Monthly Archives: oktober 2016

Måloppnåelse før fristen

img_6510

Fornøyd både med dagens spinningøkt og året sett under ett hittil.

Da var siste treningsøkt i oktober kjørt. I dag ble det 60 minutter spinning med intervaller på mellom 3 og 7,5 minutter. Knallfornøyd med hvordan beina funka etter tung styrketrening på dem i går 🙂 Det går rette veien med kondisen også!

Også har jeg hatt opptelling. Treningsloggen viser at jeg hittil i år har trent og vært på tur i tilsammen 350 timer. Det er med andre ord bare 10 timer med tur og trening igjen til jeg har nådd målet jeg satte meg ved årets begynnelse om en time med daglig aktivitet i snitt. Jeg må jo nesten brekke både bein og armer for ikke å klare det (og det har jeg ingen planer om å gjøre)!
 
SÅ… jeg må vel sette et nytt og høyere mål for 2016 da. Det er to måneder igjen av året, så hvor mange timer med tur og trening skal jeg satse på at jeg har lyst til å gjennomføre og ikke minst har tid til å gjennomføre? Mørketiden er som kjent over oss, og den første snøen har kommet i fjellet. Det betyr at tiden for de lange fjellturene er over og at det blir mye innetrening på ukedagene. 2 ukers ferie skal jeg også ha i begynnelsen av desember, og selv om jeg liker aktive ferier, er det ikke noen treningsleir jeg skal på. 
 
Jeg er særs fornøyd med egen innsats hittil i år, men å hvile på laurbladene er ingen oppskrift på suksess, så et nytt mål må det bli, men hvor tøff i trynet skal jeg være? Et mål skal jo være utfordrende, men samtidig realistisk. Tør jeg gå for 400 timer? Altså 50 timer trening resten av året? Etter er det for pinglete?  
Reklamer

Gjensyn med Marenvollen

I nærheten av Harsjøen ligger en seter som i helgene i juni – september serverer middagsbuffet. Denne måtte selvfølgelig prøves, så en overskyet lørdag mot slutten av september kjørte vi innover dalen og fulgte geiteskiltene som var satt opp for å vise vei.

img_6544

Gjetbergsvollen.

Buffeten består av diverse tradisjonsretter. Det smakte godt, men som alltid med buffeter, preges maten av at den holdes varm over tid. Slike «slitasjetegn» var det ikke på dessertbordet som var særdeles rikholdig og alene verdt prisen på 375 kroner, spør du (søtmonsen) meg!

Etter middagen var det på tide å bevege seg litt og vi kjørte tilbake et stykke der vi kom fra. Ved veien som går inn til Marenvollen parkerte vi og fortsatte innover på veien til fots. Det er ikke lange biten inn til turistforeningshytta, og det er kun noen få hundre meter på sti, resten er vei fra denne siden.

img_2061

Fjellet Rauhåmmarn (som jeg skulle bestige noe senere på høsten) sett fra veien inn til Marenvollen.

Forrige gang vi var på Marenvollen kom vi gående fra Røros, og det er en dagsmarsj. Hytta sto der akkurat slik som jeg husket, men siden vi ikke hadde med oss DNT-nøkkelen måtte vi nøye oss med  beskue den utenfra.

img_2062

Marenvollen; selvbetjent DNT-hytte.

På vei tilbake mot bien stoppet vi ved Korstjønna og tok en kaffepause der. Selv om det var gråvær var det nesten helt vindstille og en nydelig stemning ved vannet. Ikke lange turen denne dagen altså, men frisk luft og litt mosjon etter en heavy middag ble det iallefall.

img_2059

Stille lørdag ved Korstjønna.

Sola som forsvant i lave skyer

Sola det er snakk om er Storsola. En fjelltopp i Sylan, rett over svenskegrensa, som jeg har siklet på lenge. Værvarslene var gode for denne fredagen midt i september, men lokal morgentåke måtte jeg regne med. Og det ble det!

