Vintersamling for fjellturgruppa «Sprek & Sosial»

Fjellturgruppa Sprek & Sosial består av rundt 10 turglade mennesker fra hovedsaklig Trøndelag som jeg har møtt på forskjellige fellesturer gjennom Turistforeningen. Gruppa har en fast grunnstamme, men hvem som er med på tur kan variere litt fra gang på gang. Gruppa så dagens lys høsten 2011 da jeg samlet disse menneskene (som da var single alle sammen) til tur i Trollheimen, nærmere bestemt Storlidalen. Turen ble en knallsuksess både turmessig og menneskelig selv om ikke alle kjente hverandre fra før. Ikke bare hadde vi en fantastisk topptur til Okla i strålende vær og hyggelig sosialt samvær på kveldene, men det ble også tre par ut av denne helgen 🙂

Siden har vi hatt nok en høstsamling i Storlidalen, så nå var turen kommet til en vintersamling.

Værmeldingen var relativt dårlig for helgen, men det skulle vise seg at både Yr og Storm bommet nok en gang. Riktignok fikk vi litt snø i løpet av helgen, men på tur hadde vi mest sol, så det ble grillet mange pølser på bål denne helgen.

Pølser på bål er alltid godt.

Pølser på bål er alltid godt.

Fredag (som er ankomstdag) er det tradisjon at alle tar meg seg noe til å sette på et langbord. Dermed får vi et enkelt, men variert og godt måltid uten at noen må bruke masse tid på innkjøp og matlaging.

Som regel blir det ganske sent før vi er i seng på disse fredagene, så formen kan være noget redusert dagen derpå, men vi har aldri droppet å dra på tur uansett form. Denne lørdagen var intet unntak.

Fortsatt skyet når vi har passert Storligrenda, men det skulle snart klarne opp.

Fortsatt skyet når vi har passert Storligrenda, men det skulle snart klarne opp.

Siden gruppas skiferdigheter varierer fra meget gode på ski til ganske dårlige på ski måtte turene nødvendigvis ta hensyn til de med dårligst ferdigheter (og utstyr) i gruppa. Det ble derfor besluttet at lørdagens tur skulle gå inn til Tovatna for der å finne en fin plass å raste. Utgangspunktet var hytta vi var på. Turen startet så sent som klokka tolv (ref. tidligere nevnte sene fredagskvelder) i overskyet vær. Ned til Ångårdsvatnet var det å kjøre i løssnø. Jeg var mega-shaky siden dette var første skitur siden påskeaften hvor jeg gikk på trynet i skiløypa og skadet skulderen min. Heldigvis hadde den blitt bra nok til å være med på tur, men helt god er den enda ikke. Jeg brukte lang tid ned den lille åkeren, men det skyldtes ikke bare at jeg kjørte sakte på kryss og tvers. Da en hare plutselig fanget min oppmerksomhet måtte jeg selvsagt stoppe opp og kikke etter den til den forsvant. Fiiine haren 🙂

Turen inn til Tovatna gikk fint for alle. Flatt over Ångårdsvatnet, deretter stort sett slakt oppover inntil man nesten er ved Tovatna. Vi fortsatte et godt stykke bortetter det første vannet før vi besluttet å snu. Da hadde vi gått ca. en mil. Vi måtte et godt stykke tilbake igjen før vi fant ly for vinden som møtte oss ved ankomst Tovatna, men det lyktes å finne en fin rasteplass. Her tente vi bål med medbragt ved og grilla pølser til hele gjengen og nøt vårsola.

Nydelig terreng, nykjørte spor og blå himmel. Herlig!

Nydelig terreng, nykjørte spor og blå himmel. Herlig!

På vei hjem igjen oppdaget jeg nøyaktig hvor mye oppover det egentlig er til Tovatna. Bakkene er stort sett ikke styggbratte, men de er lange og slake og på det føret som var får man en hel… fart. Til tider ble farten så høy at jeg ramla med vilje. Toppfarten som ble målt var på rundt 40 km/t. For meg er det alt annet enn gøy, så neste gang jeg skal ned de bakkene på relativt skarpt føre blir det med feller! Jeg begynner å miste troen på at jeg og nedoverbakker noen gang skal bli venner. Trodde jeg var på god vei, men fallet på påskeaften satte meg langt tilbake.

Ved Tovatna på søken etter ly for vinden.

Ved Tovatna på søken etter ly for vinden.

Uansett – ned kom vi alle sammen og over Ångårdsvatnet er det grei skuring (om enn litt kjedelig). Med god gli på skiene tar ikke turen over vannet lange tiden. Astrid og jeg droppet å gå opp jordet vi kjørte ned etter å ha sett Wenche slite seg oppover i løssnøen. I stedet beholdt vi skiene på til vi kom til Vassli pumpestasjon og tok beina fatt derfra. Tror nok vi sparte både tid og krefter på det. 2 mil i relativt dårlig form etter en sen natt for egen del er helt greit på en lørdag i april.

På kvelden ble det middag og sosialt samvær igjen, men litt roligere enn på fredagskvelden.

Søndag opprant med nydelig vær. Siden flere i gruppa var slitne etter lørdagens tur + at enkelte har lang vei hjem, bestemte vi oss for å bare gå over Ångårdsvatnet og oppi lia for å finne en fin plass å raste. Over vannet kladdet skiene for de fleste, inkludert oss som gikk på smørefrie ski, men det var likevel ingenting mot skiene til Ingar. Halvveis over vannet var det ingen bønn; omsmøring måtte til. Av og til er det heeeelt fint å ha smørefrie ski 🙂

Selv om mine smørefrie ski også kladdet litt denne formiddagen, var det ingenting mot dette. Det var ingen vei utenom å smøre om.

Selv om mine smørefrie ski også kladdet litt denne formiddagen, var det ingenting mot dette. Det var ingen vei utenom å smøre om.

Turen ble litt lenger enn planlagt for enkelte og når vi i tillegg måtte kjøre et godt stykke ned i løssnø for å finne en fin rasteplass uten den evinnelige vinden, var ikke alle like happy. For egen del valgte jeg å ikke kjøre i sporene til de andre. Løssnø bremser farten ganske godt så jeg klarte meg faktisk uten fall nedover lia (som var mye lengre enn jeg trodde). Halleluja!

Vel nede gravde vi ut en lang snøbenk og tente bål. Vi hadde medbragt ved i dag som i går, men det var nesten ikke nødvendig. Tørr furukvist fantes overalt og sørget for et bål som brant lystig i løpet av kort tid. Pølsene gikk ned på høykant også denne dagen. Et variert kosthold er oppskrytt, er det ikke? 😉

Vakre Storbekkhøa slik vi så den fra Ångårdsvatnet.

Vakre Storbekkhøa slik vi så den fra Ångårdsvatnet.

Etter en lang pause bega vi oss på vei tilbake til hytta. Over Ångårdsvatnet tør jeg våge påstanden at jeg holdt høyere fart enn noen gang før. God gli på skia + mer tid på ski i år enn noen gang før = relativt grei teknikk (til meg å være!).

Tilbake på hytta gjensto bare rydding og pakking før vi dro hver til vårt. Forhåpentligvis sees vi igjen til den 3. høstturen for Fjellturgruppa Sprek & Sosial i september.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s