Reprise på Ivars Plass

Heller ikke i dag ville værgudene stå oss bi med tanke på fjelltur i Gran Canarias indre fjellverden. Regn og lavt skydekke er ingen favoritt på fjelltur. For meg ble det dermed reprise på en tur jeg gikk i forrige uke før kjæresten kom nedover. Turen har utgangspunkt litt sør for Soria; altså ikke altfor langt nord og ikke altfor nære de høyeste fjellene på øya. Vi håpet derfor på sol og finvær på turen. Ønsket ble bare delvis oppfylt. En del sol hadde vi, men også mye skyer, for ikke å snakke om til tider masse vind, men heldigvis intet regn. Innover mot fjellene lenger nord så vi at skydekket lå lavt, så det var nok en grei beslutning å holde seg langt sør selv om været ikke var optimalt her heller.

Dagens tur går bortetter og over fjellrekken her.

Panoramastien opp mot Degollaga de los Cortadores er like flott som den var i forrige uke, men i og med at jeg har gått den for ikke lenge siden, er wow-effekten noe mindre hos meg denne gangen, mens kjæresten syntes vi hadde gått for fort til at han fikk nyte utsikten ordentlig. Vi brukte ca en time fra La Solana til Degollada de los Cortadores.

Bortetter smale stier på vei til Degollada de los Cortadores.

Stien går på en fjellhylle under enorme fjellsider.

Oppe i passet Degollada de los Cortadores møter vi vinden for alvor, og det er på med vindjakker mens vi tar en sjokoladepause ved en fantastisk stort og flott pinjetre etter at ha passert vannkanalen med rennende vann til Taurodalen. Kald vind fra nord gjør pausen kort og vi fortsetter over sletten mot El Cabezote, eller Ivars Plass som den også kalles av oss nordmenn.

Flottere «tuntre» skal man lete lenge etter. Ivars Plass i bakgrunnen.

Vi bruker ikke mer enn 20 minutter fra vi forlater pinjetreet før vi står på toppen ved benken som Ivar i sin tid laget med stein og sement. I dag var det ingen som hadde skrevet seg inn i boka før oss. Heldigvis dukker sola opp mens vi er på toppen, men jeg har likevel dratt på meg en ullgenser under vindjakka og savner longs og vindbukse der jeg hutrer i den kalde vinden.

Matpausen blir relativt kort denne gangen i motsetning til forrige gang jeg var på toppen. Returen til Degollada de los Cortadores legges via en annen sti enn den vi kom opp fordi jeg har lyst til å vise kjæresten en dyp barranco som ikke synes fra den stien vi kom opp på + at vi får tatt vannrenna litt nærmere i øyesyn via denne stien. Det jeg ikke var klar over var at vi også skulle få se flere larver som satt og koste seg noen lave busker. Ganske fine var de, men ikke like sjarmerende som Voffert 😉

Fargerik og fin larve (døpt Larry av undertegnede)

Vi tar ingen pause i passet på vei ned. Det blåser fortsatt surt og sola gjemmer seg bak skyene. Der stien går på en fjellhylle rett under enorme fjellmassiver forlanger kjæresten pause for å nyte utsikten. Heldigvis er vi nå i le for vinden og sola dukker opp fra bakom skyene, så det er ganske deilig med en pause nå.

Kjæresten beundrer utsikten ned fra panoramastien vi går på.

Resten av turen forløper uten spesielle hendelser og i løpet av drøyt halvannen times effektiv gange fra vi forlot Ivars Plass er vi tilbake ved bilen, og klare til å kjøre hematt.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s