Myr og gjørme i Flåmarka

Avspaseringsfredag = tur.

Denne dagen ville jeg utforske litt av Flåmarka. Jeg har aldri vært her før, men håpet å kunne nå til topps på Brungfjellet fra parkeringsplassen Rangåa.

Turens utgangspunkt

Skyet oppholdvær, litt vind og 10 grader pluss var status ved avmarsj. Fra parkeringsplassen gikk jeg grusveien innover i marka. Denne gikk ganske snart over til å bli en ekstremt gjørmete traktorvei og etterhvert en sti av varierende kvalitet på grunn av all nedbøren i det siste.

Noen kommentar trengs vel neppe?!

Utsikt mot Vassfjellet over myrer som er kledd i høstfarger

Første kaffepause hadde jeg ved Teigavollen, rett ovenfor Øvre Teigatjønna. Det blåste litt, men ikke verre enn at det gikk an å sitte ned og skue utover tjern, myr og skog. Noen sauer beitet i nærheten, men ellers var det helt stille. Gløtt av blå himmel så jeg også 🙂 Til min forbauselse var det flere hytter å se. Lurer på om de blir brukt i sommerhalvåret eller om de primært brukes om vinteren når man kan kjører snøscooter til hytta?

Hytte ved Teigavollen

Med litt kaffe og en kanelsnurr i magen fortsatte jeg i retning Dalsvollen, men svingte øst ikke langt etter Teigavollen. Til å begynne med fulgte jeg en sti, men det viste seg at den endte ved en hytte. Da var det bare å sikte seg inn i retning Brungfjellet og bevege seg ut i myra. Idet jeg kom over en åskam og fikk se hva som ventet meg nede i neste myr fikk jeg bange anelser. Der nede lå en myr med utallige søkkvåte områder, svartmyr og små tjern.

Ikke akkurat drømmeterreng, men jeg fant da en vei gjennom dette og

Jeg klarte etter litt om og men å navigere meg gjennom myra og opp på en fururabb bare for å oppdage at Brunga ikke lot seg krysse. Jeg hadde hatt mine bange anelser når jeg kikket på kartet før turen , og disse ble nå bekreftet. Brunga gikk bred og dyp og jeg hadde ikke nubbesjans til å komme over med mindre jeg følte for å svømme, og det gjorde jeg virkelig ikke.

Her krysser ikke jeg!

Jeg søkte litt oppover og nedover elva for å se om det kunne finnes en bro som ikke var avmerket på kartet (har opplevd det flere ganger), men nei… så flaks hadde jeg ikke.Så da ble det i stedet en pause på en fururabb i solskinn mens jeg studerte kartet for mulige alternativer. Sola hadde endelig vunnet over skyene og det glitret i myrtjernene jeg satt ved.  Det er noe beroligende med myrlandskap. Jeg elsker å skue utover slike områder og kjenner en egen ro i sjela når det er kun meg og myra langt fra folk og vei.

Landskap som innbyr til ro i sjelen

Mens jeg drakk kaffe og spiste en skive leste jeg kart og bestemte meg kjapt for å fortsette sørover i myra og gå til Dalsvollen. Siden Brunga ikke lot seg krysse var det liksom ikke så mange alternativer.

Myra sørover var også en prøvelse med utallige myrbekker, «svartmyr» og «våtmarker», men omsider kunne jeg klatre oppover og bevege meg over i «vanlig» myr. Jeg gikk litt for høyt i forhold til det jeg skulle og kom plutselig til en hytte på en liten åskam. Her var det fantastisk utsikt mot Brungfjellet og Rensfjellet så jeg måtte ta en liten pause og dra frem kikkerten, og jammen så jeg ikke varden på Rensfjellet 🙂

Brungfjellet – som ikke lot seg beseire denne dagen

Rensfjellet

Fra hytta var det lett å finne stien mellom Teigavollen og Dalsvollen, og i løpet av få minutter kunne jeg klaske baken ned på en benk på Dalsvollen hvor det var nydelig utsikt mot Brungfjellet. Mens jeg satt her kom det noen regndråper, og det fikk meg til å gløtte vestover og der så det ut til at regnet var på vei, så jeg samlet sammen tingene mine og begynte på returen.

Dalsvollen

Etter en halvtime gikk jeg rett inn i regnet og det fortsatte hele veien ned til parkeringsplassen mer eller mindre. Det gjorde egentlig ikke så mye for marka var søkkvåt uansett og jeg var kledd for all slags vær, så regn fikk være regn. Jeg gledet meg uansett over å være på tur og prøvde som best jeg kunne å ignorere en hæl som verket mer og mer.

På vei mot bilen møtte jeg folk for første gang denne dagen. På vei innover i marka hadde jeg observert ferske fotspor, men ikke sett noen. Nå møtte jeg hele tre personer på vei innover; antagelig på vei til en av de mange hyttene i Flåmarka. Ingen tvil om at man ikke trenger å gå i kø i denne marka!

Tilbake ved bilen dro jeg av meg møkkete gamasjer og skiftet til sko med betydelig mer demping enn fjellskoene. Hælen varslet tydelig ifra om hva den mente om dagens eskapader, og lårmuskulaturen var heller ikke god. Alt som normalt med andre ord.

Sporlogg fra dagens tur

Advertisements

3 responses to “Myr og gjørme i Flåmarka

  1. Hei,
    Takker for hyggelig lesning om Brungmarka og Flåmarka, mine hjemlige trakter:-) Om du skal komme deg til Brungfjellet fra denne kanten går det en dårlig merket sti fra Teigavollen og opp mot venstre forbi noen hytter som leder mot en bro over Brunga. Stien blir mer utydelig etter at du passerer hyttene i og med at det er noen myrområder som må forseres. Fra broen er det tildels kraftig stigning, men du kommer raskt opp til toppen:-)

  2. Aha! Så det er en bro over elva altså 😀
    Jeg fant ingen avmerket på kartet, så tok en sjans og gikk litt lenger enn Teigavoilen før jeg skrådde over mot Brunga. Jeg kommer garantert til å besøke området igjen når det atter en gang er mulig å gå på beina.Jeg har mye ugjort i dette området. Takk for tips!

  3. Tilbaketråkk: Endelig til topps på Brungfjellet (637 moh) | Friluftsliv og andre gleder

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s