Gråværsturer

Påsken har startet grått i Trondheim, til dels med mye nedbør og vind. Turlivet har blitt preget av det og har stort sett bestått av korte turer i nærområdene. Innetiden ble benyttet til å male dørkarmer i yttergang og et lite avlastningsbord på stua, samt å rydde i boden. Prosjekter jeg ikke rakk etter at jeg flyttet inn her, før jula og årsoppgjør plutselig var  her. På grunn av møkkaværet påsken har startet med, er det imidlertid gjort nå. Aldri så galt…

Onsdag var jeg en kjapp tur på Estenstadhytta. Til tross for gråværet, var det et jevnt sig med folk, så jeg satt ikke lenge før jeg syntes det ble for mye bråk og gikk hjemover via dammene.

Isen er i ferd med å gå på dammene i Estenstadmarka.

Isen er i ferd med å gå på dammene i Estenstadmarka.

Torsdag hadde kjæresten endelig kommet, og vi pakket sekken for å rusle en tur i skogen mellom Vikarauntjønna og Vikåsen. Dette er et området jeg kun har vært i på leting etter orienteringsposter, så jeg hadde lyst til å rusle rundt på måfå her. Overskyet vær, men fin temperatur og knapt mennesker å se. Idet vi kom frem til en bålplass hvor planen var å grille pølser, begynte det å regne. Typisk meg at jeg ikke hadde med vanntette klær. Det så jo egentlig ut som om det ikke skulle bli nedbør, men Yr fikk rett. Regn ble det. Vi droppet bålet og fant oss en gran vi kunne sitte under mens vi drakk termoskaffe før vi returnerte til bilen.

Stedvis veldig vått på Vikåsen, men snøfritt og tildels også ganske tørt.

Stedvis veldig vått på Vikåsen, men snøfritt og ganske tørt mange steder.

Litt senere på dagen lysnet det opp, og vi bestemte oss for å dra en tur opp til Leirfossen for å se etter bever i Nidelva. Turen på Vikåsen ble ikke lenger enn en times effektiv marsj og dagen var ennå ung, så en ny tur var ikke så dumt.

Langs Nidelva begynner det å bli ordentlig grønt nå, og her så vi også årets første hvitveis.

Grønt langs Nidelva

Grønt langs Nidelva

Turen gikk først oppover elva langs turstien som er opparbeidet der, før vi snudde og returnerte til bilen og gikk langs elva på andre siden. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå så langt, men plutselig var vi nesten ved Øvre Leirfossen Kraftverk og det var like greit å fortsette opp der og videre rundt om Leira Fort. Ved kraftverket så vi noe i vannet som ikke var ender, men det var såpass langt unna at det ikke var godt å se om det var oter eller bever vi så. Den forsvant inn mellom noen steiner langs bredden av elva, og viste seg ikke igjen. Hvor er kikkerten når man har bruk for den??

Stille på Nidelva.

Stille på Nidelva.

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s