Montaña de Tauro

Latmannsferien gikk mot slutten, men jeg hadde lyst på en siste fjelltur før hjemreise. Den kunne imidlertid ikke være så altfor tidkrevende, siden jeg også måtte vaske meg ut av leiligheten denne fredagen. Valget falt derfor på Montaña de Tauro fra nordsiden. Knapt en time å kjøre, og ikke så altfor langt opp til toppen.

Gran Canaria april_mai 2014 130

Utgangspunktet er Salto del Perro, et lite vannbasseng mellom Soriadalen og dalføret som kommer opp fra Mogán. Fra mitt utgangspunkt i Patalavaca er det kjappest å kjøre mot Soria og ta av på «krøtterstien» når man nesten er i Soria. Jeg skriver krøttersti, for denne veien har utallige hårnålssvinger (som mange veier på Gran Canaria), men den er i tillegg ikke bredere enn at det kun går en bil i bredden. Legg til svært få «lommer» for forbipassering, og det er den desidert verste veien jeg kjører på GC. Jeg kjører med hjertet i halsen og ber om at det ikke skal komme biler imot, for tanken på å måtte rygge på denne veien er grusom (og jeg er faktisk ganske god på rygging). Det hjelper ikke på at veien mangler autovern langs store deler…

Enkelte skilt er totalt overflødige. på denne veien kjører man stort sett under 30 km/t.

Enkelte skilt er totalt overflødige. på denne veien kjører man stort sett under 30 km/t.

Vel, veiguden var på min side, og jeg møtte ingen biler på vei opp og kunne puste lettet ut – nok en gang. Heten slo imot meg da jeg steg ut av bilen litt før ti på morgenen. Allerede 27 grader. Dette kom til å bli en svett topptur!

Jeg la ivei og var sjeleglad for hver lille skygge jeg fant ved foten av høye skrenter eller av pinjetrær. Tempoet var usedvanlig rolig, men slik må det nesten bli når det er så varmt. Stien opp er lettgått og fin, og etter ca. 45 minutters rooooolig gange var jeg på «fortoppen» hvor ruiner fra gammel tid står. Utsikten er fantastisk nedover mot Soria og innover på GC, men i dag valgte jeg å fortsette rett opp til hovedtoppen og heller ta «fortoppen» på vei ned. Fra fortoppen er det noen høydemetre som må forseres, i litt steinete terreng. Stien er ikke så lett å se, men om man ser etter bittesmå varder, vil de vise vei.

Mot Montaña de Tauro - sett fra fortoppen.

Mot Montaña de Tauro – sett fra fortoppen.

På toppen var jeg alene, som jeg hadde vært på turen hittil (og skulle forbli på resten av turen). Topplatået er stort og flatt, så utsikten sørover begrenser seg en del pga dette. Jeg skrev navnet mitt inn i toppboka som lå i en oppbygd steinmur, tok noen bilder og satte kursen nedover igjen.

På toppen.

På toppen.

Nevnte sti fant jeg ikke, og havnet i steinete terreng med masse døde barnåler fra pinjetrærne. Sakte tok jeg meg nedover inntil jeg klarte å lokalisere stien igjen. På fortoppen gikk jeg bort til de gamle ruinene siden utsikten er best herfra. Fjellet stuper rett ned her, så jeg holdt meg på god avstand fra kanten. Kalde druer ble plukket opp av sekken og var deilig forfriskende i varmen. Heldigvis blåste det tidvis en del på turen, men svetten silte godt likevel. Spesielt på vei opp selvsagt.

Utsikt mot Soria-demningen fra fortoppen.

Utsikt mot Soria-demningen fra fortoppen. Svært disig dag pga heten.

På vei ned gikk meg rett inn i en kurtise. En liten frøken (eller kar?) satt og lokket på en stein,og etter noen sekunder kom svaret fra et annet sted i fjellsiden – med litt andre lyder. Og slik holdt de på; annenhver gang. Jeg har fått meg fortalt i ettertid, at det var en rødhøne jeg så. Er visst i fasanslekten såvidt jeg har klart å lese meg til. 

Rødhøne på vift.

Rødhøne på vift.

Vel nede ved bilen bestemte jeg meg for å fortsette på «krøtterstien» og heller ta omveien om Mogán og hjem. Årsaken til beslutningen var ganske enkel: Har man klart å komme seg til Salto del Perro, er det snart slutt på krøtterstien, og man er ute på vei hvor det (stort sett) er plass til to biler i bredden. Etter å ha sittet på fortoppen og sett hvor mange biler som faktisk kjører denne krøtterstien, hadde jeg ikke lyst til å utfordre skjebnen enda en gang. Heller en litt lang vei hjem fremfor å måtte rygge rundt hårnålssvinger på vei uten autovern.

Utsikt mot Inagua på vei ned.

Utsikt mot Inagua på vei ned.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s