Tovatna i gråvær

Endelig har ferien begynt også for meg, og jeg starter med noen dager i utkanten av Trollheimen, nærmere bestemt Storlidalen. Her leier jeg en leilighet i nærheten av Bårdsgarden og rundt meg er det lite annet enn fjell og atter fjell. Dessverre har fjelltoppene ligget gjemt i et tykt skylag siden jeg kom i går ettermiddag, så dalen viser seg ikke fra sin vakreste side. Storlidalen er nemlig noe av det aller vakreste jeg vet når sola skinner fra blå himmel og den ene fjelltoppen etter den andre kneiser stolt mot himmelen. Det har blitt noen turer hit etterhvert, og selv om jeg nå er lykkelig hytteier i Holtålen, kan jeg ikke la være å besøke Storlidalen innimellom.

Stien går i bjørkeskog til å begynne med. Fin og tørr sti til tross for sen snøsmelting og nok regn i sommer.

Stien går i bjørkeskog til å begynne med. Fin og tørr sti til tross for sen snøsmelting og nok regn i sommer. Høa heter fjellet midt i bildet.

Dagens tur gikk inn til Tovatna. Jeg utfordrer ikke knærne mine på noen topptur med mindre været et så bra at utsikten gjør det verdt å trosse smerter, derfor passet Tovatna fint i dag. Jeg ruslet langs stien som begynner rett før Storli. Denne veien har jeg aldri gått før til tross for at jeg har vært inne ved Tovatna flere ganger; både til fots og på ski og sykkel.

Utsikt tilbake mot Storlidalen og Ångårdsvatnet.

Utsikt tilbake mot Storlidalen og Ångårdsvatnet.

Stien jeg gikk er T-merket og fortsetter helt til Innerdalen. Så langt skulle ikke jeg i dag, men jeg fikk meg en fin tur innover dalen. Været som hadde virket ganske så ruskete fra stuevinduet, viste seg å være helt ok turvær. 10 grader, litt vind og oppholds. Det kunne vært så mye verre.

Stien stiger jevnt oppover, og om man snur seg får man etterhvert en flott utsikt ned mot Storli og Ångårdsvatnet. Okla troner som en dronning i landskapet, men selve toppen ville hun ikke vise meg i dag. Det sørget de evinnelige skyene for.

Tovatna i sikte.

Tovatna i sikte.

Ved sørenden av Tovatna står det ei lita hytte. Dette er inntaket til Tovatna. Vannet herfra ledes helt ned til Driva kraftstasjon og får på veien følge av vann fra Gjevillvatnet. Idet jeg nådde hytta begynte det å duskregne, men jeg fant ly på trappa til hytta og hvilte et fem-minutt eller så. Temperaturen innbød ikke noen langvarig pause siden jeg ikke hadde med ekstra klær på turen.

Inntaket til Tovatna.

Inntaket til Tovatna.

På grunn av regnet besluttet jeg å gå grusveien tilbake til Storli. Tenkte at det ville være kjappere og enklere i regnet. Det skulle imidlertid vise seg at regnet sluttet etter kun få minutter på returen, og om det var så mye lettere å gå grusveien, se det er jeg ikke helt sikker på. Både bein og rygg verket innen jeg var tilbake ved bilen. Det er tøft for kroppen å gå på så hardt underlag som grus er.

Koselig sæter som jeg passerte på veien hjem.

Koselig sæter som jeg passerte på veien hjem.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s