Monthly Archives: februar 2013

Besøk på den «nye» Vulusjøhytta

Dagens skitur ble lagt til Malvikmarka, nærmere bestemt fra Abrahallen (som ikke lenger er der) og inn til Vulusjøhytta. Det er minst et par år siden sist jeg var på ski i dette området, så det var på tide med et gjensyn.

Terrenget er småkupert og byr på massevis av utfordringer for meg som ikke er spesielt glad i nedoverbakker. Denne gangen gikk det overraskende bra i bakkene. Kun ett fall, og det presterte jeg å få til i bunnen av den lengste bakken når jeg trodde jeg var velberget nede. Note to self: Ikke mist konsentrasjonen før farten er nede på gå-nivå. Ikke bare gikk det bedre i bakkene enn før, men jeg synes også at selve skigåingen fløt bedre enn før, og til og med i slake oppoverbakker var teknikken bedre tidligere. Øvelse gjør mester? Jeg er fortsatt milevis unna det som kan betegnes som god teknikk, men det holder for meg at jeg merker fremgang i egne prestasjoner. Så i dag var det faktisk artig å gå på ski! Mindre slit enn tidligere og bedre fart. Fortsatt ikke så mye å skryte av, men igjen: fremgang for meg, og det må belønnes med klapp på egen skulder 🙂

Mildt og grått på dagens tur.

Mildt og grått på dagens tur.

Etter gårsdagens flotte solskinnstur i Nordmarka var det litt nedtur at dagen i dag var helgrå. Heldigvis ingen nedbør, men et solid, grått teppe hadde lagt seg over himmelen og mildværet gjorde sitt til at den lille snøen som var, var våt og tildels isete. Det trengs påfyll av snø i Malvikmarka, for slik det er nå er det knapt snø å kjøre opp løyper i fremover. Innover mot Vulusjøhytta var det lite folk ute. Vi startet fra Abrahallen ti over elleve, og trodde ikke at vi var spesielt tidlig ute, men det må vi ha vært, for på vei tilbake til bilen møtte vi mye folk på vei innover i marka, inkludert en hel pulkgerilja (selvfølgelig i den lengste bakken).

Jeg har aldri vært inne i Vulusjøhytta (kun sett den fra utsiden sommerstid når den er stengt), men vet at den i år er kraftig utvidet i forhold til tidligere størrelse. Da vi ankom hytta rundt tolv var det god plass, men en del folk hadde allerede rukket å skrive seg inn i besøksprotokollen. Den «nye» Vulusjøhytta er riktig så trivelig og et utmerket stad å raste. Eneste lille minus er at de kun hadde kaker og sjokolade som inneholder gluten. Ren melkesjokolade eller Firkløver hadde vært fint å ha i sortimentet på hytta.

Vi tok samme vei tilbake til bilen som vi kom. Stikk i strid med hva jeg hadde trodd på veien innover mot hytta, viste det seg at det var mer unnabakker på returen, så i dag har jeg virkelig fått trent opp «bakke-psyken».

Vulusjøhytta med god plass til flere besøkende.

Vulusjøhytta med god plass til flere besøkende.

Reklamer

Kort skitur i Nordmarka (Klæbu)

Endelig helg og litt fritid igjen. Jobben krever mye på denne tiden av året, så tur og trening er begrenset til kun helgene. Littt skuffende da at lørdagen opprant med overskyet vær etter dagesvis med sol og strålende vinterferievær (for de som er så heldige at de har hatt det). Vi bestemte oss derfor for å gjøre unna nødvendige ærend før vi dro på tur. Værmeldingene lovet sol utover dagen. Det stemte. Innen vi var klar for å fra på tur skinte solen varmt og deilig, og himmelen hadde fått en nydelig blå farge. Jeg fikk ordentlig vårstemning for sola varmer nå så mye at det drypper fra taket og snøen smelter på bakken utenfor huset.

På vei mot Gjenvollhytta hvor skituren skulle starte kjørte vi imidlertid inn i det tåkehavet. What?? Skulle vi måtte gå på ski i et tåkehav? Jeg som hadde sett for meg påsketur i februar.

Tåkehav over Ståggån på vei ned mot Selbusjøen.

Tåkehav over Ståggån på vei ned mot Selbusjøen.

Heldigvis lå tåka bare i lavlandet, så innen vi parkerte ved Gjenvollhytta skinte sola atter over landskapet.

