Overraskelse i Estenstadmarka

Endelig! Etter uker uten turliv pga flytting og oppussing av nytt bosted har jeg kommet så langt at jeg igjen kan ta meg litt fri innimellom. Det er fortsatt ting som skal gjøres i leiligheten, men alt som måtte gjøres er gjort. Resten kan jeg ta etterhvert.

Det er forresten ikke heeeelt sant at jeg ikke har vært på tur på en evighet, for sist onsdag var jeg på Estenstadhytta og spiste middag. Å leve uten kjøkken er ikke spesielt lett  hvis man ikke er glad i junkfood, så jeg benyttet sjansen til å få i meg noe ordentlig mat på hyttas middagskveld. Hjemturen ble utvidet litt i stedet for å gå straka vegen ned til bilen igjen.

Lørdag gikk turen atter en gang til Estenstadmarka. Nærmarka mi som jeg er utrolig glad i selv om mange «disser» den og mener at Bymarka er mye finere. Til det pleier jeg bare å si at Estenstadmarka er marka for viderekommende, mens Bymarka er for nybegynnere. Litt flåsete sagt, men med en liten kjerne av sannhet okke som.

Lav ettermiddagssol i sør.

Lav ettermiddagssol i sør.

Siden jeg ikke er noe glad i de nye autostradastiene Bydrift har anlagt rundt Estenstadhytta gikk turen også denne gangen i de delene av marka som ligger i retning Risvollan og Utleira. Kaldt og klart høstvær denne ettermiddagen og mange biler på Bekken når jeg parkerte. Ingen tvil om at folk bruker marka mer enn før. For noen år tilbake var det bare ihuga markatravere som var der på lørdager. Nå er utfarten mye større også på lørdager, men når turen legges til de områdene jeg gikk i, slipper man å gå i kø.

Turen gikk altså på ganske velkjente stier, men et lite parti gikk jeg på en sti som går omtrent parallellt med en sti jeg har gått mange ganger, og det var her overraskelsen dukket opp. Plutselig sto jeg foran en minnestein som var reist til ære for en mann som under 2. verdenskrig hadde rømt fra Rinnanbandens tortur og skjult seg i en barhytte der minnesteinen var reist. Det snodige var at dette var 9. november, dvs. samme dag som krystallnatten. Merkelig at jeg skulle gå på denne minnesteinen akkurat denne dagen.

Minnestein i marka ovenfor Risvollan/Utleira et sted.

Minnestein i marka ovenfor Risvollan/Utleira et sted.

Frosten hadde tatt tak i marka og stedvis var det ganske glatt mens andre steder var det fin og isfri barmark. Ingen blader henger igjen på trærne, så det er litt stusslig akkurat nå. Jeg må innrømme det – selv om jeg setter pris på årstidenes variasjon. Jeg hadde med vilje gått ut ganske sent, så idet jeg kom tilbake til parkeringsplassen var skumringen i ferd med å falle på og antall biler på parkeringsplassen drastisk redusert.

Vinteren banker på døra.

Vinteren banker på døra.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s