Sola som forsvant i lave skyer

Sola det er snakk om er Storsola. En fjelltopp i Sylan, rett over svenskegrensa, som jeg har siklet på lenge. Værvarslene var gode for denne fredagen midt i september, men lokal morgentåke måtte jeg regne med. Og det ble det!

Etter en rolig morgen på hytta synes jeg at det så ut som om morgentåka skulle lette, så jeg satte meg i bilen og kjørte til Nedalshytta, og satset på at det ville klarne opp mens jeg gikk mot svenskegrensa.

img_1996

Høstfarger i lia ovenfor Nedalshytta.

Skydekket var relativt høyt denne dagen, men alle topper var dekket av lave skyer. Det var altså fint turvær, men toppturvær?? Njaei….. Skal jeg slite meg opp til 1728 moh vil jeg ha utsikt. Jeg er ferdig med å gå på topper bare for å kunne krysse dem av på en eller annen liste.

img_1997

Toppene på Bandaklumpen ligger i skyene.

Jeg håpet i det lengste at skyene ville lette, men nei… Etter en laaaang pause ved reingjerdet på svenskegrensa der oppstigningen til Storsola begynner, måtte jeg innse at det ikke ble noen topptur den dagen. Dessuten var kroppen fortsatt på kanten av utmattelse, så når jeg ikke ville få noen utsikt på toppen, var det like greit å la fornuften vinne.

img_2004

Reingjerdet ved svenskegrensa. Storsola er godt gjemt inni skyene.

Som plaster på såret fikk jeg se helt enormt mange reinsdyr på returen til Nedalshytta. De dukket opp i den ene flokken etter den andre. Fantastisk å være vitne til dette selv om det er tamrein.

img_2020

Ett av utallige reinsdyr jeg møtte på returen til Nedalshytta,

Legg gjerne igjen en kommentar!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s