Plaskregn i Etnefjellene

Forrige (lang)helg gikk årets «Jomfrutur» av stabelen for 6. gang. I november 2009 møttes vi for første gang på Tenerife hvor  en uke med vandring sto på programmet. Den gangen var Jomfrureiser arrangør. De 6 neste gangene har vi arrangert selv. Status hittil er at vi har vært tre ganger i Etne, en gang i Trollheimen, en gang på Krokskogen og en gang i Bodø, og planene fremover er klare.

Ved Åkrafjorden Fjordstover.

Ved Åkrafjorden Fjordstover.

Denne gangen var vi 9 damer som samlet oss i to av hyttene til Skånevikstranda Fjordstover.  Alderen på damene er fra slutten av førtiårene til 60+, så vi begynner etterhvert å få vår andel av kranglete knær, rygger og annet grums som medfører at programmet må legges opp  slik at alle kan være med. Det innebærer bl.a. at det ikke nødvendigvis kun er fjelltur som står på programmet.

I atelietet til Jan Rafdal.

I atelietet til Jan Rafdal.

Denne gangen var vi blant annet på besøk i atelietet til kunstneren Jan Terje Rafdal, i klatreparken Høyt og Lavt (hvor jeg stort sett befant meg på bakken grunnet høydeskrekk og kneet som ikke kan bøyes og belastes i det uendelige) og på sightseeing til Åkrasanden og Skudeneshavn. Men på fredag skulle vi hvertfall på fjelltur i Etnefjellene.

Klatreparken Høyt og Lavt i Nedstrand.

Klatreparken Høyt og Lavt i Nedstrand.

Dessverre hadde ikke Norwegian klart å få med kofferten til en av damene fra Oslo til Haugesund kvelden før, så vi kom oss sent avgårde fra hyttene siden kofferten ikke dukket opp klokken 10 som lovet.

På vei fra Rus.

På vei fra Rus.

Været var grått og trist denne dagen og det regnet fra oven da vi startet fra Rus. Mye sva i begynnelsen av turen, og det er ikke min favoritt i regnvær siden de har en tendens til å bli ubehagelig glatte. Heldigvis gikk det stort sett an å gå ved siden av.

Klissvått på tur.

Klissvått på tur.

Etterhvert gikk turen ut i svært myrlendt terreng og regnet bare økte på i styrke. Det regelrett pissa ned over oss og dråpene virket å være som små bomber fra oven. Myrene var helt sikkert ikke tørre fra før av, men de ble absolutt ikke tørrere av regnet som ubønnhørlig silte ned over oss. Tidvis føltes det som å vasse rundt i et tung-gått basseng.

Den opprinnelige planen var å gå til Turistforeningens hytte Olalia, men på grunn av sen start ble det ikke tid til det når vi måtte være tilbake i Etne halv tre for besøk hos Rafdal. Vår «redningsmann» kom i form av en kar som eier ei lita hytte på Staurskarstølen. Han drev og bar plank frem og tilbake mellom hytta og Rus, og fortalte oss hvor vi kunne finne nøkkelen til hytta. Vi fikk dermed en tørr, om ikke varm, plass å spise nisten vår på. Fantastisk å slippe å stå ute i pissregnet og spise.

Staurskarstølen

Staurskarstølen

Retur var samme vei som vi kom, men denne gangen unngikk vi den verste myra ved å gå litt lenger opp i lia etter tips fra hyttekaren. Søkkvåte var vi dog alle sammen da vi kom tilbake til Rus, og det var neppe noen fjellstøvler som var helt tørre. I slikt vær og terreng er det antageligvis kun gummistøvler som makter å holde vannet ute.

Åkrasanden. Visstnok kåret til Norges fineste strender.

Åkrasanden. Visstnok kåret til Norges fineste strender.

Fra Skudeneshavn.

Fra Skudeneshavn.

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s