17. mai på Trondheims tak – Storheia (565 moh)

Bymarka er også pyntet til fest i dag.

Bymarka er også pyntet til fest i dag.

Det er flere år siden jeg har vært i midtbyen på en 17. mai. Folkehavet og kaoset frister lite, så jeg søker ut i marka hvis jeg er i Norge på denne dagen. Årets 17. mai opprant med gråvær, men det skulle bedre seg betraktelig utover dagen. Kjæresten og jeg fikk dermed en varm og solrik runde i Bymarka.

Idet vi ankommer parkeringsplassen nedenfor Skistua får vi oss en overraskelse. Såååå mange biler?? Det er ingen tvil om at det stadig flere bruker marka aktivt, også på 17. mai. Før om åra kunne jeg gå helt alene i marka på 17. mai, ikke så i år. Antagelig skyldes også populariteten til startstedet at Elgsethytta har åpent i dag. Likevel blir jeg svært overrasket over hvor mange som har tatt turen ut.

Kjæresten og jeg skal ikke til Elgsethytta, men til Storheia. Høyeste punkt i Trondheim med flott utsikt i alle retninger. Elgsethytta er et alternativ på returen, men jeg kjenner at det stritter litt pga antall mennesker som må befinne seg der. Idet vi passerer bommen og legger ivei på turen ser vi at den er fint pyntet med bjørkeris og flagg. Sikkert vertinnen på Elgsethytta som står for det trivelige innslaget i marka.

Kvistingen - enda delvis islagt med Gråkallen i bakgrunnen.

Kvistingen – enda delvis islagt med Gråkallen i bakgrunnen.

 

Vi tar etterhvert av fra veien på sti mot Kvistingen og Storheia og det blir mindre mennesker rundt oss, men heller ikke her er vi alene. Det er flere enn oss som har tenkt at «Trondheims tak» må være en fin plass å feire 17. mai på. TT har klopplagt store deler av stien opp mot Kvistingen så nå for tiden kan man nærmest gå tørrskodd hele veien opp til Storheia. Kloppleggingen er en dyd av nødvendighet så lenge TT arrangerer Topp7 i Bymarka med mellom to- og tretusen deltagere som skal tråkke seg gjennom det myrlendte terrenget. Kloppene er ikke pene, men de sparer terrenget for ekstrem belastning, så av to onder… Helst skulle jeg sett at det ikke ble arrangert Topp7 i Bymarka, men det er nå min personlige mening.

Klopplagt sti.

Klopplagt sti.

Idet vi kommer opp til Kvistingen kommer dagens overraskelse nummer to. Vannet er fortsatt delvis islagt! Det hadde jeg ikke trodd, vi er tross alt ikke så veldig høyt over havet. Like etter at Kvistingen er passert begynner vi på dagens bratteste stigning opp mot Storheia og snaufjellet og etter noen minutter står vi på toppunktet. Som vanlig blåser det friskt her oppe, så vi tar noen bilder og begynner å bevege oss nedover igjen. Vind + litt for mange mennesker på toppen gjør at vi søker ned mot demningen på Kvistingen.

Trondheimsfjorden sett fra Storheia.

Trondheimsfjorden sett fra Storheia.

Returen går først i samme spor som vi kom opp, men etter kort tid tar vi av og går rett mot demningen. Mye myr, noe sti, men vi kommer oss greit ned til demningen og finner oss en lun plass nede i lia med fantastisk utsikt over Skjelbreia. Her inntar vi dagens 17. mai lunch; for min del to brødskiver med leverpostei og sylteagurk. Verken pølser eller is her, og slett ingen champagnelunch, men jeg ville ikke byttet med noen. Jeg har det aldeles strålende og feirer 17. mai på min måte sammen med kjæresten.

Demningen på sørsiden av Kvistingen.

Demningen på sørsiden av Kvistingen.

Sola varmer godt i lia og vi har strengt tatt ikke lyst til å røre på oss, men klokka går fort, og jeg har lovet snuppsi middag før hun skal ut med venner på kvelden, så vi er nødt til å bevege oss videre. Vi går over demningen og følger til å begynne med en sti i retning Grønlia. Stien forsvinner etterhvert i myra så vi går på retningen i stiløst terreng og kommer etter kort tid ned i skogen. Vi ender opp i Skjelbreidalen etter en lang nedstigning og tar stien opp mot hytta de siste metrene. Her er vi alene, men etter kort tid ankommer nok et par som slår seg ned i solveggen. Det er likevel stille og fredelig foruten fuglekvitter og lyden av en hakkespett som hakker ivei borte i lia. Ved Grønlia har de tatt mye skogsiden sist jeg var her, så nå har man panserutsikt over Skjelbreia fra hytta.

Grønlia.

Grønlia.

Siste rest av termoskaffen blir fortært i deilig sommervarme, før vi begynner på stigningen opp mot Skistua. God og tørr sti oppover i skogen. En jogger passerer oss på vei ned, men ellers er det ingen mennesker å se. Stien mellom Skistua og Grønlia er stort sett bare opp eller ned, for vår del mest oppover siden vi gikk fra Grønlia, men etter ikke altfor lenge er vi atter tilbake på veien mellom Skistua og Elgsethytta. Drøyt fire timer på tur i vakker natur og mye sol er en deilig 17. mai. Anbefales!

Skjelbreia sett fra Grønlia.

Skjelbreia sett fra Grønlia.

 

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s