Endelig går det mot vår. Det merket jeg veldig godt på hytta lørdag. Fra morgenen av blåste det ganske mye, så det var ikke mye vårfølelse å spore da selv om sola skinte fra blå himmel. Litt utpå formiddagen løyet imidlertid vinden, så jeg gikk ut for å måke snø og det ble godt og varmt selv om jeg ikke var veldig godt kledd. Det er ikke det at det har snødd så mye siden forrige helg, men det har tydeligvis blåst en hel del, for snøen lå i store, tunge skavler. Dermed anså jeg en time med snømåking som styrketrening for overkroppen. En halvtime på fredag kveld ved ankomst hadde det også blitt. God trening faktisk å måke snø (og det er alltid mye mer av den enn det det ser ut til før man starter).
Fjellet viser seg fra sin aller beste side. Og det aller beste: Jeg hadde det nesten helt for meg selv. Det var ikke mange sjelene jeg møtte på denne turen.
Etter snømåkingen var det på tide med en skitur. Jeg kledde på meg litt mindre enn tidligere i vinter, men på vei opp lia i stekende sol var det likevel for mye klær. Sola varmer virkelig godt nå! Senere på turen hadde jeg på akkurat litt for lite klær, for omtrent halvveis i skituren skyet det til og vinden vendte tilbake. Noen krise var det likevel ikke, så det var bare å gå på for å holde varmen.
Skituren gikk til Storhøgdgruva der der står en værbitt, liten hytte (bu) like ved en gruve som for lengst er nedlagt. Fra hytta er det fin utsikt ned et dalføre til Benndalsbua som vi besøkte for noen uker siden. Merkelig at jeg aldri har sett den hytta på tidligere turer til Storhøgdgruva.
Bua ved Storhøgdgruva.
Det blåser tydeligvis mye på fjellet i Holtålen for over skoggrensen er det ikke mye snø. Gresstuster stikker opp både her og der, og skispor som ifølge skisporet.no ble kjørt denne lørdagsmorgenen var stort sett blåst igjen. Bortblåste skispor er imidlertid ikke noe problem så lenge det ikke er mer snø enn det det er. Nydelig dag på fjellet var det iallefall. Fint, tildels nydelig turvær, greit føre (men dårlig glid på smørefrie ski) og fint lite folk å se. Det er rene skjære luksusen å ha all denne flotte naturen nesten helt for seg selv.
En åpen bu rett ved skiløypa ikke langt fra Glåmos.
Søndag satte jeg meg i bilen og kjørte til Glåmos. Det er viktig med litt variasjon i «kosten». Været var flott ved starten av turen, men det skyet fort til. Løypa som starter ved idrettsanlegget på Glåmos er slak og fin, men kanskje litt kjedelig der den går i skogen uten noe mye verken opp eller ned? Dog artig med så mye spor som det var å se. Masse hare. og revespor å se. Jeg hadde håpet å komme litt opp i høyden ved gå i retning Storwarts, men ditover var det ikke kjørt noen løype, så jeg droppet det. Med mine smørefrie ski var det trått nok føre som det var, så det fristet ikke å slite utenom oppkjørte spor. Det ble en ganske kort skitur i dag, men en times skigåing er langt bedre enn ingenting.
Mine venner meisene koser seg med nøtter utenfor hyttevinduet. Nå har de begynte å kvitre livlig også, så det går helt klart mot vår.
Norges beste friluftsforum
Midtnorsk friluftsliv 