er pittelitt redd for alene på tur er plutselig dårlig vær på fjellet med tåke tjukk som grøt, og for å ramle og skade meg. Ikke at jeg går og er redd mens jeg er på tur, men jeg tar mine forholdsregler og legger ikke ut på tur i fjellet alene dersom værmeldingene er dårlige. Å ramle og skade seg er utrolig fort gjort. Jeg har enda friskt i minne den gangen jeg skled på en glatt stein og gikk overende så det sang på vei mellom Bjørneggen og Ramsjøhytta. Det gikk heldigvis bra; ingen brudd bare kraftig forslått, men det var ingen artig opplevelse. Dog… jeg kan ikke bli sittende i sofaen fordi jeg kan komme til å skade meg. De fleste som utøver friluftsliv som hobby kommer fra det uten varige mén. Det gjelder bare å ikke ta for store sjanser. Evt. får man gå til anskaffelse av en nødpeilesender. Jeg har ikke gjort det, men tanken er der.
Jeg lurer i grunnen mer på hvorfor de som lever et inaktivt, stillesittende liv ikke er redd for å dø eller få varige mén av det?! Også lurer jeg voldsomt på hvorfor kvinner generelt ikke vil gå på tur alene. Greit nok at de fleste kvinner er mer sosiale vesener enn menn og dermed gjerne vil ha følge på tur, men mange kvinner jeg kjenner er rett og slett redde for å gå alene i naturen – selv i områder hvor de er godt kjent. Men å gå alene i byen på jakt etter drosje midt på natta er uproblematisk. Hva er greia med det da?? Alene på tur er naturopplevelsen minst dobbelt så sterk som når man går på tur sammen med noen. I tillegg får man en bonuseffekt i form av mestringsfølelse ved å finne veien selv (i ukjent terreng) og klare seg alene. Flere kvinner burde prøve!
God tur – til alle! Kvinner som menn, alene eller sammen. Det viktigste er at man rører på liket 🙂
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 
Holder på å bli enda mer kjent med deg jeg. 🙂 Leser tidligere innlegg, i håp om å fange opp nye opplysninger. Håper ikke jeg blir satt i en bås som…ja du skjønner, på grunn av det. 🙂
Fristende var det her å komme med den «vanlige» kommentaren fra «tøffe» karer. «Så tøff du er», og etter nærmere ettertanke må jeg vel også innrømme at jeg mener det jeg også. 🙂 Selv om det andre du nevner av farer som møter kvinner, virker vel så skremmende og avskrekkende enn bjørner de fleste aldri vil få se og mer til.
Troen for at en skal treffe på skumle menn i utmarka, ligger ganske fjernt for meg, men Moskusen på Dovre har jeg selv stått alt for nære. Det gikk greit det også. Jeg lever fortsatt og den gikk faktisk ikke til angrep heller. 🙂 Det kan vel være godt å vite at om du også skulle råke på en med skjegg i utmarka, er det slett ikke sikkert at han heller er farlig. Menn er ofte ikke så tøffe som de kan se ut for heller, selv ikke med helskjegg. En av de jeg kjenner aller best med skjegg, påstår i all offentlighet at det er for å få lov til å gå i fred for damene han har det. Og det også med kona si som tilhører. Kona han har hatt i nærmere 43 år og som jeg…han ikke har noen planer om å skifte ut. Tror også det er gjensidig, helt sikkert. 🙂 Men nå rotet jeg meg helt på vidda, igjen. En gjør ofte det, når det er sent på kvelden, selv om en er avholdsmann og verdens heldigste ektemann, morfar, farfar, svigerfar og ikke minst far. Fellesbetegnelsen «bestefar» til fem stykker, som jeg forsøker etter beste evne å leve opp til.
Vel helt på vidda kom jeg vel ikke, denne gangen. En god del informasjon om meg, som du slipper å lete opp selv ligger vel i den «turen». 🙂 Men nå skal jeg ta en pause, legge meg godt til rette og satse på at det blir ei god natts søvn denne natta. Skjønner godt dine abstinenser jeg, og hvilken helsegevinst som ligger i de opplevelser du selv gir deg. Fingrene i kors for en flott høst og med flott turvær for deg. Takk for at du tok deg tid til å lese denne kommentaren. Og takk for at du ville bli bedre «kjent» med meg og mine tanker.
Og ikke vær for tøff da, den verste «fienden» er som du selv sier, været. Og så helt til slutt fikk jeg lyst til å fortelle om de to sauene som kom gående på en gård i Selbu. For å runde av med litt humoristisk materiale. Kanskje du får rørt litt på lattermusklene også. Eller smilebåndet, for så morsom er den ikke. 🙂
Det kom fra den ene: «Tro hvordan vær det blir i dag da?» Den andre svarte: «Det blir vel naboværen, som vanlig».Nå kan smilet settes i gang, vitsen er ferdig. 🙂 Jeg også. God natt. 🙂 Tøffa!
Bare les i vei du! Koselig med besøk på bloggen 🙂
Og nei… jeg er ikke spesielt tøff på tur. Tar heller for få sjanser enn en for mye, og tar hensyn til egne begrensninger og erfaring når jeg legger ut på tur. Selvfølgelig kan man ikke gardere seg mot ALT av farer, men jeg gjør mitt beste for å redusere risikoen til et minimum på tur. Strengt tatt er det antagelig farligere å sette meg i bilen hver dag og kjøre til jobb 😉
Og du oppnådde ønsket effekt av vitsen din; jeg lo – hehe. Har en enkel sans for humor, jeg vettu :-))