Vassfjellet opp

Neida, jeg har ikke begynt å delta i motbakkeløp, men søndagens tur til Vassfjellet med kjæresten gikk rett opp alpinbakken. Vanligvis tar jeg den lange og langt slakere ruta fra Skjøla når jeg skal til topps på Vassfjellet, men denne dagen var det såpass grått at det så ut til at det kunne begynne å bøtte ned any time, så vi gikk for den korte, men mer brutale versjonen av topptur.

Vassfjellet - dagens turmål.

Vassfjellet – dagens turmål.

Til tross for mørkegrå skyer var det mildt i været og vindstille nesten helt opp, og regnet holdt seg faktisk unna inntil vi hadde kommet oss i hus igjen.

Å gå opp alpinbakken er ikke akkurat noen stor friluftsopplevelse, men jeg trøstet meg med at det var god trening i det minste. Det var fint lite folk å se på turen; kun noen få sjeler ute i samme ærend som oss.

Idet vi kom opp til vannreservoaret ved toppen av den ene heisen dreide vi rett sør og fulgte stien som går nedenfor toppen før den dreier opp mot toppen. Det er en slakere variant, men finere siden man da får følelsen av å være på tur i skogen og kommer unna alt «rælet» i alpinbakken.

Utsikt fra toppen

Utsikt fra toppen

På toppen blåste det friskt, så dunjakka var god å ha når vi skulle ha kaffepause. Selve toppen på Vassfjellet er ikke spesielt vakker siden den er bebygd med en enorm mast, et par hus og en haug med tekniske installasjoner, men utsikten er flott! Selv i dagens gråvær var det god sikt i nesten alle retninger. Bare Trollheimen gjemte seg i skyene.

Småkaldt til tross for både ulltrøye, skalljakke og dunjakke på. Det er vel på tide å hente frem vinterdunjakken snart!

Småkaldt til tross for både ulltrøye, skalljakke og dunjakke på. Det er vel på tide å hente frem vinterdunjakken snart!

Utsikt mot Trondheim.

Utsikt mot Trondheim.

Veien tilbake mot bilen gikk bortetter ryggen av fjellet før vi gikk ned topphenget i alpinbakken. Til det er det kun en ting å si: Aldri mer! Ekkelt bratt og uansett hvor jeg satte føttene, så beveget bakken seg under meg. Enten var det steiner som rullet under føttene mine, eller så var det leire som jeg skled i. Ikke min greie!

Ned topphenget.

Ned topphenget.

Da vi kom ned til vannreservoarplatået hadde jeg fått nok av bratte bakker og insisterte på at vi tok familieløypa ned til bilen. Mindre bratt og mye triveligere siden man også her får litt følelsen av å være på skogtur når man beveger seg bort fra snøkanoner, påbudsskilt og andre nødvendigheter i en alpinbakke.

Familieløypa.

Familieløypa.

2 responses to “Vassfjellet opp

  1. Hehe, kjenner meg igjen her ja. Bortsett fra at vi aldri har gått ned den bratte delen fra toppen, men usj fra vannreservoaret er det ille nok nedover. takk for tips om familieløypa🙂
    Prøvde oss fra Skjøla i sommer, men måtte snu da hofta kranglet voldsomt. Flott utsikt der oppe fra ja!
    God Turhelg videre🙂

    • Ingen grunn til å prøve topphenget om du ikke har gjort det enda!! Men familieløypa er grei. Litt myrete stedvis, men ikke bratt.

      Turen fra Skjøla er dryg, så kroppen må spille på lag om man skal gå T/R derfra. Håper du får det til en annen gang🙂

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s