Jomfruene i Bodø

Årets jomfrutur gikk til Bodø, i Elsas rike. Tidligere har vi vært på Finnskogen, i Trollheimen og to ganger i Etne/Haugesund. Alle steder hvor en eller flere «Tenerife-jomfuer» bor.

Jeg gledet meg stort til å skulle besøke Bodø. Jeg har vært i byen utallige ganger, men alltid på jobb i den mørke delen av året, så jeg har aldri fått utforsket Bodøtraktene. Det har Elsa nå fikset på, og jeg må si at dette besøket virkelig ga mersmak. Bodøværingene har så utrolig flott natur rundt seg på alle kanter, helt ulik den jeg er vant med lenger sør, og jeg klarte ikke å se meg mett på disse fjelltoppene som nærmest reiste seg rett opp fra havet.

Nordlandsnatur.

Nordlandsnatur.

Elsa hadde leid Kjerrantunet til oss denne langhelgen. Her bodde vi faktisk i hjemmet til en 70-årig dame som leier ut rom. Mens vi var der, var hun bortreist, så vi hadde hele huset for oss selv. Her hadde vi en super base for å utforske alt dette området har å by på.

Kjerrantunet.

Kjerrantunet.

I løpet av torsdag kveld var jomfruene samlet, og Elsa informerte litt om helgens planer mens vi spiste fiskesuppe og drakk vin. Første post på programmet var topptur til Skaugtuva (626 moh) på fredagen. Til å begynne med var det vandring på skogsvei som ikke var så spennende, men du verden for et vidunderlig fjellterreng som åpenbarte seg når vi etterhvert kom over skoggrensa. I strålende sol var det bare å nyte hver en høydemeter og hver en ny utsikt. Lettgått fjellterreng og en utsikt på toppen som kan ta pusten fra alle søringer, gjorde dette til ett av høydepunktene for meg denne helgen.

På Skaugtuva i nydelig sensommervær.

På Skaugtuva i nydelig sensommervær.

På kvelden etter middag kjørte vi ut til Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm. Jeg har vært der for mange, mange år siden, men kan ikke huske at jeg den gang syntes det var så imponerende. Trolig var vi ikke der på ett av de fire tidspunktene i døgnet når strømmen er på sitt aller sterkeste. Det var vi denne gangen, og det var en mektig opplevelse. Enorme vannmasser passerer i høy hastighet gjennom et relativt smalt sund og skaper virvler og bevegelser i sjøen som er fasinerende å betrakte. Absolutt verdt et besøk om man er i Bodø!

Saltstraumen i kveldssol.

Saltstraumen i kveldssol.

Man skulle tro at dagen nå var slutt, men neida. Jomfruene skulle til Sandhornøya for å besøke Salt, en kunstutstilling (sort of) som åpnet akkurat denne fredagen og som skal stå på sandstranden der i ett år før den reiser videre. Vi ankom idet solen gikk ned. Orange himmel mot et turkis (ja, turkis!) hav, var et syn jeg aldri har sett maken til. Fargene og naturen var for meg høydepunktet på Sandhornøya. Salt forsto jeg ikke helt poenget med, men det er nå meg (ikke spesielt kunstinteressert som dere skjønner). Det var nesten midnatt før jomfruene var tilbake på Kjerrantunet, men litt vin tok vi oss likevel tid til før vi stupte i seng etter en lang dag.

Salt på Sandhornøya.

Salt på Sandhornøya.

Lørdag var det Kjerringøy som skulle besøkes. Elsa hadde lagt planer om at vi samtidig skulle få med oss en fjelltopp og Mjellestranda på fastlandet, men disse planene ble umulige å gjennomføre når fergeleiet på Festvåg ble stengt med øyeblikkelig virkning onsdag før vi ankom Bodø. Fergekaien der holder på å rase ut og fergen til Kjerringøy går midlertidig fra Bodø. Det betydde at vi i stedet for en fergetur på 10 minutter, måtte sitte på fergen i 1 time og 45 minutter – hver vei. Med omvisning på Handelsstedet på Kjerringøy og lunch i solen, ble det rett og slett ikke tid til verken fjelltur eller Mjellestranden. Men Kjerringøy var fantastisk og viste seg fra sin aller, aller beste side under en blå himmel og en skinnende sol.

Kjerringøy.

Kjerringøy.

Kramboden på Handelsstedet på Kjerringøy.

Kramboden på Handelsstedet på Kjerringøy.

Søndag vasket vi oss ut av Kjerrantunet etter frokost. Deretter tok vi turen til Mjellestranda som er kjent for sin rosa sand. Helt rosa er den ikke, men det er et tydelig rosa skjær i den. Rosafargen kommer av granater som sprenges løs fra porøst berg og fraktes ned til sanden med vær og vind. Området er utrolig vakkert med sine sandstrender omkranset av fjell. Virkelig en perle ikke langt utenfor Bodø.

Mjellestranda.

Mjellestranda.

Det begynte å nærme seg slutten av vårt opphold i Bodø, men vi rakk en kjapp tur opp på Keiservarden før vi måtte kjøre til flyplassen. Det er grusvei hele veien opp (4 km), og den er ikke spesielt interessant, men utsikten er også her formidabel. Lofotveggen reiser seg ute i havet bakom Landegode og Bodø by sees godt. Det samme gjør de vakre Børvasstindene blant annet.

På Keiservarden.

På Keiservarden.

En opplevelsesrik og tettpakket langhelg i Bodø gikk utrolig fort. Jeg håper det ikke blir år før jeg kan komme tilbake og utforske mer av hva området har å by på, først og fremt fjellheimen.

Utsikt nordover langs kysten fra Keiservarden.

Utsikt nordover langs kysten fra Keiservarden.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s