Friluftsliv kurerer gruff

Det er ikke sant som reklamen sier; at Ali kaffe kurerer gruff. Ikke i min kropp hvertfall. Snarere tvert imot. Som selverklært kaffeslave har jeg daglig drukket et unevnelig antall kopper hver dag i mange, mange år – inntil for et par uker siden. Hælbetennelsen hadde etter jul gått fra vondt til verre, og drastiske virkemidler måtte prøves, i første omgang en betydelig reduksjon av antall kopper kaffe pr. dag. Og jammen ser det ikke ut til å virke 🙂 Fra å gjøre kronisk dritvondt, gjør det nå bare litt vondt og smertene er ikke lenger kroniske, men kommer og går. Om dette skyldes kaffekutten er det verdt å bare drikke 1-2 kopper pr. dag.

Men om ikke kaffe kurerer gruff, så vet jeg om noe som så godt som aldri slår feil; en tur ut i skogen eller på fjellet. Frisk luft, mosjon og vakker, beroligende natur er et sikkerstikk når man trenger å lufte hodet og rense kroppen for gruff, og det trengte jeg i dag! Etter et par uker med nesten doble arbeidsdager ved kontorpulten, og en ny lignende uke som truer, trengte jeg for det første å ha litt fri (det er ikke mye til liv når jeg går rett fra jobb til seng). I tillegg trengte jeg å røre på «liket», men ikke på 3T, ut i skogen måtte det bli – for å få den mentale avspenningen jeg alltid kjenner når jeg er på tur.

Men ski? Nei. Etter forrige lørdags fall i Vassdalen, som fortsatt vekkes til live av et enormt blåmerke som dekker store deler av høyre lår, fristet det ikke med skitur siden det ikke har kommet nevneverdig med snø siste uke. I stedet dro jeg på meg tursko og kjørte til Vådan. Derfra kan man gå en runde på brøytet grusvei/traktorvei og likevel få følelsen av å være på tur i friluft.

Finfin turvei - midt i Bymarka.

Finfin turvei – midt i Bymarka.

Gradstokken i bilen viste minus 3 grader når jeg la avgårde nøyaktig klokken elleve. En markant forskjell fra minus 20 forrige lørdag. Jeg tuslet avgårde nedover veien mot den gamle saga på Vådan og tok av på skogsveien like etter bommen. Veien passerer Stykket og krysser skiløyper er par ganger. På veien der jeg gikk var det omtrent ikke folk i det hele tatt, men det var litt flere folk i løypa uten at det var køtendenser såpass tidlig på formiddagen.  Ved Stykket hadde noen ungdommer laget et lite hopp og ut fra lydene å dømme, hadde de det kjempegøy. Veien går videre ned til Skjelbreia og Storfurua før den svinger opp mot Hallsetaunet Gård. På gården har de sau og hest og begge deler var ute i dag. Det var det nærmeste jeg kom dyreliv på turen om man ser bort fra noen fugler som kvitret lystig. Mye spor etter elg og andre skogens dyr, men ingen å se, men sau og hest er fine dyr de og.

Glad jeg slipper å spise bark, men denne fine skapningen så ut til å kose seg.

Glad jeg slipper å spise bark, men denne fine skapningen så ut til å kose seg.

Veien fra Hallsetaunet tilbake til Vådan er strengt tatt ikke spesielt spennende, men om man ser ut i skogen i stedet for bortover veien, så er den ikke så verst likevel. Ihvertfall ikke på en dag som denne hvor trærne har et tykt lag snø liggende på seg .

Halvannen times tur er ikke all verdens, men du verden så godt det gjorde likevel. Mye mindre gruff innabords etter turen, og hælen var nesten helt fin. Overhodet ingen smerter den første halvtimen og bare litt lett murring resten av turen. Det gir håp om en uke i Femundsmarka til sommeren 😀

Snøtunge trær og gløtt av blå himmel. En vakker dag i skogen.

Snøtunge trær og gløtt av blå himmel. En vakker dag i skogen.

Advertisements

2 responses to “Friluftsliv kurerer gruff

  1. Hallo Hege!
    Spiller vel ingen rolle om det er kaffen eller troen, bare det virker. Tenker jeg. 🙂 Men må nok si at tankene svirrer litt inn på noen snaue dager, om den skulle kuttes så drastisk ned for min del. 🙂

    Ellers observerer jeg at du har «forvillet» deg på den «gale» siden av byen. Og iler til med å minne om at jeg har ymtet frempå om denne sidens gode egenskaper for den slags aktiviteter som du holder på med. Jeg også, for den del, i den grad jeg kan. I dag ymtet jeg faktisk frempå om nettopp en tur i det strøket, men fikk «streng beskjed» om å ta det litt kuli fra sjefen. (Sjefa) 🙂 Jeg er ikke helt enkel å styre nå, når jeg først har kommet meg slik på føttene som jeg har. Og det trengs nok med litt styring også, for madammen begynner å kjenne meg. 🙂

    Fin tur og fint «spark» i dag også, Hege. Jeg ser fremover til sommer, sol og snøfrie tider. Takk for turen og fortsatt god helg. 🙂

    • Ja, tro kan kurerere mye, det er jeg overbevist om, men akkurat mht. kaffe, så håper jeg det har mer med syre i kroppen å gjøre. Det begynner etterhvert å bli vel dokumentert at syreoverskudd i kroppen kan føre til revmatisme og artrose og andre betennelseslignende tilstander i kroppen, og kaffe er en syredanner av rang! Og så mye kaffe som jeg drakk, i tillegg til Pepsi Max og vin (sistnevnte ikke på daglig basis, men dog) – i tillegg til det forannevnte så kan det bli vel meget for en stakkars kropp som sliter med leddsmerter og hælbetennelse, Det kan selvfølgelig hende at smertereduksjonen bare er midlertidig, men jeg håper inderlig at den nå skal heles for jeg er rett ut sagt drittlei.

      Andre siden av byen er veldig fin når man skal utøve friluftsliv, spesielt ski egentlig. Der synes jeg Estenstadmarka blir for bratt. Så faktisk… jeg vurderer å flytte over elva for å komme nærmere Bymarka. Det hadde jeg aldri trodd for noen år siden 😉 Tiden vil vise.

      Ha en flott søndag – med eller uten turtillatelse fra Sjefa. Det er nok best å lytte til erfarne livsledsagere. Det er ikke alltid man vet sitt eget beste 🙂

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s