Sykkeltur på Cuba – del 2

Del 1 av sykkelturen kan leses her.

Dag 6: Viñales – Santa Clara – Sancti Spiritus

Dag 6 var turens transportetappe hvor vi kjørte buss fra langt vest på øya til omtrent midt på øya. Det brukte vi hele dagen på inkludert et par stopp for å spise og strekke på beina, pluss et historiske stopp i Santa Clara og ved Che Guevara monumentet (hvor han nå også ligger begravet).  Cuba er mye lenger enn man tror!

Første stopp var på en liten veikro hvor vi strakk på bena og drakk en kopp kaffe. Apropos kaffe: Cuba dyrker kaffe og har alle muligheter til å servere turister virkelig god kaffe. Likevel får man ofte servert kaffe som smaker enten ingenting eller forferdelig på hotellene.

Etter noen flere mil på buss var det klart for lunch på en veikro. Buffét igjen, så det var bare å plukke det man ville ha av suppe, fisk, kylling, ris og grønnsaker.

Denne veikroen var vårt lunchsted denne dagen.

Denne veikroen var vårt lunchsted denne dagen.

Etter lunch bar det i retning Che Guevara-monumentet og gravstedet hans på samme plass. Det er liten tvil om at Che fortsatt dyrkes som en helt på Cuba, ja man kan vel faktisk si at han er et ikon. Hans navn og ansikt var å se mange plasser, ikke bare på denne enorme plassen i nærheten av Santa Clara. Che ligger begravet i et mausoleum som har inngang nedenfor den store plassen med statuen av han på. Levningene hans ble bragt til Cuba i 1997 etter at de ble funnet i Bolivia, og han ble da begravet med «full military honors».  Det var  ikke lov å fotografere i mausoleet, så herfra har jeg dessverre ingen bilder. Sammen med Che i mausoleet var det også en rekke andre revolusjonshelter som lå begravet.

Jeg ved Che Guevara monumentet.

Jeg ved Che Guevara monumentet.

Etter å ha sett monumentet og besøkt museet og mausoleumet, kjørte vi videre i retning sentrum av Santa Clara.

Her er det et lite utendørs museum til minne om det siste, avgjørende slaget i den cubanske revolusjonen som sto akkurat her.  Che Guevara og Camilo Cienfuegos (som også æres som en ekte revolusjonshelt på Cuba) ledet sine tropper mot Santa Clara på en av de siste dagene i desember 1958. Styrkene til Che brukte blant annet en bulldozer for å grave opp togskinnene så et tog med Batistas soldater og militært våpenutstyr ble avsporet. Bulldozeren og det avsporede toget står fortsatt på denne plassen som et historisk museum.

Bulldoseren som brakk opp togskinnene i Santa Clara

Bulldoseren som brakk opp togskinnene i Santa Clara

Etter en lang dag med mye historie var det godt når vi omsider kom oss til Sancti Spiritus og hotell La Plaza. Innvendig var det et meget spesielt og sjarmerende hotell med kunstverk i gangene og et atrium som strakte seg over flere etasjer.

På vei mot rommet mitt på La Plaza

På vei mot rommet mitt på La Plaza

Like etter innsjekk (som bl.a. inkluderte en liten velkomst rom & cola fra hotellet) ble det middag i hotellets restaurant. Maten har vært lett å glemme, det har derimot ikke den usedvanlige bråkete og svære luftkjøleren som sto rett ved langbordet vårt vært.

Hotellet vårt i Sancti Spiritus

Hotellet vårt i Sancti Spiritus

Dag 7: Sancti Spiritus – Valle de los Ingenios/Iznaga (Trinidad); 50 km. 

Dagen startet med en liten runde på egen hånd i Sancti Spiritus. Det er en helt utrolig sjarmerende by med masse vakre bygninger. Vi hadde fått beskjed om at lunchen i dag var etter at vi hadde syklet alle 5 milene som ventet, så en banan eller annet snacks kunne være greit å ha med seg. Slik endte jeg opp på et delvis overbygd, utendørs marked som såvidt var i ferd med å åpne. Bananer fant jeg dog ikke, så jeg kom like tomhendt ut.

