To døgn i vakre Jøldalen

Værvarslene meldte knallvær i Trøndelagen, så med langhelg i sikte ble sekken pakket onsdag kveld slik at jeg kunne stikke til fjells rett etter jobb torsdag. På denne tiden av året gjelder det å komme seg avgårde i rett tid så man slipper å gå i mørke for å komme frem dit man skal. Målet denne gangen var Jøldalshytta hvor jeg planla å tilbringe et par døgn. Jeg har aldri vært i Jøldalen før og syntes definitivt at det var på tide å oppleve denne vakre dalen. Selv om jeg har sett bilder fra området var det ingenting som kunne ha forberedt meg på det synet som møtte meg når jeg parkerte bilen på Kleva i femtiden torsdag ettermiddag.

Resfjellet sees godt fra Jøldalen

Skyfri, blå himmel, en sol som fortsatt varmet, kald og klar høstluft og et panorama uten like innover dalen åpenbarte seg for meg. Et svært smil bredte seg i ansiktet, og jeg kunne formelig kjenne forventningene til de neste to dagene bre seg i kroppen. Med sola midt imot begynte jeg å gå de knappe 5 km. innover dalen til Jøldalshytta. Jeg storkoste meg og nøt både solstrålene og utsikten som var helt enorm. Seterveien inn til hytta er lettkupert og grei å gå selv om et utall små bekker renner tvers over veien. Innen jeg kom frem til Jøldalshytta var det blitt betydelig kjøligere siden sola var i ferd med å gå ned. På hytta var det allerede  en familie på tre, og nok en familie på tre visste jeg var på vei innover, men med 16 køyer i hovedhytta var det god plass til oss 7 som overnattet her denne natten.

Morgenstemning idet sola er på vei opp over Jølvatnet

Som vanlig på nye steder og i trange køyer sover jeg elendig, om noe, så allerede halv sju neste morgen var jeg oppe. Det får være grenser for hvor lenge man skal ligge og vri seg når man likevel ikke får sove. Ingen av de andre gjestene viste seg på enda et par timer, så jeg fyrte opp og laget kaffe og nøt stillheten og morgenstemningen i dalen. Flere ganger var jeg ute for å nyte morgenstemningen idet sola sto opp og først lyste opp toppene rundt dalen før den omsider også strålte ned i Jøldalen. Det var en kald morgen og rimkrystaller skinte som diamanter, og det var friskt og klart ute. Den kalde,  klare høstlufta er deilig på sin måte, akkurat som sommerbrisen er det.

Morgen i Jøldalen

Kvart på ti var jeg i gang med dagens tur. Planen var å bestige Svarthetta (kommunetopp i Rennebu), men det skulle vise seg at med det rutevalget jeg gjorde (mer eller mindre ubevisst), så var det atter en gang en bekk som stoppet meg. Merkelig hvor brede sånne tynne blå streker på kartet kan bli i virkeligheten!

Svarthetta i sikte

Sommerstid tror jeg det skulle ha vært en relativt grei sak å krysse bekken, men nå var alle steiner glasert av is, så hopping fra stein til stein var uaktuelt. Å vade bekken var også totalt uaktuelt. Det var rundt null grader i lufta og en iskald vind gjorde at det kjentes enda kaldere, og vannet i bekken var rundt frysepunktet. Etter å ha gått litt oppover bekken uten å finne noe egnet sted å krysse, innså jeg at Svarthetta må vente til neste år.

Steiner glasert av is i bekken

Jeg fortsatte da et stykke på stien mot Gjevillvasshytta før den også endte i den samme bekken som fortsatt ikke lot seg krysse uten at jeg enten måtte vade eller bli veldig våt. Jeg valgte å snu og gå litt høyere opp i terrenget i retning foten av Gråfjellet og følge denne til Vaultjønna. På vei dit så jeg masse, masse spor i snøen. Trolig reinsdyr ut fra mengden spor å dømme.

Spor i snøen. Reindsyr? Resfjellet i bakgrunnen

Etter en stund dukket Vaultjønna opp og jeg siktet meg inn mot sørenden av den for fortsatt å følge foten av Gråfjellet.

Vaultjønna med Trollhetta i bakgrunnen

Utsikt mot Svartådalen med mektige Trollhetta til høyre i bildet

Et stykke ovenfor tjønna tok jeg en kjapp lunchpause. Iskald vind og lite ly å finne gjorde at jeg til tross for sommerdunjakke utenpå vindjakka småfrøs. Her oppe var det forøvrig mobildekning, så jeg benyttet anledningen til å sende kjæresten en mms med utsikten jeg hadde. Og den var enorm! Mektige fjell på alle kanter kledd i hvitt med ennå snøfrie daler mellom fjellene. Man føler seg liten i slike omgivelser, og ikke så rent lite heldig som har så mye flott natur lett tilgjengelig.

Etter mat og telefonsamtale med kjæresten fortsatte jeg opp ryggen på Gråfjellet til ca 1100 moh. Der valgte jeg å snu for å begynne på nedstigningen mot hytta. Der oppe var det en blanding av avblåste rygger og snøfonner som jeg sank til knes i. Miks inn litt stein oppi snøen, og jeg måtte ta det litt rolig nedover, men alt i alt så gikk det relativt greit. Jeg tok sikte på Ondusfjellet for deretter å gå bratt ned mot Ondustjønna.

