Tilbake i Trøndermyra

Etter deilige, men slitsomme dager i Bodø, var jeg mentalt utladet og tok en avspaseringsmandag for å gå meg en tur i fred og ro. Valget falt på Flåmarka og den lille toppen Finngangen. Her er man nesten garantert å få være alene, til og med i  helgene, så en mandag formiddag var jeg så godt som helt sikker på at jeg ville finne det jeg ønsket; stillhet og ensomhet. Og det fikk jeg! I tillegg fikk jeg selvfølgelig en god dose myr. Trøndelag = myr og jeg har egentlig bare akseptert at slik er det her, men etter å ha vandret på Hardangervidda og i Bodøtraktene, kjenner jeg at myrvandringen kjennes litt tyngre enn før. Jeg får vel nullstille meg etter en variert sommer, og vende tilbake til trøndermyra og akseptere og like at dette er min hverdag.

Ikke så høy, men veldig fin!

Ikke så høy, men veldig fin!

En lang pause på toppen av Finngangen med nydelig utsikt mot Trollheimen og Brungfjellet, så gikk jeg videre til Bortsvollen hvor nok en pause ventet. Jeg tok det helt med ro denne dagen. Både kropp og hode trengte det. Ingenting hastet og overalt hørte jeg kun stillhet.

Bortsvollen i Flåmarka.

Bortsvollen i Flåmarka.

Tilbake ved bilen var jeg godt fornøyd med turen. Ikke var den spesielt lang, og ikke gikk den unna i noe kjapt tempo heller, men jeg var mentalt nullstilt (eller ihvertfall nesten).

 

 

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s