Formen min var ikke helt god i går, så det ble kortrunden i Nordmarka, 6 km. Turen gikk inn i Langåskjølen naturreservat og i det fine været hadde vi flott utsikt mot Brungmarka og Rensfjellet. Langs løypa satt det mange barnefamilier rundt et bål og koste seg i det fine været. Det er ikke nøye om turen ikke er så lang, bare den er god, leste jeg en gang, og det er jo sant 🙂

Perfekt turvær :-)

Perfekt turvær 🙂

Tilbake ved Gjenvollhytta ble det en kort kaffe-/tepause i hytta som har åpent lørdager og søndager i skisesongen. Om ikke lenge er det finere å sitte ute i solveggen enn inne. Hvilken herlig tanke 😀

Gjenvollhytta som driftes av Klæbu IL.

Gjenvollhytta som driftes av Klæbu IL.

Kaffe på Estenstadhytta

Skitur frister fortsatt ikke, men fridager i årsoppgjøret kan ikke kastes bort på kun inneaktiviteter, så dagens fottur ble lagt til Estenstadhytta. Gikk fra Lohove i tett snøvær klokka ti. Herlig med påfyll av nysnø, for det trengs! Dessverre ga snøværet seg mens jeg satt på hytta og drakk dagens kaffedose, så på veien ned duskregnet det. Heldigvis kom det ikke så mye regn, så nysnøen berger forhåpentligvis.

Lohove Gård i snøvær.

Lohove Gård i snøvær.

Lite folk å se på veien opp til hytta, så overraskelsen var stor når det var nesten fullt i hovedrommet. Også jeg som hadde håpet på en kaffekopp i ro og mak. Ja, ja.. Skal man nyte kaffen i fredelige omgivelser må man tydeligvis enten koke den selv på bål eller ha seg opp enda tidligere. 

Hælen fortsetter å oppføre seg tålelig bra, så jeg krysser fingrene for at det nå går rette veien. Ikke en dag for sent!

På vei ned la jeg turen innom dammene.

På vei ned la jeg turen innom dammene.

Friluftsliv kurerer gruff

Det er ikke sant som reklamen sier; at Ali kaffe kurerer gruff. Ikke i min kropp hvertfall. Snarere tvert imot. Som selverklært kaffeslave har jeg daglig drukket et unevnelig antall kopper hver dag i mange, mange år – inntil for et par uker siden. Hælbetennelsen hadde etter jul gått fra vondt til verre, og drastiske virkemidler måtte prøves, i første omgang en betydelig reduksjon av antall kopper kaffe pr. dag. Og jammen ser det ikke ut til å virke 🙂 Fra å gjøre kronisk dritvondt, gjør det nå bare litt vondt og smertene er ikke lenger kroniske, men kommer og går. Om dette skyldes kaffekutten er det verdt å bare drikke 1-2 kopper pr. dag.

Men om ikke kaffe kurerer gruff, så vet jeg om noe som så godt som aldri slår feil; en tur ut i skogen eller på fjellet. Frisk luft, mosjon og vakker, beroligende natur er et sikkerstikk når man trenger å lufte hodet og rense kroppen for gruff, og det trengte jeg i dag! Etter et par uker med nesten doble arbeidsdager ved kontorpulten, og en ny lignende uke som truer, trengte jeg for det første å ha litt fri (det er ikke mye til liv når jeg går rett fra jobb til seng). I tillegg trengte jeg å røre på «liket», men ikke på 3T, ut i skogen måtte det bli – for å få den mentale avspenningen jeg alltid kjenner når jeg er på tur.

Men ski? Nei. Etter forrige lørdags fall i Vassdalen, som fortsatt vekkes til live av et enormt blåmerke som dekker store deler av høyre lår, fristet det ikke med skitur siden det ikke har kommet nevneverdig med snø siste uke. I stedet dro jeg på meg tursko og kjørte til Vådan. Derfra kan man gå en runde på brøytet grusvei/traktorvei og likevel få følelsen av å være på tur i friluft.

Finfin turvei - midt i Bymarka.

Finfin turvei – midt i Bymarka.

Gradstokken i bilen viste minus 3 grader når jeg la avgårde nøyaktig klokken elleve. En markant forskjell fra minus 20 forrige lørdag. Jeg tuslet avgårde nedover veien mot den gamle saga på Vådan og tok av på skogsveien like etter bommen. Veien passerer Stykket og krysser skiløyper er par ganger. På veien der jeg gikk var det omtrent ikke folk i det hele tatt, men det var litt flere folk i løypa uten at det var køtendenser såpass tidlig på formiddagen.  Ved Stykket hadde noen ungdommer laget et lite hopp og ut fra lydene å dømme, hadde de det kjempegøy. Veien går videre ned til Skjelbreia og Storfurua før den svinger opp mot Hallsetaunet Gård. På gården har de sau og hest og begge deler var ute i dag. Det var det nærmeste jeg kom dyreliv på turen om man ser bort fra noen fugler som kvitret lystig. Mye spor etter elg og andre skogens dyr, men ingen å se, men sau og hest er fine dyr de og.

