Back in Norway

Gran Canaria er flott, men når sant skal sies, så blir det litt ensformig i lengden. Sol og blå himmel hver dag og et solsvidd landskap uten noe særlig farger. 14 dager er i grunnen nok der nede (iallefall så lenge det ikke er mørketid her i Norge). Etter to uker lengter jeg hjem til fagre Norge med vekslende vær og masse, flotte farger i naturen.

Godt inn i MGP-sendingen landet jeg på Værnes lørdag kveld, og søndag morgen var sekken pakket for tur. Også denne gangen valgte jeg Trolla som utgangspunkt med et vagt ønske om å gå på Geitfjellet.

Lykkjadammen - nå isfri.

Lykkjadammen – nå isfri.

Som vanlig fulgte jeg grusveien fra husene i Trolla innover mot Damhaugen. Videre gikk ferden mot Tømmerdalen hvor jeg måtte ut på asfalt en liten km. i retning Tømmerdalstorget. Her svingte jeg av mot Driftsveien og tok meg en pust i bakken akkurat der stien går opp til Tikneppen. En kopp kaffe med utsikt mot Gråkallen er ikke det verste på en solskinnssøndag i mai. Turen videre fortsatte oppover skogen og deretter over noen relativt våte myrer før jeg kom inn på stien til Geitfjellet fra Lavollen. Nå begynte det å bli rent folksomt rundt meg. Ikke så rart kanskje siden det var åpning på «Til Topps»  denne søndagen, og Geitfjellet er en av årets topper.

Utsikt mot Gråkallen fra Geitfjellet.

Utsikt mot Gråkallen fra Geitfjellet.

På Geitfjellet var det mer folksomt enn jeg noen gang har sett det oppå der, og det til tross for at jeg aldri noen gang har vært alene på den toppen. Jeg knipset derfor bare noen bilder i full fart og begynte nedstigningen. Denne gangen fulgte jeg hovedstien ned mot Lavollen for å gå litt tørrere selv om det ville medføre en noe lengre tur. Jeg skulle nemlig tilbake til Driftsveien og følge denne et stykke før jeg svingte av mot Svarttjønna. Jeg håpet å få være alene her slik jeg var sist, men nei… den gang ei. Det er visst stor forskjell på om man går en kveldstur midt i uka eller en søndagstur på en solrik søndag. Likevel; det var langt mindre folksomt her enn på Geitfjellet, så dagens lunch ble inntatt med utsikt mot tjernet (som nå var helt isfritt i motsetning til sist jeg var her).

Svarttjønna. En liten idyll i Bymarka.

Svarttjønna. En liten idyll i Bymarka.

Etter en god matpause fulgte jeg skiltet som pekte i retning Damhaugen. Av en eller annen grunn presterte jeg å «hoppe bukk over» den hytta på veien tilbake til bilen, for plutselig befant jeg meg ved Trollykkja. Greit nok det, for jeg måtte jo uansett passere her for å komme meg til bilen.

En lang og fin søndagstur hadde det vært. Mye folk i de sentralene delene av Bymarka, fint lite folk på Trolla-siden. Flere av de som befant seg i nærheten av Svarttjønna/Trolla så ut til å være ute på leting etter poster. En dame jeg vekslet noen ord med bekreftet at det var Freidig sin turorientering det var snakk om.

2 responses to “Back in Norway

  1. Så artig, Hege – å kunne kjenne seg igjen på et av bildene dine. Da var det altså Gråkallen jeg hadde utsikt til på tirsdag. Lurte på hva den toppen het… Ser ut til at du også hadde en flott tur, med fint vær og det hele🙂

    • Ja, det var Gråkallen du så. Før «Ivar» var det to kupler på toppen, men den ene tok altså vinden.

      Var nydelig vær i går, men litt kald vind. Sistnevnte ganske vanlig, så man får bare kle seg.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s