Mørketur

Det er mørketid og antall timer dagslys er ikke mange. Friluftsliv blir der derfor lite av. Altfor lite, så i går kledde jeg godt på meg (minus 14 grader krever gjerne det), tok på hodelykta og tusla ut i skogen. Jeg savner å være på tur om vinteren, men likevel er jeg ikke altfor mye i skogen med hodelykt. Ikke fordi jeg er redd mørket, men fordi synsopplevelsen er mer enn halve turen for meg. I mørket er det ikke langt jeg ser.

Det er ikke langt jeg ser i lyset fra en enslig hodelykt

Det er ikke langt jeg ser i lyset fra en enslig hodelykt

Likevel var det en deilig tur i går. Iskald og klar vinterluft, men dessverre intet måneskinn siden halvmånen hadde gjemt seg bak et tynt skylag. Her og der var det isete gammelsnø som lå, men overflaten var ru og grei å gå på. Innimellom stoppet jeg opp og skrudde av hodelykta for å kikke opp mot stjernehimmelen og la mørket omslutte meg. På en rar måte blir det merkelig lunt og trygt når alt lys er borte og kun et bittelite lysskjær fra stjernehimmelen lyser opp landskapet. Det er da jeg virkelig føler at skogen er min venn og at det er et trygt og godt sted å være.

I lyset fra hodelykta (og lysløypa når jeg etterhvert beveget meg ut i den) glitret millioner av iskrystaller som diamanter. Det var som å gå på et teppe strødd med diamanter samtidig som trærne også var dekorert med nydelige, glitrende «diamanter».  Snakk om å være rik!! 🙂

Iskrystaller pryder trærne i marka.

Iskrystaller pryder trærne i marka.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s