Søndagstur

Etter en skikkelig møkkadag i går hvor hele kroppen verket på grunn av ledd- og muskelsmerter, våknet jeg i dag uten annet vondt enn den sedvanlige hælbetennelsen. Dermed var det klart for en luftetur i marka.

Turen gikk fra Bekken til Liåasen med retur om Styggdalen via stier litt ovenfor Austlia. Parkeringsplassen på Bekken var smekkfull og det krydde av folk, men allerede idet jeg tok av fra grusveien mellom Bekken og Estenstadhytta var folkemengden redusert med over 80%. Når jeg litt senere også forlot stien som går gjennom Styggdalen og gikk i retning Lomtjønna og Liaåsen var det enda mindre folk å se, og slik fortsatte det. Jo høyere opp jeg kom, jo mindre folk. Akkurat slik jeg vil ha det 🙂

Blikkstille på Estenstaddammen

På Liaåsen kunne det vært fantastisk utsikt over Jonsvatnet og fjellene i øst, men slik det er, er utsikten helt gjengrodd. På vei ned igjen, mot Austlia, får man på et lite parti fin utsikt østover, og jeg kunne da konstatere at fjellene enda er snøfrie 🙂

Stiene i marka er for tiden til forveksling lik gjørmebad, så her nytter det ikke å være redd for å bli møkkete. At kommunen driver utvidelse av stien i Styggdalen hjelper heller ikke på. På veien ned mot Bekken kom jeg gjennom stikrysset nedenfor Månen hvor 4 stier møtes. Her var det umulig å passere uten å marinere skoene i gjørme, så jeg gikk i en bue for å unngå det verste sølet. Jeg håper virkelig ikke at kommunen har tenkt å la dert være slik til vinteren kommer.

Minner mer om et gjørmebad enn en sti

Selv om sola meterologene lovet oss ikke har vist seg i dag, var det fint turvær. Overskyet, oppholdsvær og så godt som vindstille. Temperatur på rundt 12 grader.

Advertisements

4 responses to “Søndagstur

  1. Hei Hege!
    Nå er det på tide med en pekefinger, føler jeg. 🙂 Du må ta det litt med ro nå, så ikke betennelsen blir verre.

    Ellers var det kjente og kjære omgivelser denne gangen også, som faktisk har fristet meg noen dager nå. Fristelsen gikk litt over etter å ha hørt hvilke grunnforhold som regjerer. 🙂 Jeg holder meg nok i «lavere» og mer trafikkerte strøk fortsatt jeg. Og setter stor pris på at formen fortsatt er så bra som den er. Søndagsværet der jeg vandret, var også helt upåklagelig, synes jeg. Det ble en flott tur på 4.7 kilometer for min del. Noe jeg er godt fornøyd med. To drøye timer som inneholdt vesentlig mer en mosjon og frisk luft. 🙂

    Jeg sier det rett ut jeg, litt misunnelig er jeg på deg for den formen som kroppen din kan rutte med og ta deg med på. 🙂 Men ikke noe vondsinnet ligger bak det. Imponert er jeg også.

    Fortsatt ei fin uke til deg, og et stort smil! 🙂

    • Tja… alt er relativt, må jeg vel si? Du er misunnelig på min form, jeg føler at kroppen svikter meg med all verking og betennelsesdritt som gjør at jeg på ingen måte klarer å gå de turene jeg ønsker å gå, ei heller kan jeg gå noen som helst tur uten smerter. Likevel… jeg MÅ ut på tur. Bedre med vondt i kroppen enn vondt i sjela, pleier jeg å si, så får jeg heller nøye meg med litt kortere og færre turer enn jeg ønsker. Og jeg har «tillatelse» fra overlegen på revmastisk avd. på St. Olav til å gå. Han påstå at jeg kom til å bli bra før eller siden enten jeg satt i sofan eller var ute og gikk, så da går jeg 😀

      Glad for å høre at din form er relativt bra og at du kommer deg ut på tur i mer bynære strøk og koser deg med det 🙂 Jeg må si meg enig i at grunnforholdene i marka er relativt vanskelige nå. Vann og gjørme overalt! Og i går måtte jeg kassere favorittskoene mine, hvilket betyr at jeg i dag måtte gå med sko som gir betydelig mindre feste i gjørma. Ikke veldig festlig, men jeg kom da fra det uten varige mén. Må vel ut og finne noen nye sko som gir ordentlig feste i søla for det ser ut til å bli nok en våt høst….

      • Da er gåingen greit. 🙂 Overlater slike faglige ting til fagmenn/damer, og St Olavs. 🙂

        Jeg skjønner godt dine tanker om smerter og det hele. En gjør ofte det, når en har gått og går med kroniske smerter døgnet rundt i flere tiår. 🙂 Fibromyalgi fører gjerne med seg slikt, om en har fått stor nok dose av den. 🙂 Men om det er noen trøst, kan en bli vant med det også slik at det takles bedre. Nå er det nok Kolsen som tar vare på de største utfordringene.

        Håper det snart kan gå seg til hos deg, slik at du kan få utfolde deg slik som du helst vil. I skog og mark og til fjells. Først og fremst for din egen del, og de rundt deg. 🙂 Men også for min del, for jeg vil gjerne «være med» på dine turer fortsatt. I tekst og bilder.

        Håper også du følger mine tanker og turer fortsatt. God natt og ei fin, mest mulig smertefri uke og nye opplevelser fremover for oss begge. 🙂

  2. Ja, det er vel eneste måten å takle kroniske smerter på: å lære seg å leve med dem. Jeg jobber med saken, men må innrømme at jeg enda håper på en mirakelkur 🙂 I mellomtiden snubler jeg videre som best jeg kan, og er glad jeg ikke har kols eller kreft som altfor mange kjente har og har hatt p.t. Måtte du få mange gode perioder fremover selv om du ikke blir frisk.

    For tiden leser jeg lite blogger. Har så mye annet som skulle vært gjort (i tillegg til å være på tur altså), men jeg kommer sterkere tilbake 🙂 Nå venter middag på Solsiden med noen koselige damer 😀

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s