Langfredag i Bymarka

Endelig kom sola til Trondheim også!! Etter en grå start på påsken, opprant langfredag med blå himmel, sol og vindstille. Et skikkelig kinderegg med andre ord.

Kjæresten og jeg pakket sekken for en dag i marka og kjørte til turens utgangspunkt; Trolla. Jeg har såvidt vært i denne delen av marka før, men da gikk jeg fra Baklidammen. Denne gangen skulle vi gjøre oss bedre kjent i markaområdet ovenfor Trolla.

Infotavle ved Lykkjadammen.

Infotavle ved Lykkjadammen.

Etter kun kort tids vandring kom vi til Lykkjadammen. Her var vi så heldige at vi fikk se en hegre som sto uti vannet, og for en gangs skyld hadde vi husket på kikkerten, så vi fikk ta den flotte fuglen nærmere i øyesyn en stund før den tok til vingene og forsvant ut av syne.

Fra Lykkjadammen gikk vi videre til Damhaugen; en koselig serveringshytte bare 1 km. fra der vi parkerte. Hytta var ikke åpen denne dagen, men det er en fin plass å raste uansett.

Damhaugen, en liten idyll rett ovenfor bebyggelsen i Trolla.

Damhaugen, en liten idyll rett ovenfor bebyggelsen i Trolla.

Ferden videre gikk via Holstdammen til Nydammen som vi vandret på langs helt til jeg gikk lei krøtterstien og skar opp i skogen inntil vi støtte på veien som går mellom Damhaugen og Tømmerdalen. Vi fulgte veien et lite stykke før vi tok av på en sti som gikk ned mot Nydammen på nytt, og fulgte denne slik at vi kom opp på andre siden av dammen. Her fant vi en liten kolle med utsikt over dammen og med «fjordgløtt», og dagens lunch ble inntatt her. Pølser stekt på bål er aldri feil på tur.

Etter rasten gikk vi tilbake samme vei som vi kom et stykke før vi på nytt tok av fra veien. Denne gangen i retning St. Olavsspranget som jeg hadde lest om for lenge siden, men aldri kommet meg til å besøke – før i dag.

På vei mot St. Olavsspranget gjennom tett skog.

På vei mot St. Olavsspranget gjennom tett skog.

På veien gikk vi innom Trolltjern, en liten omvei på totalt 600 meter eller så, før vi fortsatte mot St. Olavsspranget. 700 meter sto det på et skilt nedenfor Holstvollen Gård, men det er i tilfelle de lengste 700 metrene jeg har gått. Til gjengjeld sto det et skilt rett før St. Olavsspranget og annonserte 200 meter igjen, og det er de korteste 200 metrene jeg noen gang har gått!

Utsikt ned mot Holtvollen på vei til St. Olavsspranget.

Utsikt ned mot Holstvollen på vei til St. Olavsspranget.

St. Olavsspranget et ikke annet enn et stup med fantastisk utsikt over fjorden. På grunn av tett, høy skog var det ikke sol på «spranget» selv om sola skinte fra nesten skyfri himmel. Litt skuffet var jeg. Hadde av en eller annen grunn forventet noe mer. Om ikke annet et skilt som forklarte opphavet til navnet og en liten benk å sitte på. Intet slikt fantes. Vi returnerte derfor raskt i retning Holstvollen Gård etter å ha tatt noen bilder på kanten av stupet.

Utsikt fra St. Olavsspranget.

Utsikt fra St. Olavsspranget.

Holstvollen Gård er i kommunens eie, og har vært det siden 1971. Dessverre har ikke kommunen løftet en finger for å ivareta gården, og slik den fremstår i dag, preget av forfall og hærverk, er det neppe håp for at den vil bli rehabilitert. Kommunen har forsøkt å selge gården for noen år tilbake, men kun til foreninger og lag, uten å lykkes. Ikke så rart all den tid det vil koste MYE penger  sette i stand gården samtidig som kommunen har satt strenge bruksbegrensninger på den. Personlig synes jeg det er trist å se et stykke kulturhistorie forvitre på denne måten. For spesielt interesserte, anbefales denne kronikken i Adressa fra desember 2010: http://www.adressa.no/meninger/article1560623.ece

Forfallet preger Holstvollen Gård.

Forfallet preger Holstvollen Gård.

Vi tok dagens siste kafferast i solveggen på fjøset før vi ruslet gårdsveien ned til Trollahaugen igjen. En lang, deilig dag i en så godt som helt snøfri mark var over. Denne delen av Bymarka var en positiv overraskelse, og jeg kommer definitivt tilbake hit enten jeg går fra Trolla eller fra de søndre delene av marka.

Advertisements

4 responses to “Langfredag i Bymarka

  1. For oss som bruker denne delen av Bymarka og trives veldig godt her er det hyggelig å se at du har funnet perlen i Bymarka – Damhaugen.

    • Ja, det er flott der. Har vært der mange ganger siden langfredag 2014. Trives veldig godt på Trolla-siden av Bymarka siden det er langt færre mennesker der enn andre steder i Bymarka. Gleder meg til nye besøk når jeg bare får skikk på kneet mitt!

  2. Hvordan kommer man seg til gården?

    • Hei

      Beklager sent svar!

      Jeg må innrømme at jeg ikke husker eksakt hvordan vi kom oss til Holstvollen, men utgangspunktet for oss var iallefall Trolla (øverst i bebyggelsen). Deretter gikk vi i retning Olavsspranger. Det er gode stier til gården, men noen eksakt rute kan jeg ikke gi deg – dessverre.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s