Etter en rolig morgen på hytta synes jeg at det så ut som om morgentåka skulle lette, så jeg satte meg i bilen og kjørte til Nedalshytta, og satset på at det ville klarne opp mens jeg gikk mot svenskegrensa.

img_1996

Høstfarger i lia ovenfor Nedalshytta.

Skydekket var relativt høyt denne dagen, men alle topper var dekket av lave skyer. Det var altså fint turvær, men toppturvær?? Njaei….. Skal jeg slite meg opp til 1728 moh vil jeg ha utsikt. Jeg er ferdig med å gå på topper bare for å kunne krysse dem av på en eller annen liste.

img_1997

Toppene på Bandaklumpen ligger i skyene.

Jeg håpet i det lengste at skyene ville lette, men nei… Etter en laaaang pause ved reingjerdet på svenskegrensa der oppstigningen til Storsola begynner, måtte jeg innse at det ikke ble noen topptur den dagen. Dessuten var kroppen fortsatt på kanten av utmattelse, så når jeg ikke ville få noen utsikt på toppen, var det like greit å la fornuften vinne.

img_2004

Reingjerdet ved svenskegrensa. Storsola er godt gjemt inni skyene.

Som plaster på såret fikk jeg se helt enormt mange reinsdyr på returen til Nedalshytta. De dukket opp i den ene flokken etter den andre. Fantastisk å være vitne til dette selv om det er tamrein.

img_2020

Ett av utallige reinsdyr jeg møtte på returen til Nedalshytta,

Storwartz

Noe av det aller beste med å ha hytte i Ålen er nærheten til Røros. Både selve byen og områdene rundt er perler i mine øyne. Turmulighetene er utallige og du snubler over kulturhistorie nesten hvor enn du beveger deg. Det er slikt jeg liker!

Andre helgen i september var jeg igjen på hytta, fortsatt med en kropp som ikke fungerte noe særlig, så turlivet måtte legges opp etter det. Jeg tok derfor turen opp til Storwartz på lørdag formiddag. Skyet, oppholdsvær og lite vind er fint turvær selv om det alltid er hyggeligere å gå i sol.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Fargerikt på Storwartz.

Jeg parkerte på nye Storwartz og ruslet deretter opp mot gamle Storwartz. Det er historisk grunn her. Fortsatt står det igjen bygninger som vitner om perioden hvor det var gruvedrift her, samt at det selvsagt er gruveåpninger i området. Jeg elsker å rusle rundt oppi her og kjenne historiens sus. I tillegg til historien er det et vakkert turterreng på Storwartz. Lettgått og vakkert. Det kan vel aldri bli feil?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Høsten har kommet for fullt i fjellet. Her begynner stien å tippe ned mot Aursunden som såvidt kan skimtes i bildet.

Fra gamle Storwartz valgte jeg stien mot Aursunden siden jeg ikke hadde gått den før. Jeg hadde ikke tenkt meg helt ned til Aursunden, så jeg snudde idet stien begynte å tippe ned. Jeg hadde ikke tatt med verken kaffe eller niste på turen, og som så ofte før angret jeg på det. Til tross for skyene var det flott turvær og en kaffekopp med utsikt over Glåmos-daføret hadde ikke vært dumt. Når skal jeg lære?? Det var uansett en velsignet deilig tur hvor jeg ikke møtte en eneste sjel etter at jeg beveget meg bort fra gruveområdet. Nydelige høstfarger preget terrenget og veide opp for en heller grå himmel.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På vei tilbake mot gamle Storwartz.

Småturer rundt hytta

Den første helgen i september var verken jeg eller været helt tipp topp, men et par småturer  ble det likevel.

img_1977

Høsten begynner å komme i fjellet. Utsikt mot øst.

Fredag ettermiddag benyttet jeg sjansen til en tur opp på Novola (960 moh) rett bakom hytta. Dersom jeg går jevnt og ikke tar noen pauser bruker jeg ca 45-50 minutter opp. 25 min opp til bua, og så 20-25 minutter videre bratt opp mot toppen.

img_1980

På vei videre etter å ha passert bua.

