Gledelig gjensyn med Estenstadmarka

Jeg hadde opprinnelig tenkt å kalle denne bloggposten for «årets første fottur», men det var helt til jeg kom på at årets første fottur ble gjennomført allerede 1. januar! En snøfattig start på vinteren gjorde at vi kunne gå på beina i marka i hele januar. Først i februar kom skiene på beina, men nå synger det på siste verset for snøen i marka. Ihvertfall i Estenstadmarka. Jeg har drøyd skisesongen så lenge jeg kan på grunn av hælen, men nå var det på tide og ta beina fatt og sjekke tilstanden på betennelsen.

Dagens tur på beina var, om ikke den første i 2013, iallefall den første for sommersesongen. Det har etterhvert blitt en vårtradisjon for meg å gå «Rossmorunden» på restene av vinterens skiløyper, så når været viste seg å bli riktig pent, var det ingen grunn til å gå noen kortere tur i dag. Etter en lang vinter hvor helgeturene stort sett har gått andre steder enn i Estenstadmarka (fordi jeg ikke liker å gå på ski i det bratte terrenget der), var det deilig å endelig være på tur i kjent og kjært terreng igjen.

På vei oppover i marka med utsikt over Trondheime og Fosenalpene.

På vei oppover i marka med utsikt over Trondheime og Fosenalpene.

Dagens runde tok 3 timer og var på 11,5 km. Som normalt altså. Litt unormalt var det at det var usedvanlig lite snø. Tidvis var det helt bart, men for det meste var det våt sukkersnø som satte lårmusklene på prøve. Fra Rossmo mot Austlitjønna var det søkkvåt slushsnø, så det var i grevens tid jeg fikk tatt denne runden. Neste helg tror jeg det er for vått. Til tross for elendig skiføre observerte vi en skiløper i løpet av turen. Noen nekter å parkere skiene før de må!

På vei mot Austlitjønna. Ikke spesielt godt skiføre lenger.

På vei mot Austlitjønna. Ikke spesielt godt skiføre lenger.

Kaffe og matpakke ble inntatt ved den avstengte hytta ved Leiråsen selv om vi da bare var 1/3 på vei. Her er det alltid vindstille og deilig varmt, så også i dag. Uvanlig lite snø rundt hytta, så jeg ble kjempeoverrasket.

Pause :-)

Pause 🙂

Mot slutten av turen var både kjæresten og jeg lei av å traske i tung snø så i stedet for å gå hele Styggdalen ned, valgte vi å skrå ned mot dammene og kommer over på snøfrie stier og etterhvert veien mellom Bekken og Estenstadhytta. Her møtte vi igjen mennesker etter å ha gått nesten hele turen uten å ha sett andre mennesker enn den før nevnte enslige skiløperen og en mor med ett barn. Det er mulig jeg har sjelen til en ensom ulv, men jeg klarer ikke å fatte at nesten alle som var på tur i dag må holde seg på strekningen Bekken – Estenstadhytta. Et steinkast unna veien har man marka så godt som helt for seg selv. Toppers for meg, men synd for de som går i kø på veien til hytta.

Utsikt fra Rossmo. Tror det er mot Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark.

Utsikt fra Rossmo. Tror det er mot Skarvan og Roltdalen Nasjonalpark.

Etter en lang runde i tung snø kranglet lårmuskulaturen min litt, men den holdt lenger enn vanlig og med tanke på at jeg både spinnet og kjørte tung styrketrening på beina i går, er jeg godt fornøyd med hvordan de oppførte seg. Hælen taklet også turen godt, så jeg hååååååper at betennelsen er et tilbakelagt kapittel selv om jeg fortsatt kjenner litt smerter nå og da. Om bare en liten uke begynner turorienteringsesongen igjen  🙂

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s