Bedring å spore?

Er det virkelig slik at hælen har blitt litt bedre i det siste, eller er det bare jeg som håper så sterkt at akupunkturen hjelper, at jeg innbiller meg ting?

Samme kan det være. Jeg er sjeleglad for at jeg endelig kan gå turer på opptil to timer i det minste. Fortsatt langt unna noen mulighet for hytte-til-hytte-tur eller toppturer i fjellet, men jeg kommer meg i allefall et stykke avgårde i skogen på to timer.

Nydelige høstblomster ikke langt fra Granåsen

Denne uka har behovet for variasjon slått til med full styrke. Vanligvis farter jeg rundt både i Estenstadmarka, Bymarka, på fjellet og i andre skogområder fordi jeg kjeder meg lett og trenger variasjon i turlivet, men denne sommeren har jeg stort sett kun vært i Estenstadmarka. Har ikke sett poenget med å kjøre noe sted når jeg likevel ikke har kunnet gå noe særlig, men på tirsdag satte jeg meg i bilen og kjørte avgårde til Granåsen. Det var på tide med et aldri så lite gjensyn med Leinstrandmarka.

Denne karen står like ved Granåsen og ønsker deg god tur 🙂

Leinstrandmarka

Planen var egentlig å følge godt opparbeidet tursti til Rønningen og tilbake, men behovet for variasjon var så stort at jeg streifet utenfor stien og ned mot Leirsjøen ved Sølvskakkeltjønna.

Sølvskakkeltjønna

Myr og gjørme hele veien, men med vanntette sko er myr knallbra for min elendige hæl. Jeg kunnne sikkert ha funnet en sti langs Leirsjøen i retning Marken, men tidligere erfaring med sti rundt Leirsjøen tilsier at det ville vært en relativt kronglete affære, så jeg valgte å gå litt tilbake dit jeg kom fra og ta av på et annet lite tråkk som gikk i retning av hovedstien. Dette tråkket ble mer og mer gjengrodd, så på ett tidspunkt måtte jeg stoppe for å dra igjen jakka for å unngå å bli klissvåt. Det hadde regnet tidligere på dagen, og vegetasjonen var fortsatt våt, så når tråkket jeg fulgte gikk gjennom busk og kratt var det like greit å kneppe igjen.

Nydelig ved Leirsjøen denne kvelden

Etter en stund støtte jeg på en større sti som jeg visste gikk opp til hovedstien mot Rønningen. Jeg fulgte den inntil jeg kom opp på hovedstien og fortsatte så mot Rønningen. Som alltid er det deilig å stå på Rønningen og skue mot Vassfjellet. Denne kvelden lå masta i skyene, men resten av fjellet var godt synlig. På gresslettene nedenfor hytta gikk noen kyr og gresset. Fredelig og deilig på Rønningen denne kvelden når hytta var stengt.

På vei ned tok jeg også en avstikker. Jeg har mange ganger passert en gjengrodd traktorvei som krysser stien opp til Rønningen og lurt på hvor den går. Denne kvelden bestemte jeg meg for at det var på tide å sjekke det ut. Retningen var mot Leirsjøen, men et stykke lenger ned dreide traktorveien vestover og etter en stund endte den i et gammelt hogstfelt. Dvs. den går vel strengt tatt videre om man gidder å lete i buskaset, men jeg snudde og gikk tilbake mot stien. Hælen begynte å murre og det ville uansett snart bli mørkt. Like før jeg var tilbake på hovedstien hørte jeg noen lyder fra skogen, og når jeg kikket godt etter så jeg plutselig en fiiiin elg som sto og kikket oppmerksomt mot meg ca 30 meter unna. Jeg stoppet og kikket på den og tok noen bilder. Elgen forholdt seg helt rolig slik elger gjerne gjør. Flotte, majestetiske dyr som det er en glede å møte på. Veldig lenge siden sist jeg har sett elg på tur, så synet gjorde meg glad og lett til sinns og jeg vandret tilbake til bilen med et stort glis om munnen.

Fiiiine elgen 🙂

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s