Fjelltur til fots i februar

Årets første fjelltur gikk også i år til Storlidalen. Jeg har aldri vært der så tidlig som dette før, og var spent på hvordan dalen og fjellene ville arte seg i lav vintersol og dager som enda er korte. Storlidalen skuffet ikke! Ikke denne gangen heller.

"Gullrekka" i Storlidalen (retning Innerdalen).

«Gullrekka» i Storlidalen (retning Innerdalen).

Vi ankom sent fredag i mørket, og måtte vente til lørdag morgen før utsikten åpenbarte seg. Morgenkaffe ved de store stuevinduene på Drivatun er en av de aller beste morgenkaffer man kan ha. Å kunne sitte og se opp på Kråkvasstinden som reiser seg over Ångårdsvatnet og innover dalen hvor Kringelhøa og Storsalen kneiser mot himmelen mens man inntar frokost og morgenkaffe er pur lykke. Spesielt i en tid hvor man sitter på jobb 12-13 timer pr. dag mandag til fredag.

Gjevillvasskammene.

Gjevillvasskammene.

Vinteren 2014 har hittil vært av den særdeles snøfattige sorten og heller ikke i Storlidalen er det spesielt mye snø. Ryktene tilsa avblåst på topper og rygger samt «betongsnø» ellers med unntak av løypa som kjøres innover mot Tovatna. Vi hadde derfor ikke med oss ski! Jeg hater nedoverbakker på ski, og spesielt hvis det er knallhardt føre, så vi satset på fottur i februar! Det har vel aldri skjedd før, men det gikk faktisk helt greit. Småtungt oppover lia i retning stiskillet for stier mot Okla, Gjevilvasshytta og Trollheimshytta, men det gikk greit å gå på beina. Vel oppe traff vi overraskende nok på en preparert løype mellom Bårdsgarden og Gjevillvatnet som vi valgte å følge. Sporene viste tydelige tegn til at det var en god stund siden løypemaskina hadde kjørt her, men for oss som gikk til fots hadde ikke det noe å si. Litt senere samme dag kom imidlertid løypemaskina og freste opp snøen og satte fine, nye spor. Til tross for lite snø, er det ikke noe å si på løypekvaliteten, men utenfor løypa er det hardt. Du vet det er lite snø i fjellet når sommeren klopper  og DNTs rødmerking på steiner er synlig her og der.

Gjevillvatnet kommer til syne.

Gjevillvatnet kommer til syne.

Usedvanlig lite folk å møte i går. En enslig skiløper med en samojed i bånd samt to rypejegere med en engelsk setter var de vi møtte inntil vi returnerte og nesten hadde kommet til Bårdgarden. Der ble vi tatt igjen av et par som kom småløpende ned lia fra Bårdsgardskammen (i joggesko!!). Damen kommenterte i forbifarta at det ikke var ofte man kunne gå til fots i fjellet i februar, og det måtte vi bare si oss enig i. Dyreliv var det også sparsomt med, men to ryper flakset opp like ved oss når løypemaskina kom durende. Jeg håper de rypene ikke traff på nevnte rypejegere😉

Usedvanlig fornøyd med både vær og føre.

Usedvanlig fornøyd med både vær og føre.

En usedvanlig nydelig dag til fjells kunne vi konstatere da vi var vel hjemme på Drivatun igjen. Sol, pluss 5 grader, vindstille (helt utrolig etter en særdeles forblåst vinter hittil), og vakre Trollheimen nesten for oss selv. Hadde sola varmet ørlitte granne mer kunne man blitt forledet til å tro at det var påske, og ikke tidlig februar.

Null snø, men is på Ångårdsvatnet.

Null snø, men is på Ångårdsvatnet.

Også i dag våknet vi til sol og blå himmel, men siden jeg måtte hjem i rett tid ble det bare en gårtur på isen på Ångårdsvatnet i dag. Frisk luft og utsikt mot vakre fjell er uansett aldri feil.

Storlidalen 033

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s