Denne ettermiddagen var ikke utsikten så mye å skryte av, men det var oppholdsvær og lite vind, og til tross for utmattelsessymptomer var det godt med frisk luft etter en lang uke på kontorstolen.

img_1986

Dagens utsikt mot øst fra toppen av Novola.

Lørdag våknet jeg til regnvær og slik skulle det fortsette gjennom dagen. Det var imidlertid fortsatt lite vind og greit temperatur, så jeg kledde meg regntette klær og kjørte opp i Rendalen. Der gikk jeg en runde fra pumpehuset om Rensjøen. Tok stien opp til sjøen og kjerreveien ned. Fra kjerreveien har man fin utsikt over dalføret Ålen når man nærmer seg pumpehuset og fra «oven» kunne jeg se at skodda tå tykk over dalen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rensjøen i regn.

Det regnet riktignok der jeg gikk, men det var god sikt og nydelige høstfarger. På min vei opp mot Rensjøen møtte jeg en kar på vei ned. Han kom bærende på en stor plastkasse under armen. Jeg stusset litt på det, men da han kom nærmere så jeg at kassa var full av fjellørret. Han hadde vært og trukket garn, kunne han fortelle. Det ble vel ørret til middag hos han da. Heldiggris!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Trimpost og god skilting ved Rensjøen.

Stenfjellet (973 moh)

En svipptur innom jobb etter teltturen min i Flensmarka, og vips var det helg igjen, og hyttelivet ventet. Jeg hadde lyst til å besøke Flensmarka fra en annen kant enn der jeg hadde startet teltturen min, og hva passet vel da bedre enn samtidig å få besteget en ny topp på Røroslisten over topper med PF>100 meter.

Turen startet rett nord for Langtjønna 3 km. innover på Grådalsveien. Her er det tydelig men umerket sti mellom masse steiner opp til et navnløst tjern på høyde 905 etter Julfisktjønna. Stien videre er ikke så lett å få øye på, men ved god sikt ser man Stenfjellet og kan ta sikte på det.

img_1922

Mektige fjell og frodig bjørkeskog på tur innover mot Stenfjellet.

Rett nedunder toppen står det noen master med noe «arrangement» på, og på toppen er det bygget en varde. Sola hadde endelig klart å jage skyene og utsikten fra toppen er upåklagelig. Vigelfjella troner i nordøst og rett under toppen er det masse små tjern som denne dagen lå og blinket blått innimellom all den gulgrønne mosen.

Vi hadde ikke møtt noen på turen, men fra toppen kunne vi beskue et par som kom gående med store ryggsekker og slo leir ved ett av tjernene et stykke fra toppen. Muligens kom de fra Flensjøen ut fra retningen de hadde.

img_1945

Utsikt fra toppen av Stenfjellet.

Etter kaffe og mat på toppen ville jeg bortover fjellryggen til toppen som bare en 1 meter lavere enn den vi sto på. Håpet var at jeg derfra ville kunne se inn i Flensmarka mot Flensjøen og Kamptjønnin hvor jeg hadde hatt leir bare et par dager tidligere. Stenfjellet har en bred rygg, så jeg måtte bevege meg ned fra høyde 972 og mot kanten av ryggen før jeg fikk se innover dit jeg ville. Flenskampan ruver godt også fra denne kanten, og jeg kunne se plassen mellom de to Kamptjønnene hvor jeg hadde hatt teltet mitt. Artig å oppleve Flensmarka fra en annen kant!

img_1957

Utsikt mot den høyeste toppen på vei mot topp 2 på Stenfjellet.

Returen gikk samme vei som vi kom opp. Totalt 11.4 km. på tur i fint sensommervær.

img_1955

Mot Flenskampan og Flensjøen. Kamptjønnan sees såvidt til venstre i bildet.

Turen ble gått 20. august.