Ut av komfortsonen

I dag har kjæresten og jeg vært på tur midt inne i Gran Canarias fjellverden. Turen gikk oppom både Campanario (1926 moh) og Gran Canarias høyeste fjell; Pico de las Nieves (1949 moh). Sistnevnte fjell kan man kjøre opp på hvis ønskelig, og det har jeg gjort før, men i dag skulle vi altså ankomme til fots.

Turen startet ved rekreasjonsområdet Llanos de la Pez. Da vi steg ut av bilen der klokken elleve trodde vi vi skulle fryse ihjel. 8 grader, «tåkeyr» og sur vind var smått kaldere enn forventet. Bukse, fleece og vindjakke kom raskt på utenpå t-skjorte og shorts. Turen startet slakt oppover på god sti i pinjeskogen.

Stille og behagelig i pinjeskogen.

Stille og behagelig i pinjeskogen.

I løpet av kort tid åpnet landskapet seg og vi fikk nydelig utsikt mot Roque Nublo som rager høyt mot himmelen med sin særegne form.

Utsikt mot Roque Nublo (til venstre).

Utsikt mot Roque Nublo (til venstre).

På vei mot Campanario rotet vi litt for guideboka vår var mildest talt ikke helt god på rutebeskrivelsen, men vi kom da omsider opp på platået rett under toppen. Det blåste noe infernalsk her oppe, og jeg så ikke lyst på å klyve de siste meterne til topps. Generelt liker jeg ikke å kyve, og hvertfall ikke opp på en smal topp med stup på nesten alle sider samtidig  som vinden rev og slet i oss, så jeg sendte kjæresten opp og tenkte at jeg hadde jo fått med meg utsikten uansett om jeg ikke kløv de siste meterne.

Kjæresten på toppen av Campanario.

Kjæresten på toppen av Campanario.

Idet han kommer ned, finner han en litt bedre vei opp; en som ikke fordrer kjempesteg. Jeg bestemmer meg for å prøve å nå toppen, og opp kommer jeg med litt klyving og hjelp fra kjæresten, men himmel og hav så skjelven jeg er i beina. Vinden river og sliter i meg, og jeg klamrer meg fast til varden så kjæresten får tatt toppbilde. Jeg er definitivt ute av min egen komfortsone, men jeg har hørt at det skal være sunt? Deretter bærer det rett ned. Toppen av Campanario er ikke stedet for å spise lunch, hvertfall ikke i dag.

Snakk om å klamre seg til varden da!

Snakk om å klamre seg til varden!

Det er fantastisk utsikt fra Campanario. Roque Nublo sees godt, det samme gjør Teide på naboøya Tenerife. I dag er det snø på Teide, ganske lagt ned faktisk. Mot sør ser vi nedover det mektige Tirjana-dalføret.

Teide på Tenerife slik vi så den på vei mot Campanario.

Teide på Tenerife slik vi så den på vei mot Campanario.

På vår vei videre mot Pico de las Nieves er guideboka atter en gang ganske dårlig og vi finner ikke veien blant bratte skrenter i ufyselig vind. Vi går derfor ned til stien der vi tok av opp mot Campanario og fortsetter på den i retning Pico de las Nieves. Nede i dalbunnen finner vi ly for vinden og tar dagens lunch her før vi fortsetter oppover mot Gran Canarias høyeste fjell. Som forventet er vi ikke alene på toppen. Både syklister og bilister har funnet veien til topps. Fantastisk utsikt også her, men de militære installasjonene på toppen, samt bilveien ødelegger følelsen av å være på ordentlig tur.

På toppen av Pico de las Nieves. Ikke så skjelven her  ;-)

På toppen av Pico de las Nieves. Ikke så skjelven her😉

Turen videre gikk et stykke ned langs veien før vi tok av på en mildt sagt lite brukt kjerrevei. Etter kort tid nådde vi dalbunnen og fulgte et nytt dalføre rett sørover i retning bilen. Heller ikke her var guideboka spesielt god, så vi lurte lenge på om vi var på rett vei. Heldigvis var vi det, og rundt 4 timer etter at vi startet forfrosne og kalde var vi tilbake ved bilen hvor det nå var atskillig flere grader enn bare 8.

Kjæresten på Pico de las Nieves med utsikt nedover Tirjanadalen.

Kjæresten på Pico de las Nieves med utsikt nedover Tirjanadalen.

4 responses to “Ut av komfortsonen

  1. Du kommer deg i alle fall ut!

  2. hei🙂
    Ble en smule imponert jeg nå, – ja, ikke bare en smule heller. Bra gjort å begi seg opp i bratta med høydeskrekk!
    hehe, ikke bare vi som sliter med unøyaktige guidebøker på tur😀
    vi tok med fjellsko til kreta et år og hadde planene klare, men turguidene var nok skrevet for kjentfolk, vi fant ikke frem….
    kjipt da, men vi fikk brukt skoene lell🙂
    i Trondheim har vi 2.3 grader i skrivende stund og misunner dere bittelitt varmen og lyset, ikke minst lyset ..neida..hehe…
    Ønsker dere en flott ferie og fine fottturer!
    hilsen Berit

    • Prøver å utfordre meg selv når jeg har muligheten, men aldri så mye at det blir farlig. Men geleben, ja det har jeg nok innimellom🙂 Godt å høre at det ikke bare er vi som sliter med dårlige rutebeskrivelser!

      En dose dagslys i desember er virkelig godt og kan anbefales. Deilig å tenke på at vi nå går mot lysere tider🙂

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s