Markedet i Sancti Spiritus. Banene som sees på bildet er kokebananer, og ikke vanlige "spisebananer"

Markedet i Sancti Spiritus. Banene som sees på bildet er kokebananer, og ikke vanlige «spisebananer»

I en annen gate var det satt opp boder på rekke og rad, et slags utendørs loppemarked. Noen hadde ikke engang en bod, men solgte varene sine direkte fra pappesker eller tepper på asfalten. Aldri har jeg sett mere «rammel og rot», men med tanke på handelsblokaden Cuba lever under (og har levd under siden revolusjonen), er det kanskje ikke så rart at man tar vare på absolutt alt som kan gjenbrukes.

Vakker bygning i Sancti Spiritus.

Vakker bygning i Sancti Spiritus.

I ni-ti tiden begynte vi å sykle ut av byen i retning Valle de los Ingenios.  For første gang på turen opplevde vi stor trafikk på veien vi syklet. Å trekke inn eksosen fra gamle biler og lastebiler var ingen fornøyelse på en het, støvete landevei. Jeg begynte i tillegg å bli forkjøla og hadde en ganske groggy hals, men det var aldri snakk om å sette seg på bussen og bli fraktet sammen med bagasjen til bestemmelsesstedet. Jeg hadde kommet til Cuba for å sykle, ikke for å sitte på buss.

Etterhvert ga heldigvis trafikken seg, og vi syklet atter i fredelige omgivelser. Denne dagen møtte vi faktisk andre turister på sykkelferie også . Dagens etappe gikk fort unna, og før vi visste ordet av det hadde vi kommet frem til dagens lunchsted i Iznaga.

En liten del av dagens etappe.

En liten del av dagens etappe.

Her lastet vi syklene inn i bussen og gikk opp til en stor herregård for å spise lunch. Før lunchen rakk vi en leskende mojito. Deilig etter en svett og støvete sykkeltur. I nærheten av herregården var det mange kvinner som solgte duker og annet håndtverk, men  jeg er ikke mer glad i å shoppe i utlandet enn jeg er i Norge, så jeg hoppet glatt bukk over dette.

Mens vi norske spiste benyttet Castillo anledningen til å dra ut og kjøpe en hane av alle ting. Hanen skulle være en gave til datteren når han kom tilbake til Havana, så hanen ble med oss på resten av turen – i bagasjerommet! Cuba er virkelig et annerledes-land 🙂

Hanen Castillo kjøpte i Trinidad.

Hanen Castillo kjøpte i Trinidad.

Etter lunch gikk ferden pr. buss ned til det karibiske hav og Hotel Brisa som ligger utenfor Trinidad. Brisa var et enormt all-inclusive hotell og det nærmeste vi kom «vanlig» turisme her på Cuba. Hotellet lå rett på en lang, deilig sandstrand, så etter innsjekking tuslet mange ned til sjøen for å slappe av i et par timer før felles middag på hotellet. Det gjorde jeg også, men jeg tok først turen innom hotellets apotek for å få noe for den vonde halsen min.

Dag 8: Hotel Brisa – Trinidad – Hotel Brisa; 30 km. 

Vi skulle bo to netter på Hotell Brisa slik at vi kunne bruke en dag på å utforske Trinidad. Sykkelturen fra hotellet og opp til byen var på omlag halvannen mil i mye slak oppoverbakke. Trinidad var imidlertid verdt svetten for maken til sjarmerende by finnes det ikke mange av! Byen står faktisk på Unescos verdensarvliste på grunn av sitt godt bevarte historiske bysentrum.

Byvandring i Trinidad

Byvandring i Trinidad

Vi parkerte syklene litt utenfor selve bysentrumet og bega oss på vandring inn i byen som er helt fri for motorkjøretøy. Etter kort tid stopper vi ved en rasjoneringsbutikk. Ja, de eksisterer enda! Her kan den jevne cubaner få kjøpt ris, bønner og andre nødvendigheter til subsidierte priser. Problemet er bare at kvantumet de får kjøpt i løpet av måned langt fra er nok til å dekke behovet. I tillegg er det en rekke nødvendige artikler som man ikke lenger får på rasjoneringskortet og må kjøpes til ordinære priser, hvilket er utrolig dyrt for cubanerne som lever på statslønn. Les mer her: http://www.aftenbladet.no/fritid/midten/Cubanerne-overlever-pa-rasjoneringskort-2337300.html

Rasjoneringsbutikk i Trinidad.

