Svarthåmmåren i Klæbu

Helg hos kjæresten i Klæbu betyr tur i nærområdet der. Til tross for truende mørkegrå skyer på himmelen legger vi avgårde i retning Svarthåmmåren, et berg på knappe 450 moh. Jeg har aldri vært der før, så kjæresten er turleder.

Svarthåmmåren til venstre.

Svarthåmmåren til venstre.

Turen begynner på traktorvei før den går over til sti. På veien møter vi både løskuer,  løshester og sauer, og dette er grunnen til at jeg er uhyre forsiktig med å drikke vann fra små bekker i Klæbu. Det er MYE husdyr i marka der, og jeg føler ikke spesielt for en magesjau pga forurenset vann.

Heldige kyr på sommerbeite.

Heldige kyr på sommerbeite.

I motsetning til turen opp Brattåsen som kjæresten har dratt meg med på tidligere, er stien mot Svarthåmmåren mer variert, hvertfall kjennes det slik ut når jeg får noen «pustepauser» på flatmark. På vei opp, svinger vi innom en gammel drikkevannskilde. Både inngjerdingen, skiltingen og demningen står der enda; til minne om tidligere tider.

Gammel drikkevannskilde.

Gammel drikkevannskilde.

Når vi kommer til foten av Svarthåmmåren ser det ufremkommelig ut. Berget stuper ned i myra der vi står, men stien svinger ut på venstre side av berget og tar oss relativt enkelt til topps. Bratt, ja, men ikke ubehagelig eller farlig bratt.

På toppen med Klæbu i bakgrunnen.

På toppen med Klæbu i bakgrunnen.

På toppen (dvs. egentlig rett under toppen) er det nydelig utsikt over Klæbu og Vassfjellet. Skydekket er såpass høyt at vi ikke har slitt oss opp alle høydemetrene uten å få noe igjen for det. Trollheimen ligger mer i skyene, så vi klarer ikke å gjenkjenne noen av fjellene der.

Vassfjellet hvor vi var dagen etter denne turen.

Vassfjellet hvor vi var dagen etter denne turen.

Kaffe og M nytes til utsikten før vi tusler over toppen til Svarthåmmårvollen. Her står det utrolig nok en hytte som ser ut til å være nylig restaurert. Jeg slutter aldri å undres over hvor folk finner glede i å ha en hytte.

Ny og gammel del av hytte på Svarhåmmårvollen.

Ny og gammel del av hytte på Svarhåmmårvollen.

Veien hjem går over myrene til Byatjønna og Hallsetdammen og ned via Brattåsen og Trøåsen. Selv om jeg syntes det gikk greit å komme seg opp til toppen, ser jeg ingen grunn til å gå brattere ned enn nødvendig på vått og glass underlag. Dessuten er det jo trivelig å legge turen om et vann eller to også 🙂

Byatjønna.

Byatjønna.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s