Rekordtidlig på Liaåsen

Det er viktig å ikke begynne for hardt, har jeg hørt, så i går tok jeg fri halve dagen fra jobb og stakk til skogs. To hele arbeidsdager på en uke ble litt meget etter å ha hatt fri siden midten av desember😉

Trondheim i vinterlys.

Trondheim i vinterlys.

Normalt er Liaåsen en tur jeg går for første gang i slutten av april hvert år; på restene av sesongens skiløyper. Den snøfattige vinteren gjør det imidlertid mulig å gå dit allerede nå med isbrodder på beina.

Brodder er definitivt en fin ting i disse dager.

Brodder er definitivt en fin ting i disse dager.

Startet fra Bekken kvart på ett og visste jeg da hadde et par timer før sola gikk ned. Nydelig mildt vintervær i Trondheim i dag, men litt vind var det, så dunjakka var god å ha når det var dags for kaffepause på Liaåsen (høyeste punkt i Estenstadmarka på 329 moh om jeg ikke husker helt feil).

Ivar har herjet også her.

Ivar har herjet også her.

Stormen Ivar har herjet også i området mellom Lomtjønna og Liaåsen og store trær ligger over stien flere steder. Heldigvis er mange av de største trærne kuttet med motorsag, så det går an å smyge seg mellom og over. På Liaåsen har Ivar også tatt for seg, og den brede stien som fører ned mot Bratsberg/Rossmo eller Lomtjønna om man velger den retningen i stikrysset nedenfor Liaåsen, er sperret av flere trær som sperrer stien.

Aldri har jeg vært så tidlig på Liaåsen som i år.

Aldri har jeg vært så tidlig på Liaåsen som i år.

Jeg har vært i flere deler av marka nå og kan konstatere at jeg aldri har sett verre ødeleggelser enn etter Ivar. Det er så mye at det er trist rett og slett. Turorienteringen til sommeren kan bli spennende, for jeg tror neppe at alt vindfallet blir ryddet opp i. Etter en stille stund med termoskaffe på Liaåsen klatret jeg over trærne (og gikk utenfor stien der det måtte til) og fortsatte nedover skiløypa (som riktig nok ikke er mye til skiløype nå) og tok av mot Lomtjønna i stikrysset, og kom etterhvert inn på samme stien som jeg hadde kommet.

Sola er i ferd med å gå ned - ca kvart på tre.

Sola er i ferd med å gå ned – ca kvart på tre.

Isbroddene var nok en gang høyst nødvendige for å kunne gå turen uten å risikere liv og lemmer. I skiløypa ligger isen mange cm tykk og det er mange plasser ikke mulig å gå utenfor isen.

Tilbake ved bilen var det 3 kvarter siden solen hadde gått ned, men den blå himmelen gjorde at det likevel var relativt lyst. Det er godt vi går mot lengre dager! Et lite skår i gleden var smerter under den ene hælen samt at tåballen dovnet helt bort. Mon tro om det er isbroddene som sørget for det?

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s