Fjelltur i Holtålen

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Kjølihytta i Holtålen kommune, og med et ok værvarsel la jeg avgårde sist fredag.

Endelig på fjelltur igjen :-)

Endelig på fjelltur igjen🙂

Jeg parkerer ved bommen rett etter Jensåsvollen på Riastvegen  og det første jeg ser er et par reinsdyr som tar livet med ro i sola. 17 varme grader og nesten vindstille – det er sjelden vare på fjellet i midten av september!  Varmegradene gjør sitt til at svetten etter kort tid begynner å sile i stigningene opp mot Kjøligruva. Det er slak stigning mer eller mindre hele veien opp til det gamle gruveområdet. DNT-merkingen er heller falmet, men siden man går på en gammel vei tilknyttet gruven, er det ingen tvil om hvor man skal gå.

Veien mot Kjøligruva.

Veien mot Kjøligruva.

Rett før jeg kommer ned til Nedre Kjølitjønna slår jeg med ned på en stein og spiser lunch. Sola skinner og det er lenge til det blir mørkt, så det haster ikke med å komme frem til hytta. Sola varmer og kikkerten tas frem for å ta gruveområdet som ligger foran meg nærmere i øyensyn.

Nedre Kjølitjønna.

Nedre Kjølitjønna med gruveområdet bakom.

Oppe ved gruveområdet er inngangen til selve gruva sperret med en solid jerndør. Avleiringene i bekken som renner ut fra den gamle gruva etterlater ingen tvil om at det er kobber i fjellet her. Rundt omkring i området er det mange ruiner som viser at det en gang var et helt lite samfunn her oppe i fjellet.

Inngangen til Kjøligruva.

Inngangen til Kjøligruva.

Fra gruva kan man se over til Kjølihytta. Den ligger høyt (1050 moh) og fritt til ved Øvre Kjølitjønna og utsikten mot Skardsfjella, Sylmassivet og Riasten er så flott at jeg mangler ord. Jeg tror Kjølihytta er den flotteste DNT-hytta jeg hittil har vært på hva gjelder beliggenhet.

Hytta i sikte.

Hytta i sikte. Permanentmerking finnes også her i Holtålen og ikke bare i Sylan.

Etter å ha skrevet meg inn i besøksprotokollen tar jeg med meg termosen ut på tunet og slår meg ned for å nyte ettermiddagen og utsikten. Skuldrene senkes og hvilepulsen er på plass og jeg bare nyter å være alene i høstfjellet. Hittil i dag har jeg ikke møtt på en eneste sjel, og det skal også vise seg at jeg blir alene på hytta den natten. Perfekt😀

Hytta har en stor stue med kjøkkenkrok og vedovn og 2 soverom med hhv. 2 og 4 køyer. I tillegg finnes et utedo og uthus med vedbod og «hunderom» med 2 køyer.

Kjølihytta.

Kjølihytta med mektige fjell som bakgrunn.

Jeg har vanskelig for å forstå hvorfor Kjølihytta er så lite besøkt som den er. Jeg skrev meg inn som nr. 80 i år, hvilket indikerer veldig lite besøk. Kanskje har det å gjøre med at den ligger relativt ensomt til i DNTs rutenett. Det er svært lange etapper til nærmeste overnattingssted enten man går mot Haltdalen eller mot Tydalen.

Reingjerder vitner om at det er reindrift i området. Riasten sees i bakgrunnen.

Reingjerder vitner om at det er reindrift i området. Riasten sees i bakgrunnen.

Etter å ha nytt en laaaang kaffepause på tunet rusler jeg en tur opp på Rundhaugen (1080 moh) like ved hytta. Etterhvert som mørket faller på tenner jeg talglys og finner frem en liten lommelykt og begynner å lese en bok som har stått i bokhylla en liten evighet i påvente av å bli lest. Fordelen ved å ikke ha tv og en mobil med så dårlig batteri at den ikke kan brukes ukritisk til tross for at det var 3G-dekning på hytta.

Jeg køyer tidlig, men som vanlig på ukjente steder får jeg ikke sove før langt utpå morgenkvisten. Et par ganger i løpet av natta må jeg også avlegge utedoen et besøk, og her oppe i det totale mørket, lyser et hav av stjerner på himmelen. Det er et fantastisk skue som man aldri opplever i byen pga for mye «lysforurensning». Den klare nattehimmelen gjør at jeg håper på godvær neste dag også.

Kjølihytta i tidlig morgenlys mens det enda var håp om blå himmel.

Kjølihytta i tidlig morgenlys mens det enda var håp om blå himmel.

Dessverre blåser det opp utpå morgenen og mørke skyer trekker inn over fjellet. Når jeg står opp ser det nesten ut til at det kan komme regn, og jeg bestemmer meg for å returnere til byen siden værmeldinga for søndagen heller ikke er spesielt lovende. Jeg er et godværsmenneske og ser ingen mening med å gå i fjellet i sterk vind og nedbør med mindre jeg må, og denne gangen må jeg ikke.

En kjapp avstikker opp på Litjfjellet på vei mot bilen.

En kjapp avstikker opp på Litjfjellet (1027 moh) på vei mot bilen.

Jeg stresser imidlertid ikke og tar meg god tid med frokosten før jeg begynner å rydde og vaske hytta. På vei mot bilen lysner det opp og jeg angrer et øyeblikk på at jeg pakket sammen og dro. Det er jo så utrolig vakkert her oppe. Jeg trøster meg med at det korte oppholdet denne gangen betyr at jeg snart må vende tilbake🙂 For tilbake skal jeg!

Høstfjellet <3

Høstfjellet❤

Hjemturen blir lagt om Tydalen og Mostadmarka, og denne stopper jeg ved restene av gamle Mostadmarka Jernverk. Har mange ganger tenkt at jeg burde stoppe her, men aldri gjort det før nå. Mye kulturhistorie på en helg altså🙂

Infoskilt ved restene av det gamle jernverket.

Infoskilt ved restene av det gamle jernverket.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s