Glad jeg slipper å spise bark, men denne fine skapningen så ut til å kose seg.

Glad jeg slipper å spise bark, men denne fine skapningen så ut til å kose seg.

Veien fra Hallsetaunet tilbake til Vådan er strengt tatt ikke spesielt spennende, men om man ser ut i skogen i stedet for bortover veien, så er den ikke så verst likevel. Ihvertfall ikke på en dag som denne hvor trærne har et tykt lag snø liggende på seg .

Halvannen times tur er ikke all verdens, men du verden så godt det gjorde likevel. Mye mindre gruff innabords etter turen, og hælen var nesten helt fin. Overhodet ingen smerter den første halvtimen og bare litt lett murring resten av turen. Det gir håp om en uke i Femundsmarka til sommeren 😀

Snøtunge trær og gløtt av blå himmel. En vakker dag i skogen.

Snøtunge trær og gløtt av blå himmel. En vakker dag i skogen.

Skitur i Torberga

I dag var det endelig klart for skitur i Torberga; første gang for min del. Startsted Gjevollhytta og vi gikk den lengste traséen. Det skal visstnok være mulig å gå runder på 4, 8 eller 12 km, men så dårlig merket som det er oppi der, så må man nesten være lokalkjent for å vite hvor man skal ta av.

Sola fra i går hadde gjemt seg bak et grått teppe av skyer, og på store deler av turen drysset det ned litt snø. Det kan trenges, for oppi Torberga er det lite snø. Utallige steder stakk gress og kvister opp av løypa. Gradestokken viste noen grader mildere enn i går; «bare» minus 12 ved start. Men hvor er folk? Denne gangen var vi ikke like tidlig ute som forrige søndag, når vi også var på tur med Gjenvollhytta som utgangspunkt, men likevel var det bare noen få biler på parkeringsplassen. Det gjenspeilte seg på turen, for det var ikke akkurat folksomt i løypa.

Nyanser av hvitt og grått i Torberga i dag.

Nyanser av hvitt og grått i Torberga i dag.

Terrenget i Torberga er for en stor del preget av mye oppover og mye nedover og noen flater innimellom. Ikke helt min greie altså. I den bratteste motbakken tok jeg rett og slett av meg skiene og gikk på beina. Det får være måte på å slite seg oppover på planker når det med min elendige skiteknikk er mye lettere å komme seg opp til fots. Nedover gikk det stort sett bra, med unntak av en av de siste bakkene. Der mistet jeg balansen i en sving og gikk på ræva igjen. Skinka tok nedi bakken på eksakt samme punkt som i går, så hevelsen og det gedigne blåmerket som allerede er i ferd med å utvikle seg, fikk hjelp til å bli enda mer hovent og fargerikt.

Ved Byatjønna - med snø på linsa.

Ved Byatjønna – med snø på kameralinsa.

Ved nede alle lange bakker var jeg rett og slett drittlei og sur :-O – utrolig nok. Det er svææært sjeldent jeg er sur etter avsluttet tur, men i dag var jeg det. Lei og sur – mest fordi jeg er så himla dårlig på ski at alle turer blir slitsomme, selv om det ikke akkurat går fort med meg. Legg til en verkende kropp og et vondt fall, så … Say no more. Stakkars kjæresten som er nødt til å slepe rundt på meg på skitur. Jeg velger å tro at jeg har andre egenskaper som er bedre enn skiferdighetene mine og at de veier opp. Trenger definitivt et teknikkurs!

Tornbergløypa.

Skitur med knirk i

Endelig helg og tid for å få frisk luft og litt trim igjen. Ukedagene tilbringes på jobb fra tidlig morgen til langt utpå kvelden nå i årsoppgjøret, så helgene må utnyttes max.

