Avspaseringsfredag på Fonnfjellet i Meråker

Det fine med å jobbe mye overtid i perioder, er at man får mange deilige avspaseringstimer som kan tas ut når man måtte føle behov for litt ekstra fri, og akkurat det gjorde jeg denne helgen. Ferien har vært oppdelt i to ganger to uker og det kjennes nesten ut som jeg ikke har hatt ferie, så når værvarselet så brukbart ut var det klart for avspaseringsfredag og langhelg.
Hælen verker mindre enn tidligere nå, og jeg lengter så etter fjellet at jeg bestemte meg for å kjøre til Meråker og sjekke ut Fonnfjellet på 1100 moh denne dagen. Tenkte som så at det var verdt forsøket, og kom jeg ikke til topps pga hælen, så gjorde jeg ikke det, men da hadde jeg uansett fått en tur i nytt terreng.

Kjøreturen til Mannseterbakken som var utgangspunkt for min tur tar ikke mer enn en drøy time, og det var i grunnen greit siden jeg ikke akkurat stressa med å komme meg avgårde. Fri er fri og da skal man ikke ha på vekkerklokke!

Fra Mannseterbakken går det merket sti til topps. Dog er det en vintermerking, så løypa er ikke alltid lagt helt logisk i forhold til sommerføre med mye myr. Innimellom var det også langt mellom stolpene, så kart og kompass (eller gps) må være med. Jeg mista stien et par ganger, men takket være god sikt og en kontroll mot GPS’n, kom jeg meg inn på rett spor igjen.

Fra Mannseterbakken begynner man på god skogsti, men det tar ikke lang tid før man er ute i myra, og den varer til man er godt oppå fjellet. Vanntett fottøy er et must. Løypa stiger jevnt og trutt og etter 20 min. er man ute av den tetteste bjørkeskogen  og terrenger flater noe ut. Man kan nå se Mannfjellet (1043 moh) som viser seg frem. Mannfjellet forblir i synsfeltet leeenge mens man fortsetter bortetter myra.  Ved foten av Mannfjellet kommer man til den nedlagte Mannfjellgruva hvor det ligger en grushaug. Myra nedenfor gruva er helt svart og hard og det ser ikke videre pent ut.

Mannfjellgruva med Mannfjellet i bakgrunnen

Turen fortsetter på østsiden av Mannfjellet og terrenget begynner å stige igjen. Fortsatt myr og atter myr, så det suger krefter å gå siden det er skikkelig bløtt i myra. Det merkes at dette er første fjelltur siden juni og at den påtvungne inaktiviteten i sommer har medført noen ekstra kg. som må dras med oppover fjellet.  På noen steiner oppi lia tar jeg dagens første pause med fantastisk utsikt sørøstover. Det er ikke et menneske å se, ei heller hus eller veier. Kun fjell, myr og vann. Og flere fjell. Det føles som om jeg eier hele verden der jeg sitter og skuer utover, og jeg føler meg rik. Ufattelig rik som har gratis tilgang til all denne fantastiske naturen og attpåtil får ha den for meg selv. Foruten to bærplukkere som jeg møtte nede i bjørkeskogen har jeg ikke sett mennesker, men ut fra spor i stien virker det som om noen er foran meg på vei til topps, men akkurat her og nå er hele verden min og bare min.

Utsikt mot sørøst når jeg er rett på østsida av Mannfjellet

Utsikt mot sørøst når jeg er rett på østsida av Mannfjellet

Etter en god pause bærer det videre oppover, og ned og opp et skar som skjærer seg gjennom landskapet. Mannfjellet blir lagt bak meg og etter en stund med «pust-og-pes-stigning» er jeg oppe på Midtifjellet hvor terrenget atter flater ut og det er lettgått fjellterreng. Heldigvis ikke mere myr fra nå og opp til toppen. Nye utsikter åpner seg og det er vakkert, rett og slett bare vakkert. Ord kan ikke beskrive det man ser og sanser på fjellet når man går slik alene. På Midtifjellet ser man også Fonnfjellet rett imot og etter et kort parti med flatt terreng er det bare å gi seg i kast med motbakkene atter en gang.

