Blant furu og kampesteiner

Flensmarka er Femundsmarkas lite kjente nabo, men med mange av de samme kvalitetene, bare mindre folk, er det jeg hører om dette området. Sounds good to me!! I et års tid har jeg hatt lyst til å dra på tur i Flensmarka, men først fredag som var kom jeg meg omsider avgårde. Bare en dagstur i denne omgangen for å sondere området + at jeg ikke ville belaste leggen med full oppakning på ryggen enda. Muskelrupturen må ha vært ganske liten siden leggen fort ble brukbar igjen, men det er ingen grunn til å pøse på med belastning så kort tid etter skaden.

IMG_1145

Fra starten av turen. Åpen furuskog i et landskap av lyng og mose.

Sola strålte fra nesten skyfri himmel og gradestokken viste 14 behagelige grader da jeg begynte på skogsveien innover fra veien som går mellom Røros og Synnervika. Utover dagen skulle temperaturen stige ytterligere, så det ble mer enn varmt nok for meg som er en fryspinn og som ikke helt stoler på at våren virkelig har kommet og derfor hadde kledd meg litt for godt.

Jeg regnet ikke med å møte mange mennesker i marka denne dagen siden det fortsatt er mellomsesong og mange tror at det er umulig å ferdes i området. Dessuten var det tross alt arbeidsdag for folk flest. Jeg fikk rett. I løpet av de 6-7 timene jeg var på tur møtte jeg ikke ett eneste menneske. Å få lov til å være på tur i nye områder er for meg ren terapi. Jeg er mye mer tilstede i nuet når jeg går på nye stier enn når jeg ferdes i kjente trakter. Kanskje ikke så rart siden man ikke kan gå på «autopilot» i nye områder?

IMG_1148

Stien går mellom og over steiner av varierende størrelse.

Det er mange vann og tjern i Flensmarka, store og små, så jeg skjønner at fiskeglade trives her inne. Allerede i løpet av en halvtimes tid støtte jeg på det første vannet; Nedre Olbekktjønna. Deretter lå Øvre Olbekktjønna og speilte seg i solen. Selv om stien jeg gikk på ikke gikk helt nede ved vannene var det ikke langt å gå ned, men jeg droppet det på tur inn i marka og gikk heller nedom Nedre Olbekktjønna på vei tilbake til bilen sent på ettermiddagen.

IMG_1173

Ved Nedre Olbekktjønna på vei ut av marka. Flenskampan ruver godt i bakgrunnen.

Innimellom disse vannene ligger det spredt enorme steiner i landskapet. Minner fra den siste istid, regner jeg med. Dette sammen med spredt furu- og bjørkeskog gjør Flensmarka til et vakkert område. Et lite paradis faktisk når det er så lite folk som ferdes her inne. Det skal visstnok også finnes store områder med blokkmark i området, men på min tur her inne så jeg ikke noe til det.

En drøy time etter start tok jeg en kaffekopp ved et lite tjern før jeg ruslet videre til Grådalsbua som Statskog eier. Grådalsbua står åpen for alle, og iflg. hytteboka ble den totalrestaurert i 2012. I finværet var det ingen grunn til å sitte inne i bua, så jeg hentet bare ut hytteboka før jeg satte meg på trappa og spiste lunch og tok livet helt med ro. Trappa er sørvendt og sola sendte generøse, varme stråler ned på meg, så det ble en lang pause før jeg ruslet videre i retning Langtjønna.

IMG_1159

Grådalsbua. Riktig så trivelig til ei åpen bu å være.

Planen var å gå til Sellesdalsbua for å se hvordan den ser ut, men så langt kom jeg aldri. Først gikk jeg litt for langt (lurt å lese kartet ordentlig vettu!), deretter turde jeg ikke prøve å komme meg over bekken som renner mellom Langtjønna og Rundtjønna. Snøsmeltingen er såvidt ferdig her i de lavereliggende områdene og alle bekker er fortsatt store, så jeg snudde i stedet for å risikere å få fjellskoene fylt med vann.

IMG_1167

Ved rundtjønna etter å ha bomma litt på stien til Sellesdalsbua. Stenfjellet i bakgrunnen.

Dermed returnerte jeg til Grådalsbua hvor jeg på nytt slang ræva nedpå trappa og koste meg i sola mens småfuglene kvitret rundt meg. Turen gikk videre til Stortjønna. Her ligger det enda noe snø og smeltingen pågikk for fullt med det resultat at sti og myr lignet mer på små vannbassenger enn fast grunn og improviserte bekker rant overalt. Jeg prøvde ikke å komme meg lenger inn i marka. Klokka viste allerede tre på ettermiddagen og jeg hadde kommet så langt inn som jeg hadde sett for meg at jeg skulle denne dagen. Klar for å returnere til sivilisasjonen var jeg imidlertid ikke enda, så jeg fant en enorm stein som var buet perfekt til å utgjøre ryggstøtte. Liggeunderlaget ble rullet ut, termos, svele og bok funnet frem, og der satt jeg bare og nøt stillheten (i den grad det er stille når man har tinnitus da),  sola og boka jeg hadde båret rundt på hele dagen. Den tynne trøya jeg hadde gått i ble tatt av og buksebena rullet opp til knærne. Årets første solings!

IMG_1169

Vått ved Stortjønna. Deler av Flenskampan sees i bakgrunnen. Et markant fjell med hele fire topper som sees i store deler av Flensmarka.

Smått om senn måtte jeg jo komme meg hjem. Jeg angret på at jeg ikke hadde tatt med telt og annet som behøves for en natt i naturen, men Flensmarka går vel ingen steder, så det kommer nye muligheter. Strålende fornøyd med en lang dag i et villmarkspreget område kjørte jeg nedom Synnervika før jeg returnerte til hytta. Der kunne jeg konstatere at isen på Femunden har gått og at padlesesongen kan starte for de som har kano eller kajakk.

IMG_1176

Isen på Femunden har gått og Fæmund II skal snart settes på vannet.

 

One response to “Blant furu og kampesteiner

  1. Tilbaketråkk: Telttur i Flensmarka | Friluftsliv og andre gleder

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s