Truger hadde vært tingen!

Å våkne til blå himmel, sol og nysnø på en søndag betyr én ting: Ut på tur!

«Problemet» er bare at det nå er ganske mye snø i marka så det er tungt å gå, men ingen skiløyper er kjørt opp enda. Jeg er virkelig ikke så mye av en skientusiast at jeg  ut på disse plankene så fort det har ramla ned litt snø, så fottur måtte det bli.

På med turklær og i tillegg halvhøye gamasjer siden jeg ville legge turen utenfor veien som går opp til Estenstadhytta. På en dag som dette er den veien like ille som Nordre på en godværslørdag.

Blå himmel og grantrær dekket av nysnø møtte de som tok turen ut i marka i dag

Da jeg parkerte på Bekken kvart på elleve var det færre biler enn jeg hadde trodd, men det var likevel godt med folk som gikk veien opp mot hytta; de fleste med småbarn og kjelker/akebrett på slep. Gradestokken viste minus fire og det var så godt som vindstille. Perfekt turvær med andre ord 🙂

Jeg fulgte veien opp til Kvernhusflata. Der gikk jeg av veien og fortsatte i et lite tråkk i retning Styggdalen. I stedet for å ta hovedtraséen opp til Svartjønna, tok jeg «snarveien» gjennom en liten bekkedal, vel vitende om at det neppe ble noen snarvei i dag pga all snøen og ingen som hadde tråkket sti. Likevel ville jeg opp her. Det er noe eget med å være helt alene i skogen, omkranset av snøtunge grantrær som gir en deilig, lun stemning, og å sette de første sporene i nysnø. «Snarveien» er bratt og med all snøen gikk pusten tungt selv om det ikke var all verdens til fart på meg. Ikke hadde jeg lyst til å ha noen fart heller. Hele poenget med å gå nettopp her i dag var å ta det med ro og nyte stillheten og lunheten.

Snarveien opp til Svarttjønna i dag

Oppe ved Svartjønna kom jeg inn på hovedtraséen mot Lomtjønna og Liaåsen og kunne igjen gå i spor, som andre hadde tråkket for meg, en liten stund før de rant ut i stort sett bare løssnø. Noen få metre kunne jeg også kjenne sola varme i ansiktet før den igjen forsvant bak noen høye grantrær. Sola står ikke høyt på himmelen nå så i Estenstadmarka må man belage seg på å gå mye i skygge de kommende månedene – selv om dagen er skyfri. Sånn er det bare.

God og varm kom jeg opp alle bakkene til Lomtjønnmyra og gikk ut på denne. Her var det enda mere snø og enda færre som hadde gått, men noen skiløpere hadde tydeligvis vært tidlig ute, så jeg fulgte i deres spor. Likevel måtte jeg virkelig jobbe for å ha noen fremdrift, men du og du så deilig det var der oppe på myra. Sola skinte fra skyfri himmel og varmet ryggen min, og fikk snøen til å glitre som millioner av diamanter. Lomtjønna hadde fått et tynt dekke av is og hele myra lå under et tykt hvitt teppe av nysnø og grantrærne var tunge av snø. Når jeg snudde meg kunne jeg se Vassfjellet mot en klar, blå himmel. Og alt dette hadde jeg helt for meg selv. Hvilken fantastisk luksus!

Lomtjønnmyra vakkert kledd i vinterdrakt

Ferden videre gikk over myra og ned lia som ender i Styggdalen. I Styggdalen var det en godt opptråkket sti, så her ble det litt lettere å gå. Jeg kunne ha fulgt denne stien helt ned til Kvernhusflata igjen, men jeg hadde lyst til å se hvordan det så ut ved dammene, så jeg brøt av fra stien og fortsatte ned og over demningen mellom dammene. Dammene er i ferd med å fryse til, men det er enda åpent vann å se og den lille isen som er, er ikke mer enn en tynn hinne.

Lav høstsol stråler mellom grenene på trær ved Tømmerholtdammen

Etter å ha gått på stien langs Tømmerholtdammen kom jeg atter opp på veien mellom Bekken og Estenstadhytta. Som jeg trodde var det rene, skjære folkevandringen her, så jeg forsvant fort ut på en sti som leder til akebakken, og fulgte denne tilbake til parkeringsplassen. Parkeringsplassen var nå nesten full og på vei hjem så jeg mange biler som var på vei inn i marka. Jeg er altså langt fra den eneste som vil ut i  marka på en så fin dag som dette, men jeg er en av få som velger å gå utenfor veien opp til Estenstadhytta. Flere burde gjøre det. Det er mer strevsomt selvfølgelig enn å gå på en brøyta vei, men belønningen er stillhet og ro, og fantastisk vakker natur som ligger kledd i et glitrende teppe av urørt nysnø. For your eyes only 😀

Advertisements

4 responses to “Truger hadde vært tingen!

  1. Vakkert! Nesten et for beskjedent ord å bruke.

    Så ble det tur i Estenstadmarka på meg i dag også. 🙂 Lysten var der fra morgenen, men en må se sine begrensninger. 🙂 Tenker at det var folksomt idag der ja, og selv om turen for meg gikk andre veier, var tankene både en og to turer i det området.

    Og meldingene lover oss både mandag og tirsdag av samme kaliber, onsdag heller ikke så verst, men uten sol. Men det kan jo forandre på seg, vet vi. Takk for en behagelig tur igjen, Hege, så krysser vi fingrene for en vinter med mange slike dager. Det fortjener vi, ikke sant? 🙂

    • Ja, man må se sine begrensninger. Jeg er dårlig på det, for jeg må og vil ut i marka. Burde nok lytte mer til kroppen, men…. 🙂

      Verdt litt smerter for en tur som i dag!

      Og enig i at vakkert nesten er for beskjedent. Det er det ofte i norsk natur, men hva annet kan man si? Magisk? Jeg har blitt «mett» av det ordet, for det misbrukes så mye på Facebook. Alt, absolutt alt, er magisk i disse tider, så jeg bruker ikke ordet. Selv ikke når jeg burde. Så sånn er det med den saken 😉

  2. Hei!
    Jeg har anbefalt bloggen din:
    http://hildemerete.wordpress.com/2012/11/06/blog-award/
    Ønsker deg en god dag!
    Hilde Merete

    • Så utrolig hyggelig, og ikke minst meget uventet og overraskende 🙂 Tusen takk!

      Jeg skal nok oppfylle mine «plikter» som mottager av denne uhøytidelige awarden, men det kan ta et par dager siden dagene ikke helt strekker til for tiden.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s