Vi er inne i en herlig periode rent værmessig her i Trondheim. Sol fra skyfri himmel og jomfruelig hvit nysnø (relativt ny ihvertfall). Ren og skjær februarlykke 🙂

Hele marka nesten for oss selv :-)

Hele marka nesten for oss selv 🙂

Eneste lille skår i gleden er at gradestokken viser litt for mange blå grader. Det er ofte prisen vi må betale for så strålende vær i januar og februar. Heldigvis stiger sola høyere og høyere på himmelen for hver dag som går, så snart blir det varmere dager. Da slipper vi vel også knirkingen i snøen som alltid følger med på så kalde dager som i dag.

Kjæresten og jeg kjørte opp til Vassdalen i dag. Vassdalen må være Trondheims best bevarte hemmelighet. Her går du aldri i kø – verken midtvinters eller i påsken. Gradestokken viste nesten 20 minus da vi parkerte på den lille parkeringsplassen. Brrrr…. enda kaldere enn jeg trodde da vi dro hjemmefra. Enda godt man hadde kledd seg med 2 ullgensere under skijakka, «finlandshette» med lue utapå og Devolds tjukkeste ullongs under skibuksa.

Nedrima dame på skitur.

Nedrima dame på skitur.

I dag var det nykjørte spor i Vassdalen, men til tross for det var det utrolig hardt i bakkene. Det fikk den stakkars rompa mi kjenne når den ene skien plutselig skar ut og ville gå sin egen vei midt i en lang utforkjøring. Jeg mistet balansen og fór overende og landet på høyre hofte. Det gjorde ikke godt, for å si det mildt.

Vi gikk ut relativt sent i dag, likevel fikk vi sol på mye av turen. Det er deilig at sola nå står så høyt at åsene ikke skjuler de herlige, livgivende strålene. Bare et lite årsoppgjør nå, og vips så er det vår 😀

Utsikt mot Jonsvatnet.

Utsikt mot Jonsvatnet.

Sesongens første skitur

Endelig har det kommet snø i Trondheimsområdet, og endelig er det kjørt opp løyper i alle markaområdene.

Dagen i dag opprant med klar, blå himmel, sol og nysnø.  Skitur –  yess! På tide å sparke i gang Prosjekt Skiglede; nå inne i sin 4. sesong! Strengt tatt burde jeg vel bytte navn på dette prosjektet mitt, for jeg har funnet skigleden, men den kunne nok økt betydelig om jeg hadde hatt bedre skiteknikk. Man blir ikke spesielt god på ski når man har unngått ski i sine 40 første leveår, så prosjekt skiteknikk hadde kanskje vært et bedre ord for skiprosjektet mitt fremover?

Herlige Nordmarka i det aller beste februarværet som tenkes kan.

Herlige Nordmarka i det aller beste februarværet som tenkes kan.

Siden jeg er en skikkelig pingle på ski ble turen lagt til Nordmarka i Klæbu. Et fantastisk område hvor våte myrer rår om sommeren, men nå på vinteren er området et deilig  turterreng med lange, slake bakker, flater, og gamle, lave furuer. Et terreng til å få ro i sjelen av rett og slett. At det er betydelig mindre mennesker her enn i Bymarka og Estenstadmarka trekker heller ikke ned.

Ved Gjenvollhytta var det ikke mange bilene som hadde parkert når vi kom dit i halv elleve tiden. Gradestokken viste minus 7; betydelig kaldere enn hjemme hos meg, men det er intet problem når man går på smørefrie ski. Jepp, smørefrie. Jeg ble så dritlei smøring av ski og syntes aldri at jeg fikk det til, at jeg etter jul i år kjøpte smørefrie ski. Man blir ikke verdensmester når man går på den typen ski, men for min del tror jeg kanskje at dørstokkmila kan bli litt kortere når jeg slipper å smøre.

Utsikt mot Jervfjellet ikke langt fra der løypa møter løypa fra Saksvikvollen.

Utsikt mot Jervfjellet ikke langt fra der løypa møter løypa fra Saksvikvollen.

Kjæresten og jeg skulle egentlig gå turen i Torberga. Jeg har aldri vært der, og variasjonsfreaken i meg trakk mot Torberga. Dessverre var det ikke kjørt opp spor der, så i løpet av kort tid svingte løypa av og vi befant oss på løypa som gikk mot Saksvikvollen; altså i kjent terreng. Ja, ja… shit happens. Det var i grunnen ikke så nøye. Bare jeg fikk være ute og nyte sola og skogen som var vakkert ikledd nysnø. Sola begynner så smått  å varme nå og den kryper stadig høyere opp på himmelen. Vi går en herlig tid i møte 🙂