Rasjoneringsbutikk i Trinidad.

Etter å ha fått foklart en del ting om rasjoneringssystemet fortsatte vi inn til sentrum av Trinidad. Gatene var av brostein, og det var fantastiske bygninger hvor enn man så. Det er tydelig at Trinidad (i likhet med mange andre cubanske byer) en gang i tiden har vært virkelig storlagent. Heldigvis ser det ut til at denne byen blir tatt vare på, for forfallet var ikke utpreget.

Vakre Trinidad :-)

Vakre Trinidad 🙂

Det var marked i Trinidad den dagen vi var der, så vi tuslet gjennom dette. Mye malerier, broderier og trefigurer var til salgs. Min shoppingvegring ga seg imidlertid til kjenne også her, så jeg kom meg fort gjennom markedet.

Marked i byen.

Marked i byen.

Etter å ha tuslet rundt på egen hånd en stund fant jeg veien til La Trova; en musikkbar. Her skulle gruppen samles. Selv om det var tidlig på formiddagen, var det ikke for tidlig for verken mojitos eller musikk.

Musikk på La Trova i Trinidad.

Musikk på La Trova i Trinidad.

Etter en dose mojito og musikk fant vi tilbake til syklene og trillet ned til sjøen. Før vi kom til hotellet, stanset vi på en restaurant ved stranda for lunch. Deretter rett ned på Hotell Brisa for å finne seg en plass i solen 🙂

Lunch ved stranden utenfor Trinidad.

Lunch ved stranden utenfor Trinidad.

På kvelden, etter middag på hotellet, reiste vi en tur inn til Trinidad igjen med buss. Vi skulle sjekke «nattelivet» i byen. Vi ruslet først innom en nattklubb uten at det var det helt store, så mange oss tuslet ut i kvelden igjen. Helt tilfeldig fant vi Casa la Música som er en utendørs salsaklubb. Det er helt utrolig hvor sykt flinke cubanerne er til å danse. De er fødte med en rytme i kroppen og en hofteschwung vi nordmenn generelt bare kan drømme om!

Casa La Música.

Casa La Música – her med flest turister på dansegulvet.

Del 3 av sykkelturen kan forhåpentligvis leses om kort tid her på bloggen 🙂

Advertisements

2 responses to “Sykkeltur på Cuba – del 2

  1. Hei Hege!
    Har vært innom å lest om din fantastiske sykkeltur, og skal ta meg en tur tilbake igjen. Spennende. Nå er det ønsker for ei riktig fin jul som står på programmet. Ligger litt etter på området, da andre aktiviteter har stått i fokus. 🙂

    Håper at også dere får ei fin jul, akkurat som dere vil ha den og kanskje at når minnene om den dukker opp etter hvert også kan bli minner om den beste jula noen sinne. Kos deg, nyt den og kjenner jeg deg rett, blir det vel et og annet å lese også etter hvert. 😉 Juleribba og den slags skal vel fjernes fra steder den ikke hører hjemme? 🙂

    Takk for trivelig følge Hege i det året som har gått, så ønsker vi oss velkommen tilbake igjen på nyttåret. Hos hverandre. 😉 Godt år med det samme, herfra!

    • Trivelig at du tar deg en tur innom igjen 🙂 For tiden har jeg turabstinens (ergo lite skriverier fra hjemlige turer). En uke i sykesenga krever sin kvinne selv om det verken er dødelig eller farlig med noen gufne virus i kroppen (bare kjedelig). Omsider på beina igjen og hadde store planer for tur i dag, men hva hører jeg? Vind! Masse vind! Får se om jeg likevel lister meg en tur ut.

      Med ønske om en riktig god jul til deg og dine. Vi sees i 2013 – som skal bli et fantastisk år. For det har jeg bestemt 😀

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s