Ondustjønna

Jøldalshytta i sikte igjen

På hytta ble det litt vin i solveggen før jeg trakk inn og varmet opp sodd for andre kvelden på rad siden det var det eneste glutenfrie middagsalternativet som fantes på hytta. Siden jeg ikke hadde sovet natta forut tok jeg kvelden tidlig i håp om en god natts søvn. Denne kvelden var det tre personer til i hytta + 2 jenter i «hundehuset». Noen teltere hadde også slått leir et lite stykke fra hytta, så det var rent folksomt i Jøldalen denne kvelden 😉

Nesten morgen våknet jeg halv åtte etter å mer eller mindre ha sovet siden tre på natta. Bedre enn ingenting, men absolutt ikke nok. Dog.. det var nok en vakker morgen i Jøldalen, så ingen grunn til å henge med leppa. Etter kaffe og frokost, pakket jeg sekken og vasket meg ut av hytta for denne dagen skulle jeg hjem etter å ha tuslet en tur i retning Resvatnet. Tidligere i sommer gikk jeg sammen med kjæresten fra Resvatnet til Langtjønna. I dag hadde jeg lyst til å gå resten av strekningen, så jeg tuslet avgårde fra hytta i retning Litjfjellet og Langtjønna.

Etter et lite stykke langs seterveien går stien av mot Resvatnet. Den går i ganske slakt og lettgått terreng. Mye tørt og fint fjellterreng, men også en del myr. Nå var myrene heldigvis delvis frosne, så det gjorde turen enda mer lettgått enn på sommeren.

Tørt og lettgått terreng på vei mot Litlfjell

Stigningen er moderat, men det er mange små og store bekker å krysse på veien opp mot Litjfjellet. De første gikk greit å krysse ved å hoppe fra stein til stein, men jeg var spent på Fjellbekken. Ville den la seg krysse? Der stien endte ville jeg ikke krysse. Det var bredt og grunt med steiner glasert av is. Sommertid  helt sikkert et greit sted å krysse, men ikke nå som steinene var rene isklumpene. Jeg gikk derfor et stykke oppetter bekken før jeg fant en plass jeg vurderte som greit nok til at jeg tok sjansen på å krysse. Jeg er som kjent en skikkelig pingle hva gjelder kryssing av bekker og elver, men denne dagen følte jeg meg ganske tøff altså! Små og litt større bekker ble krysset uten altfor store problemer, og jeg var dødshappy med egen guts 🙂

Her må det krysses! Og jeg kom meg over 🙂

Etter kort tid hadde jeg nådd Litjfjellet og her tok jeg en kort pause i ly av en liten varde før jeg fortsatte mot Langtjønna. På turens høyeste punkt stoppet jeg og begynte på returen. Langtjønna var da i sikte, men jeg så ikke noe poeng i å gå ned et steinete søkk med mye snø i.

Turens høyeste punkt i sikte

Returen var grei, men jeg kunne ikke følge mine egne fotspor i den grad jeg hadde trodd jeg skulle kunne gjøre. Returen viste meg at jeg hadde unngått snøen som best jeg kunne på veien opp, og heller hoppet fra tue til tue, men med gps-spor og kart/kompass og god retningssans, var det ikke noe problem å finne veien tilbake til hytta selv om merkingen var utrolig vanskelig å få øye på i motlyset.

Atter en gang på Jøldalshytta

På hytta plukket jeg opp pakksekken jeg hadde satt igjen der på morgenen før jeg fortsatte i retning parkeringsplassen for retur hjem til kjæresten og egen seng. Hælen har vært utrolig bra på denne turen og kun protestert litt når jeg gikk på seterveien med tung oppakning, men lårmusklene… de kan du få gratis av meg! Verk og atter verk 😦 Men kanskje det er håp om at det glutenfrie regimet vil virke på muskulaturen også etterhvert. Det kan se ut som om det hjelper på hælen hvertfall. Er lov å håpe…. !

Seter langs seterveien i Jøldalen

Mektige Jøldalen

To flotte døgn i Jøldalen har det vært. Vinteren er på full fart inn i fjellet. De små bekkene er allerede tilfrosset, og de store er på god vei. Fjellene har ikledd seg nysnø og mindre vann og tjern er i ferd med å få et tynt islag på seg. Kanskje var dette siste fjellturen i 2012… Heldigvis blir det atter sommer en gang – også i fjellet, så vinteren er til for å drømme om nye eventyr i fjellet.

Sporlogg fra fredagens tur

Sporlogg fra lørdagens tur

 

Advertisements

2 responses to “To døgn i vakre Jøldalen

  1. Sukk..! Det er nesten som om jeg kjenner den klare og crispy fjell luften.
    Takk for turen Hege.
    Ha en riktig flott uke. 😉

    • Ingen årsak 🙂

      Beklager utrolig sent svar, men WP hadde merket kommentaren din som useriøs, og jeg så ikke det før nå…

      Ha en deilig helg!

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s