Hælen oppførte seg relativt bra, og liker tydeligvis skiturer bedre enn gåturer. Ikke så overraskende egentlig siden belastningen på den er mye mindre ved skigåing. Lårmuskulaturen begynte som vanlig å «dra seg sammen» etter en times tid, så alt i alt: Kroppen er lite velfungerende, men ikke søren om det skal ta fra meg gleden over å være på tur! Og på den positive siden: Selv om dette var sesongens første skitur var det null gele-ben å spore i utforbakkene, så jeg begynner å bli litt tøffere 😀

Sesongens første skitur og fornøyd med det :-)

Sesongens første skitur og fornøyd med det 🙂

Turen ble avsluttet med en pause på Gjenvollhytta. Her var det omtrent ikke mennesker når vi kom, så det var bare å velge og vrake mellom sitteplassene. Gjett hvem som valgte stolen nærmest vedovnen? 😉

Tur-tørke, smerter og trening

Jeg er usedvanlig lite på tur for tiden. Årsaken er enkel: Hælbetennelse. Skiten har plaget meg i ett år nå, og etter jul har det virkelig tatt av – i negativ retning. Sterkere smerter og mer kroniske smerter. Før hadde jeg stort sett bare vondt etter en viss tid på tur og en stund etterpå. Nå er smertene der mer eller mindre hele tiden og innimellom med en intensitet som kan drive meg til vanvidd. Resultatet blir da enda færre turer enn normalt om vinteren og et skyhøyt frustrasjonsnivå. Turlivet er mine lykkepiller og jevnlig dosering er nødvendig for en stabil og god psyke, så akkurat nå er jeg smådeppa og megafrustert.

Føler at jeg gjør det man «skal» når man har slike betennelser. Tar det med ro og tar hensyn til smertene og tyner ikke kroppen langt utover alle smertegrenser. Siden nyttår har jeg også økt inntaket av mat som har betennelsesdempende effekt (bl.a. fet fisk og annen mat med mye omega 3, samt enda mere grønnsaker og frukt enn vanlig for å få mer vitaminer, mineraler og antioksidanter). Det siste er at jeg også har redusert kaffedrikkingen fra et uanstendig antall kopper om dagen til bare en til to kopper og erstattet de øvrige med grønn te. Kaffe er syredannende og man mener at revmatikere og andre med betennelsestilstander i kroppen bør unngå syredannende matvarer. Til og med helgekosen i form av vin er kraftig redusert, på grensen til ingenting. Alt i et forsøk på å gi kroppen det den trenger for å heles. Foreløbig uten særlig hell, men jeg gir meg ikke. Hælbetennelsen og ledd/muskelsmerter SKAL forsvinne helt eller kraftig reduseres. Noe annet er ikke et alternativ for jeg MÅ kunne være på tur.

Siden sofan ikke er noe alternativ selv om turer i friluft utgår, må jeg ty til andre former for bevegelse. Jeg har spinnet i 8 (eller 9?) år nå og synes det er en form for trening som gir meg et herlig endorfinkick. I dag var første spinningtime etter siste runde med sykdom, så jeg var spent. Slimhinnene i nesa hovner fortsatt opp, så alt grums er ikke ute av kroppen, men jeg blir iallefall ikke andpusten av å gå opp trappa her hjemme lenger, så en pulsspinntime burde være gjennomførbart. Og det var det, men pulsen viste tydelig at jeg ikke er 100% frisk enda. Til tross for ganske lett tråkk i dragene skjøt pulsen opp til 90% av makspuls i løpet av kort tid, og videre opp mot 95% i løpet av draget. Det er jo helt etter oppskriften, men normalt kan jeg skru til litt mer før jeg kommer opp i så høy puls. Dog… det var deilig å få rørt på «liket» i dag, og en pulsspinntime er tross alt ikke mer enn 16 min. skikkelig hard jobbing. Resten er helt overkommelig, moderat trening.

Nå i kveld har jeg i tillegg kjørt en kort styrkeøkt etterfulgt av pust- og avspenningsyoga via Livegym. Livegym er et nytt konsept som sender treningstimer direkte inn i stua via pc’n. For kun 50 kr. i måneden fant jeg ut at det kunne være et greit supplement til 3T. Kanskje jeg omsider klarer å komme igang med yoga og styrketrening? Det trengs kjente jeg under kveldens styrkeøkt!!

I morgen håper jeg at kropp, hæl og kjæreste vil være med på skitur. Sesongens første og gjenopptagelse av «Prosjekt Skiglede» (nå inne i sitt 3. år).

Det er lov å håpe på slike forhold i morgen?!

Det er lov å håpe på slike forhold i morgen?!