Sommermenneske i vinterland

Jeg er et sommermenneske. Sånn er det bare. Punktum!

Det er liksom litt mer farger om sommeren :-)

Det er liksom litt mer farger om sommeren

Det går likevel an å oppleve vinterlykke 🙂

Når man bor i Norge hvor vi har vinter så mange måneder i året, nytter det ikke å hate vinteren slik jeg gjorde i mange år, så for noen år tilbake måtte jeg snu om på tankegangen min. Jeg bestemte meg for å gjøre det beste ut av vinteren. If you can’t beat them; join them – eller noe sånt.

Så fra å hate snø bestemte jeg meg for å like snø, og når sant skal sies, blir det jo mye triveligere og lysere ute når det kommer litt snø.

Et lite snødryss = nydelige trær

Et lite snødryss = nydelige trær

Jeg bestemte meg også for å lære meg å like å gå på ski. Jeg har hatet ski absolutt hele livet, og en gang på midten av 90-tallet erklærte jeg at skiene var parkert for evig og alltid. Og slik ble det i mange år – inntil friluftslivet var blitt så viktig for meg at det ikke var noen annen utvei enn å finne frem skiene igjen for å komme meg ut på tur om vinteren. «Prosjekt Skiglede» var påbegynt, og pågår fortsatt 🙂

Det eneste jeg ikke helt klarer å bli venn med om vinteren er mørket. De korte dagene gir ikke mye lys til menneskesinnet og kroppen kjennes dau og enda trøttere enn vanlig. Ikke rart egentlig, for menneskekroppen er programmert til å reagere på lys. Hvem synes ikke det er lettere å våkne om sommeren for eksempel? Det er fordi kroppens indre klokke reagerer på dagslyset som kommer tidlig om sommeren. Vinterdepresjon er nå en anerkjent diagnose (selv om mange benekter det og mener at det hele er psykisk og at det bare handler om å tenke mer positivt).

Zoom mot Gråkallen en iskald desemberdag.

Zoom mot Gråkallen en iskald desemberdag med vakkert vinterlys

Men apropos lys: En av vinterens store gleder har faktisk med lys å gjøre. Ja, vi har lite av det om vinteren, men det lille vi har er innimellom ganske så magisk. I slikt vær som vi har for tiden (iskaldt og skyfri blå himmel) er lyset fantastisk når dagen går mot slutt. Sommerens solnedganger er flotte, men jeg  innrømme at vinterens solnedganger er hakket vakrere. Kanskje det skyldes nettopp de korte dagene og at jeg dermed setter desto større pris på det lille lyset vi har og fargenyansene i lyset. Vinterens himmel på en  kald, klar dag idet sola går ned oppviser et fargespekter som varmer. Fra rosa til syrin til lys oransje og deretter de mørkere blåfargene inntil himmelen er helt svart og stjernehimmelen trer fram. Det er så vakkert at jeg ikke finner ordene for å beskrive dette lyset.

Solnedgang ved Tømmerholtdammen hvor folk fortsatt går på skøyter til tross for et lite snødryss for noen dager siden.

Solnedgang ved Tømmerholtdammen hvor folk fortsatt går på skøyter til tross for et lite snødryss for noen dager siden.

I dag har jeg vært på en liten runde i Estenstadmarka igjen. Snødrysset som kom for et par dager siden ligger fortsatt på trærne og lyser opp i et landskap som ellers ville vært preget av svart, brunt og grått. Det er merkelig hvor lunt noe så kaldt som snø kan være. Jeg begynte turen klokka ett, og da er det ikke lenge før sola går ned, så på hele turen var det et nydelig lys som bare en vinter kan oppvise. Bekkene er stort sett helt tilfrosset nå, med unntak av bekken som renner ut fra demningen i Tømmerholtdammen. Under isen renner det fortsatt vann der. På dammene ligger isen tykk, og 1-2 cm nysnø stoppet ikke de mest ihuga skøyteentusiastene som også i dag var ute på isen.

I disse iskalde tider kan vi kanskje synes at også en monstermast i solnedgang er vakker?

I disse iskalde tider kan vi kanskje synes at også en monstermast i solnedgang er vakker?

I dag gikk jeg innom Estenstadhytta på turen. Lenge siden jeg har vært der, så det var på tide med et besøk igjen, og perfekt med tanke på dagens temperatur. Jeg var heldig for bordet ved peisen var ledig. Jeg elsker å sitte med ryggen til peisen for å få varmen i kroppen. Det er ikke mye til utsikt fra «peisbordet», men på dager som i dag trumfer varme utsikt.

Denne karen ønsker deg velkommen til Estenstadhytta i desember.

Denne karen ønsker deg velkommen til Estenstadhytta i desember.

På vei ned til bilen gikk jeg veien om Estenstaddammen og langs Tømmerholtdammen. Jammen var det ikke noen som koste seg med bål ved den øverste dammen. De var godt kledd, så jeg.

Vinterlyset fulgte meg hele veien ned til bilen. Det var så vakkert at til tross for at jeg holdt på å fryse rompa av meg, hadde jeg ikke lyst til å forlate marka. Dagens tur var vinterlykke på høyt nivå og smilet satt løst på hele turen. Ja takk til en kald vinter!!

Himmelen mot nord idet sola går ned i sør (slik den gjerne gjør i desember).

Himmelen mot nord idet sola går ned i sør (slik den gjerne gjør i desember).

Apropos kulde: Ikke vet jeg om det er slik at enkelte ikke merker hvor kaldt det er, men det var minus 14 på Bekken idet jeg forlot bilen for å begynne på turen min. Da kommer det en mann joggende forbi meg, i 3/4-lang løpetights!! Altså bare legger og ingen longs under løpetightsen som lages i et kunstmateriale som blir iiiiiiiskaldt. Jeg burde ha stoppa mannen og intervjua han!

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s