Topptur til Sissihøa (1621 moh) i gråvær

Sissihøa er en av de toppene hvor man kommer høyt opp uten å gå seg ihjel, og jeg har lenge hatt lyst til å bestige dette fjellet. Heter det «å bestige» forresten… når man bare kan gå opp uten noen form for klatring? Uansett… proviantering på Oppdal ble slått sammen med topptur til Sissihøa øst for Oppdal.

Almannaberget som jeg aldri har sett fra "baksiden" dukker opp på veien mot Sissihøa.

Almannaberget som jeg aldri har sett fra «baksiden» dukker opp på veien mot Sissihøa.

Det vanligste utgangspunktet for en topptur til Sissihøa er antagelig Lossætrin, og her skal også jeg starte. Og det gjør jeg… bare en god del senere enn planlagt fordi jeg plutselig er langt inne i Vinstradalen i stedet for Loslia. Til slutt er jeg ved rett utgangspunkt, men nå har skyene blitt mørkere og mer «truende» enn tidligere på dagen. Jeg vurderer det imidlertid til at regnet vil holde stand, og at jeg sannsynligvis også vil få utsikt på toppen.

Grått, men utsikt - tross alt på toppen :-) Her mot Oppdal og alpinbakkene.

Grått, men utsikt – tross alt – på toppen🙂 Her mot Oppdal og alpinbakkene.

Stien jeg følger er smal og umerket, men tydelig et godt stykke oppover fjellet. På ett eller annet tidspunkt mister jeg stien (eller den forsvinner rett og slett?). Sikten er imidlertid god, så det er bare å sikte seg inn på vestryggen av fjellet. Lyng og kratt erstattes etterhvert av stein, men den er rimelig grei å gå på helt til det gjenstår i underkant av hundre høydemetre. Da blir det skikkelig steinur mot toppen, men som alltid går det helt fint oppover. Steinur er verst i nedoverbakke!

Steinur på vei mot toppen.

Steinur på vei mot toppen.

Idet jeg når toppen på Sissihøa (som forøvrig har en vernet toppvarde) ser jeg at det er skikkelig møkkavær på vei mot meg, så jeg dropper den planlagte lunchen på toppen, og nøyer meg med å ta noen bilder og skrive meg inn i toppboka før jeg begynner på nedturen.

Toppvarden på Sissihøa er vernet.

Toppvarden på Sissihøa er den første varden i Norge som er vernet av Statens Kartverk.

Jeg velger en mer nordlig og indirekte rute ned mot platået rett under toppen, og slipper unna den verste steinura. Jeg puster lettet ut idet jeg kommer ned på steinplatået og fortsetter videre ned mot bilen. Jeg tar en kjapp matbit idet jeg forlater steinplatået etter å ha vurdert været nok en gang. Deretter bærer det ned mot bilen uten flere stopp. Halvveis ned snur jeg meg og ser at skyene ligger langt nedover fjellet. Jeg kom meg opp i grevens tid. Litt senere og utsikten hadde vært null. Flaks🙂

Null utsikt på fjellet nå!

Null utsikt på fjellet nå!

Gps’n viser rundt 8 km og 770 høydemetre idet jeg kommer ned til bilen. En grei tur hvor man starter relativt høyt, men det er likevel nesten 800 høydemetre man skal opp på bare 4 km. så noen «walk in the park» er det tross alt ikke.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s