Alle gode ting er to

Det sies at alle gode ting er tre, men sist mandag beviste jeg at det også kan være to da jeg nådde toppen på Gråberget på andre forsøk.Jeg måtte jo snu ganske nære toppen for et par uker siden da leggen bestemte seg for å ikke samarbeide i det hele tatt, men denne vakre mandagen kunne jeg endelig stå på toppen og skue utover Rørosvidda helt inn mot Femunden hvor jeg mener at Flenskampan var synlig i horisonten. Snudde jeg meg, kunne jeg se inn til Røros.

IMG_5706

Typisk terreng i Mølmannslia. Furuskog og mose. Jeg tør ikke si hvilken type.

Som forrige gang startet jeg også denne gangen i Mølmannsdalen, men i stedet for å gå opp via Ensomhet, gikk jeg et stykke innover veien før jeg tok av på kulturstien som er anlagt i området. Jeg fikk med meg et par poster + en bratt ravine før jeg tok av på en sti som så ut til å føre meg i den retningen jeg skulle. Noe senere tok jeg nok en gang av på en sti som gikk i riktig retning og etter en kort stund kunne jeg konstatere at jeg kom til stien jeg kom ned forrige gang med store smerter i leggen.

Leggen var nå ganske bra, men kondisen derimot… Her må det tydeligvis legges inn litt mer kondistrening. Vel er stien bratt og det var varmt i lia, men likevel! Jeg tror nok at stien føltes lenger enn det den faktisk var, for jeg jeg brukte ikke mer enn drøye 15 minutter opp til stedet det leggmuskelen røyk sist jeg prøvde meg på Gråberget (867 moh)

IMG_5717

Fra den nest høyeste toppen på Gråberga. Utsikt mpt Skåkåstjønna.

Gråberga består av mange små topper som hver og én gir deg en utsikt litt forskjellig fra de andre. Den høyeste, Gråberget, (og nest høyeste som bare ligger noen få meter unna) har en fantastisk utsikt  i alle retninger og på en klar dag som dette var ser man langt. Jeg tok meg en kaffekopp på toppen før jeg ruslet ned til Skåkåstjønna og tok lunchen der. Deilig varmt og sol fra nesten skyfri himmel og hele «verden» for meg selv. Akkurat slik jeg liker det best når jeg er på tur. Litt vind var det denne dagen, så tjønna lå ikke helt stille, men det var deilig å bare sitte der i ensomhet og høre bølgene slå mot land.

IMG_5728

Vår i fjellet og vidunderlig stille og ensomt ved Skåkåstjønna.

Utpå ettermiddagen returnerte jeg til bilen via plassen som heter Ensomhet og deretter ned Mølmannslia på en bratt skogsti. En kjapp stopp på Røros for å spise en take-away rekesalat og rundstykke på Trygstad Bakeri, så ble snuten vendt tilbake til byen og ventende jobb.

IMG_5710

Vår i fjellet, sommer i byen. Heldige meg som får oppleve våren to ganger 🙂

Advertisements

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s