Årets første snø i fjellet

Nei, jeg kødder ikke! Dessverre. Årets første snø la seg i Storlidalen i helga der jeg var på hyttetur med kjæresten og turvenner. Trodde ikke mine egne øyne da jeg våknet lørdag morgen til 10 cm. nysnø. Vi var forberedt på nedbør, men SNØ?? Nei, flate heller… det er (u)lovlig tidlig.

Snø på grusveien mellom Storli og Tovatna

Pga snø og lavt skydekke ble det ingen topptur på oss lørdag. I stedet kledde vi på oss og tok med toppdram i sekken og gikk grusveien mot Tovatna. Det er tross alt stigning på vei opp til Tovatna også, og på en slik hustrig dag, var en toppdram nærmest for varmekilde å regne. Vi slapp heldigvis både regn og snø på lørdagens mil, men hustrig vind var ikke til å unngå. Det ble derfor bare en kort stopp ved det første Tovatnet før vi returnerte til hytta i Storlidalen.

En aldri så liten toppdram ved Tovatna selv om vi ikke var på topptur

Søndag var været atskillig bedre. Nede i dalen hadde snøen smeltet, men fjellene som omkranser dalen var fortsatt kledd i hvitt. Optimistiske la vi imidlertid ivei opp bjørkelia fra Sandøysætra med Lorthøa som mål. Flere av oss gikk uten jakke da temperaturen var nydelig til september å være. Idet vi forlot bjørkelia begynte slitet. Søkkvåt myr med nysnø oppå medførte at det ikke akkurat var lettgått terreng. I tillegg valgte vi en ekstremt dårlig rute til topps og kom inn i et pyton «gaupterreng» med mange skar, som vi måtte ned og opp av, og steinur. Alle som har gått i steinur med nysnø oppå vet hvor lite festlig det er. Det ble mye skliing og forsiktig prøving for å undersøke om det var stein eller bare luft under snøen. Glatte sva fikk vi også prøve oss på, og jeg likte ikke at fjellstøvlene mine synes å ha dårligere grep på underlaget nå enn da de var mye. De er tross alt bare halvannet år gamle.

Steinur og glatte sva. Ikke spesielt festlig i kombinasjon med steinur.

Mot toppen på snøen som falt i fjor.

Etter 2 timer og 45 min. (inkl. småpauser på vei opp) var drøye 750 høydemetre tilbakelagt og vi sto på Lorthøa (1346 moh) med en fantastisk utsikt over Trollheimen. Forrige gang jeg sto på denne toppen, siste helg i juni,  var det også snø på mange fjell, men det var «gammelsnø», denne gangen var det nysnø. Vakkert å se på, men litt stusslig læll når vi knapt har hatt sommer i år.

På toppen av Lorthøa (1346 moh).

Kråkvasstind sett fra toppen av Lorthøa

Som vanlig er på topper blåste det kald vind så vi trakk etterhvert nedover mot dalen hvor Sandåa renner. Det var ikke mye aktuelt å gå tilbake den veien vi kom! Jeg er usikker på hva mine turvenner er laget av, men de har et helt annet tempo enn meg nedover fjellsidene. Jeg henger alltid med på vei opp, men nedover blir jeg rene skjære sinka. Irriterende, kjenner jeg, men skal jeg gå fortere, må jeg småjogge og det utgår med skyhøye knespark. Et godt stykke ned ble det omsider matpause. En småhustrig pause siden det hadde blåst opp, men det var fortsatt oppholdsvær, så vi klaget ikke.

Neådalssnota Storbekkhøa, Snota og Halsbekkhøa

Etter matpausen bar det videre ned mot bjørkeskogen, og her mistet jeg alle turvenner av syne. Skjønner ikke hva slags ben de har fått, men de virker tydeligvis bedre enn mine. Kjæresten tok hintet og sakket akterut sammen med meg, så jeg slapp å gå helt alene, men til tross for at jeg sakket akterut, så ble kroppen pressa mer enn godt var. Tilbake ved parkeringen, var det knapt en muskel eller sene som ikke verket. Hælen var et mareritt, det samme var lårmusklene. I tillegg fant rygg og skuldre ut at de også ville være med på verkingen, så jeg var ikke så veldig pratsom når turen var over. Er fordømt lei denne kroppen som ikke skjønner at den skal og må være med ut på tur og at det beste for alle parter er at den virker. Møkkakropp! Byttes i fungerende sofaslavekropp siden sofaslaver ikke har spesielt mye bruk for en kropp som vil være med på tur.

Lorthøa. Søndagens turmål. Utsikten er langt bedre enn det ser ut til fra denne vinkelen.

Oppsummert: Jeg har definitivt hatt bedre fjellturer, men utsikten utover Trollheimen var like vakker denne dagen som ellers. Og frisk luft kan vel aldri bli feil?

Utsikt mot Ångårdsvatnet og Tohatten, Storbekkhøa og Halsbekkhøa.

Sporlogg fra turen til Lorthøa.

 

Advertisements

3 responses to “Årets første snø i fjellet

  1. Må innrømme at dette hørtes en tanke guffent ut. 🙂 Men helt sikkert godt for både kropp og sjel. Og veldig deilig følelse etterpå, når en kommer til seg selv igjen. Det tror jeg ikke jeg hadde gjort. 🙂
    Alt for tidlig enda med så mye snø. Men fine motiver gir den da. 🙂 Fristende, tross alt. Takk for turen, fra min behagelige stol.

    • Synes det er altfor tidlig med snø selv, men i fjellet må man ta det man får. Var en slitsom tur, og kroppen er enda ikke helt seg selv, men det kommer seg vel etterhvert 🙂

  2. Tilbaketråkk: Vintersamling for fjellturgruppa “Sprek & Sosial” | Friluftsliv og andre gleder

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s