Utsikt fra Midtifjellet mot Røsshaugtjønna. Røsshaugen bakom

Utsikt fra Midtifjellet mot Røsshaugtjønna. Røsshaugen bakom

Idet jeg begynner å tro at jeg aldri skal nå toppen ser jeg plutselig toppvarden. Merkelig det der… hvor plutselig sånne toppvarder dukker opp når man er på topptur.

Endelig på toppen :-)

Endelig på toppen 🙂

På toppen blåste det som vanlig en kald vind. Sånne topper har en lei tendens til å være i vinden, men heldigvis var toppvarden såpass stor og bred at det gikk an å finne ly bak den. Og jammen var det ikke en fin sitteplass akkurat der hvor det var ly for vinden også. Jeg tror jeg kan gjette meg til hva som er den dominerende vindretningen på Fonnfjellet.

Fra toppen er det vid og bred utsikt. Meråker sees rett ned og litt lenger unna mot nordøst sees Funnsjøen, Feren og Fjergen. Mot sørøst er det Sylmassivet som dominerer og mot vest ser man Trondheimsfjorden. Skarvan og Roltdalen nasjonalpark sees også godt mot sørvest. Som vanlig klarer jeg ikke å ta de fine toppbildene jeg ønsker å ta med mitt lille alt-i-ett-kamera og som vanlig dukker tanken om speilrefleks med vidvinkelzoom opp i hodet, men uansett hvor godt utstyr man har, så er det ingenting som kan gjengi utsikten slik man ser den der man står og skuer utover.

Utsikt nordøstover og innsjøene der.

Utsikt nordøstover og innsjøene der.

Jeg skriver meg inn i toppboka som nr. 3 denne dagen. De to første møtte jeg rett før jeg kom opp på Midtifjellet. Siden det er ly for vinden bakom varden setter jeg meg ned og drikker kaffe og spiser en brødblings og litt sjokolade mens jeg jeg beundrer utsikten.

På vei ned tar jeg en liten avstikker fra stien før jeg finner den igjen på Midtifjellet. Jeg har det ikke travelt. Været er fint og sola klarer omsider å bryte gjennom skydekket, så på de samme steinene som jeg rastet på veien opp, raster jeg på nytt igjen. Fortsatt ikke et menneske å se. Jeg nyter stillheten, sola og utsikten før jeg pakker sammen og kommer meg videre nedover.

Når jeg kommer inn i bjørkeskogen igjen legger jeg merke til blåbærene. De største jeg noen gang har sett! Også så godt som de smaker! MYE bedre enn bærene jeg har spist i Estenstadmarka. Disse har en perfekt balanse mellom sødme og syrlighet og de er gigantiske. Jeg som aldri plukker mer bær enn en munnfull av gangen, må bare. Opp fra sekken kommer en tom plastpose som tidligere inneholdt kanelsnurr. Nå fylles den med blåbær som skal bli dessert. Når jeg har plukket 3/4 liter gir jeg meg. Myggen begynner å bli litt for intens og for meg er det blåbær nok til flere desserter, så nok er nok.

Tilbakeblikk mot Fonnfjellet i kveldssol.

Tilbakeblikk mot Fonnfjellet i kveldssol.

Tilbake ved bilen kan jeg fornøyd konstatere at det var en fin, men slitsom tur. 6 1/2 timer inkludert pauser og nesten 15 km. og rundt 600 høydemetre er tilbakelagt. Hælen har murret hele turen, men ikke verre enn at jeg har nytt turen og er glad for at jeg tok sjansen.

Fjellskoene byttes ut med et par komfortable Eccosko og jeg går ned til elva for å skylle myrgørr av fjellskoa. Jammen har ikke noen vært vennlige nok til å henge opp en oppvaskkost i et tre for å lette rengjøringen av møkkete fottøy! Slikt setter en sliten vandrer pris på 🙂

Dagens tur

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s